Høyre/Frp-regjeringen gjør det lett for seg selv

Erna Solberg utfordret ofte den rødgrønne regjeringens gjennomføringskraft. Nå må hun selv levere.

Minimalt med kutt, maksimalt med oljepenger. Milliardene avgjør ikke den blå regjeringens suksess.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

«Visjonsløst» var en karakteristikk som gikk igjen da den daværende opposisjonen skulle karakterisere Stoltenberg-regjeringens statsbudsjett i forrige periode. Nå er det Høyre og Frp som skal vise frem visjoner i sitt første hjemmesnekrede budsjett. Ingen kommer i havn med visjoner på ett år, gjennom ett budsjett. I så fall er det ikke mye til visjoner å skryte av. Men visjonene må vises igjen i budsjettet etter ett år, slik at vi kan danne oss et bilde av hvor vi er på vei.

Ingen kommer i havn med visjoner på ett år, gjennom ett budsjett.

Det meste er bundet opp

De aller fleste av de 1200 milliardene er bundet opp i utgifter ingen norsk regjering klarer å endre på ett budsjettår. Det nye handlingsrommet utgjør bare noen skarve prosent av budsjettet. Dermed må vi se på mer enn bare rene bevilgninger for å ane sporen til et annet Norge.

Kommunereform og lærerløft, skolesatsing og forenkling. Rus— og psykiatrisatsing. Alt kan endre Norge litt, men gjennomføringen avgjør hvor mye. I 2017 skal Solbergs regjering gå til valg og vise at det virket.

Da må Norge være litt annerledes, litt bedre - og svært mye bedre rustet for en fremtid uten oljen.

Per i dag aner vi ikke om regjeringen vil lykkes, og all erfaring tilsier at bevilgninger alene på ingen måte avgjør graden av suksess.

Smått med prioritering

Men dette er milliardenes uke, og vi må jakte på blå signaler i den omfangsrike bunken av budsjettdokumenter som vi ble kjent med onsdag.

Mange av oss var spente på kuttlisten, og med god grunn .

Erna Solberg lovet velgerne at den nye regjeringen skal prioritere tydeligere. På de fleste områder betyr det at en satsing et sted utløser kutt et annet sted, noe som på ingen måte har vært normen i norske statsbudsjett i nyere tid.

Det er det heller ikke med den blå regjeringen, skulle det vise seg. Heller ikke den dekker inn sine satsinger med kutt. Skattekutt og ekstrapenger til vei finansieres i hovedsak med oljepenger.

Heller ikke den blå regjeringen dekker inn sine satsinger med kutt.

Litt effektivisering

Ikke for det. Regjeringen lover å jobbe for at satsinger og kutt skal henge bedre sammen etter hvert, og det er nytt og blått. Men det er et stykke igjen å gå når effektiviseringen av byråkratiet er estimert til å hente inn skarve 1,4 milliarder kroner det første året.

De øvrige kuttene er så små at de fremstår mer som forhandlingsutspill før rundene med KrF og Venstre enn politisk retningsskifte. Regjeringen ligner til forveksling en helt vanlig, norsk regjering, som øker så å si samtlige budsjetter jevnt og trutt.

Skattekutt med uklart resultat

Regjeringen har lovet å prioritere forskning og skatteletter for å stimulere til vekst og utvikling av nye arbeidsplasser. Forskningen kan alle slutte seg til, men lettelsene i formueskatt er kontroversielt. Utfordringen for Solberg og Jensen er å bevise at akkurat de skattekuttene faktisk ender opp i nye arbeidsplasser i andre enden, aller helst allerede neste år. Skattekuttene kommer ikke til å endre mye for mange, men det er sterkt retorisk kraft i dem. Utløser de ikke flere arbeidsplasser og investeringer, ender kuttene som knaggen som viser frem et annet trekk ved det blå samfunnet; økte forskjeller.

Skattekuttene kommer ikke til å endre mye for mange, men det er sterkt retorisk kraft i dem.

Gjennomføringskraft neste

Det blå budsjettet fortjener ikke dommen "visjonsløst". Men skal velgere flest merke de blå i form av mer enn noen greie avgiftskutt, kreves det en gjennomføringskraft vi ikke kan måle ennå. Bevilgninger er ikke ensbetydende med gjennomføring.