«Religion er roten til alt ondt», påstås det innimellom.
Men påstanden er i nærheten av å være helt meningsløs. For religion kan være så mangt. Det kan omfatte pasifistiske buddhistiske munker, islamistiske jihadister eller kristne misjonsleger i Afrika. Hva i alle dager skal få oss til å sette alle disse — og milliarder av mennesker - i samme bås?
Selv er jeg kristen. Men jeg er på ingen måte klar til å forsvare alle former for religion, eller alle religiøse mennesker. Tvert imot: Jeg ønsker mye religionskritikk velkommen. Ikke minst fordi Jesus selv var usedvanlig skarp mot religiøsitet på avveier.
Vakre graver
Jesus var ingen puddel. Når han kritiserte fariseerne, de religiøse lederne i Israel for to tusen år siden, var han knallhard:
«Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere ligner hvitkalkede graver. Utvendig er de vakre å se på, men innvendig er de fulle av dødningebein og all slags urenhet. Slik er det også med dere: Utvendig, i folks øyne, ser dere rettferdige ut, men innvendig er dere fulle av hykleri og urett». (Matt 23,27-28).Jesus nøyde seg ikke med å ta et oppgjør med selvgodhet. Han kritiserte også overdreven åndelighet, mennesker som «holder lange bønner for syns skyld»(Matt 23,14). Han reagerte på overdreven strenghet knyttet til sabbaten, den tids hviledag og slo fast at det er «tillatt å gjøre godt på sabbaten.» (Matt 12,12).
Dessuten var Jesus svært kritisk til religiøsitet som gjorde småting til det virkelig viktige: «Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer det som veier mer i loven: rettferdighet, barmhjertighet og troskap. Det ene burde gjøres og det andre ikke forsømmes» (Matt 23,23).
Jesu kritikk av usunn religiøsitet er viktig. Og jeg må innrømme at den til tider treffer meg. Hvem av oss står ikke i fare for å hykle, for å være overdrevent opptatt av hvordan vi fremstår? Dessuten kan jeg lett bli mer opptatt av småting og bagateller enn av å elske min neste.
Fells målestokk
Norske fellesverdier bygger i stor grad på spesifikt kristne verdier. Men det finnes alternativer. En av verdens mest kjente ateister, filosofen Friedrich Nietzsche, var sterkt kritisk til en kristen etikk som vektla hensynet til de svake. Isteden snakket han om «overmennesket» og hyllet menneskets søken etter makt.
Nietzsche mente at det egentlig ikke fantes noe som var godt og noe som var ondt. Fordi «Gud var død», måtte mennesket selv bestemme hva som var rett og galt.
Dagens norske ateister kopierer sjelden Nietzsche. Jeg synes det er fint. Hans livssyn fortjener minst like mye kritikk som en del religiøse synspunkter. For min del må gjerne ateister, humanetikere og skeptikere kopiere Jesus når de kritiserer religiøse mennesker for å være fordømmende, selvgode eller ubarmhjertige. Da er det lett å stå sammen.