Kommentar

Eurovision 2016: Da Europa viste fingeren til Vladimir Putin | Helene Skjeggestad

  • Helene Skjeggestad
    Helene Skjeggestad
    Korrespondent i Russland
jamala helene.jpg

Resultatet blir allerede brukt i propagandakrigen.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Eurovision skal være en upolitisk arena der land i hele Europa (og tydeligvis også Australia) møtes til en vennlig musikkonkurranse. Alle vet at det ikke er slik det fungerer.

Det er skrevet avhandlinger og bøker om hvordan ulike land stemmer politisk etter naboskap og allianser.

Annerledes vinner

Gårsdagens vinner, ukrainske Jamala og hennes låt 1944 var riktignok anerkjent som en real underdog i forkant. Hun lå høyt på oddslistene, og gjorde seg markert med en svært følelsesmessig opptreden i semifinalen.

I en skog av låter med høyt tempo og glatte artister, fremsto Jamala som inderligheten selv. Hun skilte seg ut, ingen tvil om det.

Nyhetssak om vinneren:

Les også

Til topps med dramatisk ballade

Historiske linjer

Selv om Jamala gjorde en god jobb, så var det likevel det storpolitiske spillet som kommer til å bli husket etter Eurovision-finalen lørdag.

Det var ikke slik at Russland ikke mottok stemmer, tvert i mot. De fikk flest stemmer av folkestemmene. Men det var Ukraina som til slutt stakk av med seieren, mye på grunn av jurystemmene.

Konflikten mellom Russland og Ukraina strekker seg langt tilbake i tid. Denne gang stanser vi i 1944, deretter i 2014.

I 1944 deporterte Stalin Krim-tatarene fra Krim-halvøya og Ukraina til Asia. På 1980-tallet fikk de flytte tilbake.

Les mer om situasjonen for Krim-tatarene:

Les også

Stalin deporterte krimtatarene og halve befolkningen døde. Nå utsettes de igjen for forfølgelse, kidnappinger og trakassering.

Situasjonen for Krim-tatarene er imidlertid igjen kritisk etter at Russland annekterte Krim-halvøya i 2014.

En underdekket krig

Annekteringen kom etter et folkelig opprør i den ukrainske hovedstaden Kiev vinteren 2014. Russland mener at opprøret, som kastet den sittende presidenten Viktor Janukovitsj, var et kupp og en ulovlig maktovertagelse.

Etter annekteringen av Krim-halvøya har Russland også indirekte og direkte støttet opprøret øst i Ukraina.

Landet er nå i praksis delt gjennom en blodig krig som har tatt livet av tusenvis av mennesker og sendt desto flere på flukt.

I kulissene diskuteres det hele tiden mulige løsninger på konflikten, men krigen får stadig mindre oppmerksomhet.

En langfinger

Da Europa i går sendte Ukraina ikke bare forbi Russland på resultatlisten, men også til seier, er det et sterkt signal om at situasjonen i Ukraina ikke er glemt. Det er også en real langfinger til et Russland som tar sangkonkurransen på det største alvor.

Guri Idsø Idsø Viken, skribent og initiativtager til Norges største fansted for Eurovision, Good Evening Europe, skriver om det politiske Eurovision:

Les også

- Eurovision er en politisk vits

Det kan kanskje virke paradoksalt at et land som Russland, som dyrker tradisjonelle verdier, der homofile blir diskriminert og truet på livet, og der presidenten regelmessig lar seg fotografere som alfahann, har lagt sin elsk på en konkurranse kjent for paljetter og vindmaskin.

Å bli sett

Men Eurovision er big business i Russland. Det er en ørliten del av Putins ønske om å gjøre Russland til spiller på den internasjonale arenaen igjen. Det handler om å bli sett – og respektert.

Det handler rett og slett om å gjøre Europa bedre enn Europa selv.

Derfor var Vladimir Putin personlig til stede da Moskva var vertskap i 2009. Derfor reagerte utenriksminister Sergej Lavrov personlig da Russland mente seg snytt for stemmer fra Aserbajdsjan i 2013.

Og derfor har de satset som aldri før på at årets bidrag fra Sergej Lazarev skulle gå av med seieren.

Reaksjoner

De umiddelbare reaksjonene på lørdagens resultatet bar også preg av en såret nasjon. Russia Today gikk rett til konspirasjonene:

Medlem av Dumaen, Elena Drapeko, mener at Russlands tap skyldes informasjonskrigen og en generell demonisering av landet.

Reaksjonene fra Europa lot heller ikke vente på seg. Den amerikanske popartisten Justin Timberlake opptrådte i pausen på Eurovision. Han er blant annet kjent for sangen Cry me a rive r. Det tok ikke lang tid før Twitter eksploderte med artige ordspill av typen:

Vil bli brukt i propagandakrigen

Det er lett å trekke på skuldrene av de russiske konspirasjonsteoriene og de morsomme ordspillene. Men det ligger et større alvor her.

Situasjonen i Ukraina er uholdbar på alle måter, og det er svært gledelig at dette nå kommer frem i lyset.

Det er unektelig også noe tilfredsstillende i at Ukraina, som alltid har vært lillebror til Russland, og som de siste årene er blitt revet i filler, reiser seg igjen og slår tilbake. Selv om det bare er en sangkonkurranse.

Samtidig, det er en informasjonskrig mellom Russland og Vesten, og gårsdagens resultat kommer til å bli brukt for det det er verdt av russiske medier. At Vesten er Russlands fiende, og er ute etter «å ta» landet.

Les Aftenpostens korrespondent i Moskva, Per Anders Johansen, om informasjonskrigen:

Les også

Slik blir vi lurt igjen og igjen om Ukraina

Symbolsk handling

Uansett hvor mye man unner Ukraina støtten og seieren, så er det vanskelig å se for seg at dette senker konfliktnivået mellom Russland og Vesten. For ikke å snakke om det trøblete forholdet mellom Ukraina og Russland.

Det er ikke mulig å få Russland til «å ta til fornuft» ved å stemme frem Ukraina i en sangkonkurranse.

I verste fall gjør det situasjonen verre, men mest sannsynlig vil gårsdagen først og fremst bli husket som en symbolsk handling. Som den dagen da det ukrainske folk fikk se hvilken støtte de faktisk har i Europa, og som den dagen Eurovision-tilhengerne viste fingeren til Vladimir Putin.

Twitter: @Heleneskjegg

Følg meg også på Snapchat: Skjeggesnap

Mer fra samme kommentator? Da kan du lese disse:

Les også

  1. Hvorfor så redd, Putin? | Helene Skjeggestad

  2. Det er ikke bare et maktvakuum i Syria. Det er også et sannhetsvakuum.

  3. Har du helt glemt krigen mot IS, Putin?

  4. I kampen for de undertrykte jentene, må vi ikke glemme de rampete guttene

  5. Til deg som undrer og ikke har alle svar. Vi må kreve plass i innvandringsdebatten.

  6. Fire ubehagelige spørsmål om innvandring

Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kultur
  2. Vladimir Putin
  3. Ukraina
  4. Europa
  5. Eurovision Song Contest
  6. Russland