Kommentar

I Oslo kan du spise mat fra hele verden, men den gode norske maten må du lete lenge etter

  • Knut Olav Åmås
    Knut Olav Åmås
    Spaltist

Raspeballer får du bant annet på Kaffistova Foto: Monica Strømdahl

Hvorfor er det så vanskelig å få tak i god norsk hverdagsmat når du skal spise ute i Oslo?

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

På kafeer, restauranter og andre spisesteder kan jeg kan velge i hele verdens mat – minus Norge. Hvorfor er det sånn? Det er ikke slik i noen andre europeiske hovedsteder jeg har vært i. De dyrker sitt eget lands enkle retter, i tillegg til alt utenfra.

Oslo er blitt en førsteklasses mat- og restaurantby. En utrolig utvikling har skjedd på et par tiår, i kvalitet og kvantitet. De beste restaurantene i Oslo er blant Europas fineste. Og du kan få all verdens mat i Oslo, ikke minst alt du kan ønske deg av fransk, italiensk, spansk, mexicansk, kinesisk, indisk, pakistansk, thailandsk, japansk og mat fra hele Midtøsten-regionen.

Du får herlige burgere og himmelsk pizza på massevis av spisesteder. Førsteklasses vegansk og vegetariansk øker også i volum og kvalitet. Du finner nepalsk mat i Bygdøy allé og koreansk i Pilestredet, peruansk i Parkveien og etiopisk i Møllergaten.

Enkelt og godt

Knut Olav Åmås Foto: AFTENPOSTEN

Men én ting mangler altså i alt dette herlige nye, globale matmangfoldet: Norsk mat, hverdagsmat, tradisjonsmat. Ganske enkelt, men veldig godt. Jeg tør nesten ikke skrive det, men jeg tenker på kokt torsk med gulrøtter og poteter, fiskekaker i brun saus, fiskeboller i hvit saus, kjøttkaker med ertestuing og tyttebær, betasuppe og lapskaus, grøt av mange slag og raspeballer. Med mer. Mye mer.

Kjedelig og traust? Det kan all mat være. Men det blir veldig godt når det er laget fra bunnen av med gode råvarer, talent og det lille ekstra. Norsk mat har fått et oppsving ellers i landet, i form av lokal og kortreist mat og en oppsiktsvekkende blomstring i produksjonen av norske pølser, smør og mer, av skyhøy kvalitet.

Stor guide: Her er våre norske favoritter

Sjeldne unntak

Ville du spist fiskeboller på restaurant, eller er det mat du heller lager hjemme? Foto: Jon Hauge

Restauranthovedstaden Oslo har imidlertid ikke oppdaget norsk mat ennå, eller rettere sagt oppdaget den igjen, etter at den ble fortrengt som kjedelig for noen tiår siden. Selvsagt, det finnes steder, det eksisterer unntak sentralt i Oslo, som Kaffistova, Engebret, Dovrehallen, Schröder, Kafé Oslo, Smalhans og Lofotstua. Men det er en veldig liten andel sammenlignet med et tusentall andre spisesteder bare i hovedstaden.

All verdens mat serveres i Oslo, men de som har norsk mat som spesialitet og hovedsatsing er veldig sjeldne unntak. Og jeg tenker ikke på nordisk eller skandinavisk kjøkken generelt, det som er blitt så trendy internasjonalt. Nei, jeg tenker ganske enkelt på norsk tradisjonsmat og hverdagsmat. Den som de fleste som har vokst opp i Norge kjenner så godt.

Hvorfor er den blitt mer eksotisk i dag enn de mest fjerntliggende kjøkken og smaker? Synes bransjen at norsk mat er for bondsk og banal? Tror de vi er lei av den etter å ha vokst opp med den i et par tiår? Mange er langtfra lei, og vil gjerne spise vanlig norsk mat ute en gang iblant, hvis bare litt flere steder hadde gjort det til en spesialitet og dyrket det skikkelig godt.

Kjøttkaker er norsk husmannskost. Foto: Trygve Indrelid

Krevende og dyrt

Nja, norsk mat er adskillig mer krevende å lage enn du tror, innvender en fremragende kokk jeg kjenner, medeier av flere populære restauranter i Oslo. Raspeballer tar mye tid og må prises høyt. Og det blir uansett ikke så veldig krevende matkunst selv om kokken lykkes i å lage tradisjonsmat med en egen vri, forklarer han.

Jeg ser poengene. Men mat er vanligvis ikke kunst, det er håndverk. Jeg er overbevist om at det finnes et marked for norsk mat, både blant turister og blant Oslo-folk selv. Mellom alt av pasta, pizza, burgere og salater på hvert hjørne, i hver gate.

Når kule Smalhans på St. Hanshaugen en sjelden gang imellom serverer raspeballer og annonserer det på forhånd som en begivenhet, blir det stappfullt med en gang. Jeg har forgjeves prøvd å få bord.

Hele verdens mat i Norge – ja takk. Men gjerne litt mer norsk mat også, som et alternativ. Det vil faktisk føles eksotisk og annerledes.

Les mer om

  1. Restaurant
  2. Knut Olav Åmås
  3. Oslo
  4. Mat og drikke