Kommentar

Vladimir Putin som det andre alternativet | Helene Skjeggestad

  • Helene Skjeggestad
    Helene Skjeggestad
    Korrespondent i Russland

Foto: Ilustrasjon: Inge Grødum

Hvem har Nigel Farage, Alexis Tsipras og Benjamin Netanyahu til felles?

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

En livredd Angela Merkel. En smilende Vladimir Putin. Og den svarte labradoren Connie.

Det var ingrediensene i en mye omtalt episode fra Sotsji i 2007. Tysklands forbundskansler er nemlig redd for hunder, og selv om Putin senest i januar i år bedyret at det visste han ikke, var det liten tvil om hva Merkel mente om episoden.

Etter møtet sa hun til pressen: «Jeg forstår hvorfor han gjør dette – for å bevise at han er en mann. Russland har ingenting, ingen suksess i politikk eller økonomi. Alt de har er dette».

For nesten ti år siden var Merkels analyse riktig. I dag er situasjonen en helt annen.

Putin har pleiet frem et forhold til det tyske høyrepopulistiske partiet Alternative für Deutschland og bevart forholdet til Die Linke, det østtyske kommunistpartiets etterkommer.

  • Slik angriper Russland tyskerne: Hacking, falske nyheter og forbindelser til ytre høyre

Så er det selvfølgelig mulig å diskutere hvor dypt støtten stikker. Like fullt: Russland har ikke lenger «ingenting».

Putin har klart å bli en indirekte spiller i tysk politikk, midt i hjertet av Europa.

Fra den senere mye omtalte seansen i Putins residens i Sotsji i 2007. Foto: FABRIZIO BENSCH / X00320

Inn i Brexit

Men det stopper ikke i Tyskland. Det nyeste eksempelet på Putin som alternativ er hentet fra denne uken, signert lederen for det EU-kritiske og høyrepopulistiske Selvstendighetspartiet i Storbritannia (UKIP), Nigel Farage:

«Vladimir Putin oppførte seg langt mer «statsmannsaktig» under Brexit-kampanjen enn USAs president Barack Obama», sa han til Fox News tidligere i uken.

Obama ba som kjent britene om å stemme for å bli i EU, noe som falt UKIP-lederen og den svorne Brexit-tilhenger Farage tungt for brystet.

Sitatet er også interessant i en helt annen sammenheng.

Nemlig hvem han mener det er naturlig å sammenligne Obama med. Hvem som representerer «alternativet».

Til høyre og venstre

Tendensen er tydelig over hele Europa. Høyrepopulistiske partier som UKIP i Storbritannia, Frankrikes Front National og Ungarns Jobbik har alle uttrykt støtte til Russland. I Ungarn er også statsminister Viktor Orbán kjent for å pleie et forhold til Vladimir Putin, og de siste årene har de to landene inngått samarbeid på en rekke områder.

(Kommentaren fortsetter under illustrasjonen)

Foto: Inge Grødum

Men det er ikke bare Europas høyreside som ser østover.

En skal ikke lenger tilbake til mai i år for å se Putin sammen med Alexis Tsipras, statsminister i Hellas og leder for venstrepartiet Syriza. Også det spanske venstreorienterte partiet Podemos har flørtet med den store bjørnen i øst.

Putin har skapt en bisarr trekant av støtte mellom seg selv og den ekstreme høyresiden og venstrepopulister i Europa. Som et alternativ til det overnasjonale EU og elitistiske politikere som tror de vet best.

Ikke nødvendigvis som et alternativ som tilsier et ønske om å kopiere styreformen. Men at Russland, gjennom sin klare kritikk av Europa og USA, benyttes som et symbol på og pressmiddel om at det finnes en annen vei.

Som alternativ i Midtøsten

Det stopper ikke i Europa. I løpet av det siste året har Israels statsminister Benjamin Netanyahu og Putin møttes fire ganger. Obama og Netanyahu har til sammenligning møttes én gang.

Putin er på frierferd i Midtøsten. Han har åpnet det som er en ganske tom lommebok, og vil nå betale pensjon til flere titusener russiske jøder som emigrerte fra Sovjetunionen før 1992. Det er populært i Israel.

Samtidig har den russiske presidenten startet en prosess for å få i gang fredsprosessen i Midtøsten.

Initiativet har like dårlige odds som tidligere forsøk – for ikke å si enda dårligere – men Putin er opptatt av å presentere seg som en seriøs internasjonal spiller og som noen som får det til der USA svikter.

Det er samme oppskrift som er forsøkt i krigen i Syria. Med en klar støtte til Syrias president Bashar al-Assad, skjer det ingenting i Syria-prosessen uten at Putin har noe han skulle ha sagt.

Dårlig alternativ

Putins modell for Russland er en svært dårlig modell. For venstresiden bør de russiske menneskerettighetsbruddene avskrekke. For nasjonalistene på høyresiden, som tror på en sterk nasjonalstat, bør det være mildt sagt avskrekkende at et annet land – her representert ved Russland – opptrer som en spiller i et lands innenrikspolitikk.

Men i brytningstider selges prinsipper på billigsalg.

Sparepolitikk er tydeligvis verre enn menneskerettighetsbrudd. EU-hat veier tyngre enn behovet for felles løsninger. Trusselen fra Den islamske staten anses som mer prekær enn terrorhandlingene fra Assad-regimet.

Putin trenger ikke lenger noen svart labrador for å skremme verdens ledere. Hans gjentakende messing om nasjonens suverenitet og krasse kritikk av både USA og EU har gjort at stadig flere ser østover for et alternativ.

helene@aftenposten.no

Snapchat: Skjeggesnap

Er du interessert i flere saker av samme kommentator? Her er et utvalg:

Les også

  1. Har vi tilgitt Russland nå? | Helene Skjeggestad

  2. Det Russland vi elsker å hate | Helene Skjeggestad

  3. Vladimir Putins Syria-bløff | Helene Skjeggestad

  4. Derfor håper Putin at IS ikke står bak flykræsjet | Helene Skjeggestad

  5. Hvorfor så redd, Putin? | Helene Skjeggestad

  6. Eurovision 2016: Da Europa viste fingeren til Vladimir Putin | Helene Skjeggestad

Les mer om

  1. Vladimir Putin
  2. Alexis Tsipras
  3. Benjamin Netanyahu
  4. Angela Merkel
  5. Russland
  6. Europa
  7. Tyskland