Kommentar

Nei, obligatorisk vaksine er ikke tvangsmedisinering. Og ja: Nå er det på tide å innføre det. | Ingeborg Senneset

  • Ingeborg Senneset
    Ingeborg Senneset
    Journalist

Et påbud vil for mange lyde som tvang, og ordet «tvangsmedisinering» dukker opp i diskusjonene om å fjerne frivilligheten. Men akkurat som vi ikke snakker om statlig beltelegging når det gjelder bilbeltepåbud, burde kanskje det å få livsviktige vaksiner kanskje heller sies å være en del av barns rettigheter enn foreldres påbud, mener kommentarforfatteren. Foto: Lise Åserud/NTB Scanpix

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Andelen vaksinerte i Oslo har sunket, fra 93 til 92 prosent fra 2012 til 2013. På bakgrunn av dette tok Aps ordførerkandidat i Oslo, Tone Tellevik Dahl, i Aftenposten 20. februar til orde for å vurdere et vaksinepåbud. Partisekretær Raymond Johansen støttet Dahl på sin Facebook-side, hvor han skrev at det er «skremmende at færre foreldre i Oslo lar barna sine vaksineres enn i resten av landet».

Jeg har tvilt meg frem til at et påbud er riktig.

Ikke fordi situasjonen er akutt i dag, for det er den ikke – men for at den ikke skal bli det.

Et vaksinetrett folk trenger kanskje en vekker

Årsakene til ikke å vaksinere varierer. Det kan, men det behøver ikke, å ligge overtro eller konspirasjonstenkning bak.

Overlege Øystein Riise ved Folkehelseinstituttet sier til VG at vaksinemotivasjonen hos norske foreldre kan bli redusert når barnesykdommene dør ut.

Riise kaller det treffende nok «vaksinetretthet» — at foreldre ikke lenger ser poenget med å vaksinere barna sine mot en sykdom som er utryddet.

Kan et påbud vekke oss før det blir for farlig?

Påbud kan motvirke kortslutningen ikke påbudt = ikke farlig

Lover er ikke bare til for å muliggjøre straff. Det at barnet ditt møter sosiale sanksjoner, eller i verste fall blir syk eller smitter et annet barn med potensielt dødelig sykdom, ville være straff nok i seg selv. Lovers normative virkning er viktigere, og her hele hensikten.

Foto: Inge Grødum

Flere som ikke har ønsket, tørret eller villet at barna deres skal få vaksine har påpekt at det er et frivillig tilbud. Dermed har de ment at sykdommene vaksinene er ment å beskytte mot neppe kan være så farlige. Målt opp mot de bivirkningene noen frykter, kan kortslutningen bli at risikoen ved å ta vaksinene er større enn risikoen ved å la være.

Å gjøre vaksinene påbudt vil være å ta de som bruker dette argumentet på alvor.

Språk er makt, og ordet tvangsmedisinering skader debatten

Noen frykter bivirkninger, akkurat som noen frykter skade av å bruke bilbelte. Det siste har likevel vi påbudt ved lov, av den enkle grunn at det er langt farligere å kjøre i bil uten belte enn med. Dette massive inngrepet i folks liv – et påbud om å sitte fast inne i sin egen bil – blir likevel ikke omtalt som «statlig beltelegging».

Et påbud vil for mange lyde som tvang, og ordet «tvangsmedisinering» dukker opp i diskusjonene om å fjerne frivilligheten. Det er mye makt i ord, og tvangsvaksinering høres ganske Frankenstein ut.

Men akkurat som vi ikke snakker om statlig beltelegging, burde kanskje det å få livsviktige vaksiner kanskje heller sies å være en del av barns rettigheter enn foreldres påbud.

Folk og forskere er ikke på linje, og gapet øker

Ifølge Pew Research er det langt flere forskere (86%) enn andre (68%) som mener at vaksine for barn (MMR og polio) bør være obligatorisk.

Andelen forskere som mener barnevaksinene ikke skal være valgfrie har økt fra 82 til 86 prosent fra 2009 til i dag. Mulig de ikke er like vaksinetrette som andre.

Hvorfor påby, når det allerede er så god oppslutning? Fordi føre var.

Smitteverndirektør John-Arne Røttingen ved Folkehelseinstituttet (FHI) ønsker ikke påbud. Røttingen mener at «erfaringene i Norge er at de fleste velger å vaksinere barna sine. Det vil være viktig fortsatt å oppnå dette gjennom gode og åpne diskusjoner når debattene om vaksiner kommer med jevne mellomrom».

Kanskje er oppslutningen om barnevaksinasjonsprogrammet så bra i Norge at et påbud er unødvendig. Men argumentet holder bare dersom vi kunne være sikre på at oppslutningen vil holde seg stabil eller øke.

Det vet vi ikke, og det motsatte kan skje, med fatale konsekvenser.

For ti år siden gikk ifølge NRKs Folkeopplysningen vaksinasjonsdekningen noen steder i Norge tilbake til 50 prosent. Bakgrunnen var et TV 2-program som viderebrakte den senere fullstendig diskrediterte forskeren Andrew Wakefields påstader om vaksiner og autisme.

Vi trenger heller ikke å gå ti år tilbake: I USA var meslinger utryddet. I dag er sykdommen tilbake.

Twitter:@Ingeborgborg

Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

  1. Les også

    - Det som har skjedd i USA er peanuts mot det vi har i Europa

  2. Les også

    Slik fungerer vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet

  3. Les også

    Dag Viljen Poleszynski svarer John Færseth: Usaklig om vaksineskepsis

  4. Les også

    Aftenposten mener: Vaksinemotstand må møtes med informasjon

Les mer om

  1. Kultur
  2. Vaksine

Relevante artikler

  1. NORGE

    To barn fra Oslo og en helsearbeider smittet av meslinger

  2. NORGE

    Dramatisk effekt av vaksine mot diaré og oppkast.Sykdommen nærmest borte.

  3. KOMMENTAR

    «Ja, kjære vaksinefrykter, jeg har fått kjenne bivirkninger på kroppen»

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Italia trenger en vaksine mot dårskap

  5. NORGE

    Slik vet du om du er immun mot meslinger

  6. KRONIKK

    Vi kan forebygge meslinger med frivillig vaksinasjon. 96 prosent av toåringer er vaksinert.