Kommentar

Viten i sterk medvind

  • Knut Olav Åmås
    kultur-, debatt- og forskningsredaktør

I Science Museums "Making the modern world"-galleri får du et levende inntrykk av hvordan vitenskap og teknologi preger hele vårt samfunn i dag. Foto: Knut Olav Åmås

Vitensentrene har suksess blant barn og unge, mens andre museer sliter. Det skyldes at de førstnevnte er så gode til å formidle kunnskap.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

For noen dager siden var jeg i London og besøkte to av de mest populære vitenmuseer som finnes i dag – British Museum og Science Museum.

De beste norske vitensentrene og -museene har lært av dem. Lært å presentere og fascinere med kunnskap om ideene og kreftene som har formet vår tid.

Knut Olav Åmås er Aftenpostens redaktør for kultur, debatt og forskning. Foto: Signe Dons

British Museum i Bloomsbury er en tiltrekkende miks av et enormt gjenstandsmuseum kombinert med midlertidige temautstillinger som tar alle teknologiske virkemidler i bruk.

Byene som asken forseglet

I et par uker til vises det som må være en av tidenes største utstillinger om vulkanen Vesuvs utbrudd i år 79 etter Kristus. Det begravde de to byene Pompeii og Herculaneum i Italia under tonnevis med aske og så å si forseglet dem. Derfor er byene så enestående godt bevart helt fra starten av vår sivilisasjon

Utstillingen gir nesten en følelse av å bli satt 2000 år tilbake i tid, av å gå omkring i gatene, blant kunstverkene, inn og ut av bruksrommene. Føle hverdagslivet i oldtiden og leve seg inn i hvordan menneskene hadde det i de to byene: Hva drev de med, hva tenkte de på?

Kunnskapen som skapte vår tid

Science Museum i Kensington i London er det mest fascinerende vitenmuseum jeg kjenner til. Det forteller de siste århundrenes vitenskapelige og teknologiske historie, fra hvordan dampmaskiner skapte den industrielle revolusjon til den mer jordnære historie om alle gjenstandene som utgjør et vanlig hjem.

Les også

- Olav Thon og Øystein Stray Spetalens tvilsomme råd

Det er sterkt å stå foran Robert Stephensons pionérlokomotiv "Rocket" fra 1829, den første penicillinet oppdaget av Alexander Fleming i mellomkrigstiden eller kommandokapselen fra måneraketten "Apollo 10", som tok noen av de legendariske bildene av jordkloden sett fra verdensrommet.I tillegg til gjenstandene har Science Museum utrolige 3D-show og simulatorer: Hvordan er det å lande på Månen, hvordan føles det å være på store havdyp?

1000 forskningsarrangementer

Onsdag i denne uken starter Forskningsdagene i Norge. De varer i 12 dager og byr på 1000 arrangementer rundt omkring i landet. Målet er å presentere vitenskap "på utradisjonelle måter for folk flest". Alle landets fremste kunnskapsinstitusjoner står bak.

Forskningsdagene har som mål å "skape begeistring og forståelse for forskning". Det høres jo prisverdig ut. Men de bør faktisk dyrke noe annet også: Evnen til å forholde seg kritisk til vitenskap, vurdere hva som holder eller ikke, og å se på negative konsekvenser og misbruk av kunnskap. Det er helt nødvendig med slik kritikk i et avansert kunnskapssamfunn. Ellers skaper vi bare ukritiske vitenskapsdyrkere

Les også

Bli sosial, forsker!

Hovedtemaet for Forskningsdagene i år er fascinerende nok: Rett og slett "hav og vann". Vann er grunnlag for alt liv og dekker 70 prosent av klodens overflater. Et eksempel fra det store programmet: Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo spør "Liker fisk musikk?" Bakgrunnen er at det i dag er hundre ganger mer menneskeskapt lyd i havet enn for bare 50 år siden. Hvordan påvirkes fisk av all lyden?

Vitensentre i stor vekst

Mange av de åtte norske vitensentrene er aktivt involvert i Forskningsdagene. Flere nye vitensentre er åpnet de siste årene. De er nå blant de best besøkte museene i landet og øker markant samtidig som en del historiske museer opplever fall i besøkstallene. I fjor hadde vitensentrene 762 000 besøkende, ca. 60 prosent av dem er barn og unge.

Hvorfor er vitensentrene blitt en suksess, og hva har andre typer museer å lære av dem?

De er kreative i måten de presenterer kunnskap om naturvitenskap og teknologi på, de bruker hele verktøykassen av virkemidler, de skaper en mengde tilleggsarrangementer rundt utstillingene, og de engasjerer og involverer de besøkende der og da, med høy grad av interaktivitet.

De besøkende blir aktive kunnskapstilegnere mer enn passive mottagere. Læring blir opplevelse.

Kan påvirke fremtidsvalg

Å la barn og unge bli kjent med vitensentrene tror jeg kan påvirke mange til å velge realfag når de senere skal bestemme seg for en høyere utdanning. Men igjen: Det er samtidig avgjørende at de blir i stand til å forholde seg kritisk til vitenskap, som er en så mektig kraft i alle moderne samfunn.

Les også

Når forskning skaper verdier

Inspiria er et vitensenter rett ved E6 i Sarpsborg og kaller seg "en fornøyelsespark som handler om kunnskap". Konseptet er å holde like høyt tempo som på Tusenfryd, bare med den forskjell at du midt i all moroa lærer å eksperimentere selv, og blir undervist i matematikk, fysikk, biologi, kjemi eller astronomi underveis.Norsk Teknisk Museum i Oslo har to utstillinger om relaterte temaer akkurat nå. "Sultans of science" er den aller største som noe norsk vitensenter viser, og det er første gang denne vandreutstillingen om islams vitenskapshistorie blir vist i Europa. Den andre utstillingen heter "Ilm – islamsk kunnskap i kontekst". Den viser dokumenter, instrumenter, mynter, kart og bøker.

Alvorlig moro

Da norske vitensentre ble evaluert for noen få år siden, ble de sagt å holde høy internasjonal standard. Det er ganske sikkert mye de kan gjøre bedre, men ikke minst for barn og unge er de blitt viktige. Derfor anmelder vi i Aftenposten noen av dem. De fortjener å bli tatt på like stort alvor som andre utstillinger – og de når langt flere mennesker enn de fleste kunstutstillinger.

Kunnskap er ingen spøk. Den former samfunn, kultur og politikk. Men kunnskap kan likevel godt arte seg som en lek og være ren moro. Både vitensentrene og Forskningsdagene viser det.

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. REISE

    London for gjerrigknarker

  2. REISE

    Et av de rareste og mest minneverdige museene i Paris opplever du kun etter avtale

  3. KULTUR

    For over 1300 år siden forsvant to byer i havet. Se skattene som er hentet opp fra havbunnen.

  4. KRONIKK

    Musea rosemålar vikingane

  5. OSLO

    Da dette museet sto ferdig, steg besøkstallet med over én million bare den første måneden

  6. KRONIKK

    Museene som ikke tør å være modige