Kommentar

Kina tar ikke land, de bygger det

  • Reidun J. Samuelsen
    Journalist i utenriksredaksjonen

Den 3000 meter lange flystripen kan sees til venstre på dette bildet, som er tatt 21. mai. Kinesiske fartøyer ligger tett rundt revet Brennende kors, som er en del av de omstridte Spratly-øyene i Sør-Kinahavet. Både Kina, Vietnam, Taiwan, Malaysia, Brunei og Filippinene gjør krav på området. FOTO: REUTERS/NTB SCANPIX

Mange knauser små. Den siste styrkeprøven mellom Kina og USA pågår nå i Sør-Kinahavet.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

For halvannet år siden var det bare et rev i Sør-Kinahavet. Nå er revet Brennende kors forvandlet til en øy med egen flystripe der det kan lande jagerfly.

Kina kan utestenge amerikanske militærfartøy fra store deler av Sør-Kinahavet

Kinesiske mudringsfartøyer har pumpet sand opp på rev og holmer. Knauser, som knapt har vært synlige på havoverflaten, er blitt til landområder som Kina kan kreve eierskap til. På 18 måneder har Kina skaffet seg 8 kvadratkilometer strategisk plassert territorium.

USAs forsvarsminister, Ash Carter, krevde nylig at Kina stanser byggevirksomheten på de omstridte Spratly-øyene.

- Alt vi gjør i Sør-Kinahavet er innenfor kinesisk suverenitet og er både rettferdig, legitimt og rimelig, lød svaret fra Kinas admiral Sun.

Med andre ord: Ligg unna!

U-svingen

Tigerstredet, Oksebergøya, Melonskalløya, Ytre ensomhets øy — fra 2008 til 2013 gjennomførte Kina en navnekampanje der over 1600 øyer i Sør-Kinahavet fikk et navn. Kinesiske myndigheter mener landet har eiendomsretten til mer enn 7300 av øyene, og da skader det ikke å gi de små flekkene i havet en identitet.

De ubebodde knausene i seg selv er lite verdt, men det er knyttet rettigheter og prestisje til øyene. Den som får eiendomsretten, får tilgang til fiske, olje og gass i en omkransende sone på 12 sjømil, ifølge FNs havrettstraktat. I tillegg vil nasjonen ha mulighet til å kreve utvidede økonomiske soner i et av verdens travleste skipsfartsområder.

Kina insisterer på at de har krav på over 90 prosent av Sør-Kinahavet. De siste årene er gamle kart med den karakteristiske U-linjen hentet frem. Toppen av U-en er Fastlands-Kina, U-svingen fortsetter nedover i Sør-Kinahavet, og nærmest slurper med seg alt som ligger der av løse øyer, rev og skjær.

Stater som ligger langt nærmere de omstridte øyene, som Taiwan, Malaysia, Vietnam, Brunei og Filippinene, har protestert heftig mot at Kina tar seg til rette der de territorielle konfliktene på ingen måte er avgjort. Foreløpig til ingen nytte.

«Kina er et stort land, de andre landene er små land», svarte den kinesiske utenriksministeren i 2010 på spørsmål om hvem som skal kontrollere Sør-Kinahavet.

Uttalelsen falt under et møte i Forbundet av sørasiatiske stater ( ASEAN ), og de fleste avfeide det som en diplomatisk bommert. Antagelig var han bare ærlig.

Stenger amerikanerne ute

Ingen vet hva Kina skal bruke de nyskapte øyene til, men det er ingen hemmelighet at de kan ha militær betydning i et viktig havområde.

De siste årene har USA økt sitt militære nærvær i regionen. USA har tette allierte i land som Japan, Sør-Korea og Filippinene, og amerikanerne patruljerer jevnlig farvannet i Sør-Kinahavet. Kina har på sin side mangedoblet forsvarsbudsjettet, bygget nye ubåter samt anskaffet det første av flere hangarskip. Fokus er flyttet fra hæren til marinen og luftforsvaret.

Fortsatt er USA klart overlegent Kina militært. Samtidig er det bare disse to statene som er mektige nok til virkelige å kunne utfordre hverandre.

Internasjonale avtaler klargjør at militærfartøy på fredelige oppdrag fritt skal kunne passere innenfor et annet lands økonomiske sone. Kina har en strengere praksis, og den amerikanske marinen kan i fremtiden bli nektet å gå for tett på de nye, kinesiske øyene.

Selv om ikke øyer som Brennende kors skulle bli anerkjent som kinesisk av internasjonale myndigheter, kan Kina opptre som om de er det og dermed stenge amerikanske militærfartøyer ute fra store deler av Sør-Kinahavet.

Amerikanerne frykter samtidig en flyforbudssone. I slutten av mai fikk et militært overvåkingsfly beskjed om å komme seg ut av luftrommet over Spratly-øyene. Journalister fra CNN var om bord for å filme øybyggingen da den kinesiske marinen åtte ganger ba amerikanerne om å skifte kurs.

Beijing = Moskva?

Det er ingen tvil om at Beijing hever seg over internasjonale regler og normer for godt naboskap når de tar seg til rette i Sør-Kinahavet. Men kan det sammenlignes med Russlands annektering av Krim og herjinger i Øst-Ukraina?

Amerikanerne mener så. En uttalelse fra viseutenriksminister Antony Blinken har skjerpet klimaet mellom de to supermaktene.

«Vi er vitner til at aktører egenrådig og ved hjelp av makt forandrer status quo», sa Blinken nylig, og viste til hendelser både i Øst-Ukraina og i Sør-Kinahavet. Dette er en trussel mot fred og stabilitet, la han til.

Det er ikke ulovlig å gjenvinne tapt territorium, enten det er til lands eller vanns, svarer det kinesiske nyhetsbyrået Xinhua og siterer en ekspert på området:

Hva kan USA gjøre for å stanse oss?

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Internasjonal dom: Kina har krenket filippinsk suverenitet

  2. VERDEN

    Kina advarer USA, viser muskler før internasjonal dom om Sør-Kinahavet

  3. VERDEN

    Filippinenes president beordrer okkupasjon av omstridte øyer i Sør-Kinahavet

  4. VERDEN

    Amerikanske eksperter: Kina installerer våpensystemer på omstridte øyer

  5. VERDEN

    Kina og USA i ordkrig om nye raketter på omstridte holmer

  6. VERDEN

    Derfor trekker USA tilbake Kinas invitasjon til verdens største marineøvelse