Kommentar

Statens penger i fornybar sektor må brukes til kommersialisering | Andreas Thorsheim

  • Andreas Thorsheim
OPT_e972e99f-fba5-6820-12ec-d47a5622ee9e_doc6oswlzhvgjk89it11v9_doc6oswtn6kp2bjbtgen48-Z8eymo7kTg.jpg

Når vi nå skal skape incentivene for grønt gründerskap, ser Norge ut til å videreføre en århundrelang praksis som råvarenasjon i tjeneste for andre.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Denne våren planlegges et av Norges største fornybarprosjekter siden utbyggingen av vannkraften. Det heter Fornybar AS og er et fond med 20 milliarder i forvaltningskapital. Det tilsvarer markedsverdien til et topp 15-selskap på Oslo Børs og er ti ganger mer enn Statoils fornybarfond. Det er en big deal.

Debatten om fondet, nylig illustrert ved et oppslag i Stavanger Aftenblad med tittelen «Bykamp om prestisjefond», dreier seg om hvor fondet skal plasseres. Det kan bli Bergen, som er best på finans, Trondheim som er best på teknologi, eller Stavanger, som det er mest synd på.

Det som får mindre oppmerksomhet, er hva fondet skal gjøre og hvordan det skal gjøre det. Dermed ligger vi an til å gjenta feilene vi til stadighet gjør som innovasjonsnasjon.

Norges største utfordring akkurat nå er omstillingen av samfunnet fra en ekstrem avhengighet av oljebransjen. Klodens største problem er å stagge de menneskeskapte klimaødeleggelsene. Fornybar AS har som ambisjon å bidra til å løse begge deler. Da er det av avgjørende betydning å sørge for at Fornybar AS setter kreftene inn der de virker mest.

Og da leter vi altså ikke primært etter en by i Norge, men et sted i nye næringers livssyklus.

Ferske bedrifter skaper flest arbeidsplasser

I The Importance of Young Firms in Economic Growth slårJ. Wiens og C. Jackson fast at all jobbveksten i USA de siste 25 årene kommer fra selskaper som er under fem år gamle. En fersk OECD-rapport finner at Norge i perioden 2002–2007 fikk 248.000 nye arbeidsplasser fra ferske bedrifter, mens selskaper som er eldre enn 5 år tapte 181.000 jobber.

Alt tyder på at dette mønsteret vil være enda sterkere i et Norge med oljenedtur og digital omstilling.

Vanskelige tenår for grønne gründere

Som gründer i fornybarteknologi ser jeg daglig hvordan det norske stønadsapparatet virker. Hvis man skal sammenligne det offentlige virkemiddelapparatet med foreldre, og nye næringer med barn som skal oppdras, kan man si at Forskningsrådet bistår med unnfangelsen, Innovasjon Norge med barndommen og det statlige fondet Argentum med etableringsfasen.

Det er et tomrom mellom der Petter Smart-fasen slutter og Onkel Skrue-fasen overtar

Det er magert med virkningsfulle og ubyråkratiske hjelpetiltak i de vanskelige tenårene, der de gode planene fra barndommen skal brynes på virkeligheten.

Petter Smart må ha hjelp for å bli Onkel Skrue

Med det som utgangspunkt bør Fornybar AS konsentrere seg om nettopp overgangen fra oppfinnelse til kommersialisering og internasjonalisering. Del av fondet bør følgelig ha et venturekapital-mandat der det bidrar til å løfte de investeringene Forskningsfondet har gjort i ideer, og Innovasjon Norge har gjort i gründere, for å bygge større, mer ambisiøse selskaper.

La oss få dette på plass før vi diskuterer hvor fondet skal ligge

Det er et tomrom i norsk politikk mellom der Petter Smart-fasen slutter og der Onkel Skrue-fasen med privat kapital overtar. Fornybar AS kan tette det gapet for virksomheter innen fornybar sektor.

Grønn infrastruktur må på plass

I tillegg bør fondet ha et infrastruktur-mandat der det går inn med finansiering i utbyggingen av det som vil danne plattformen for fremtidens energisystem: Ladestasjoner, solpaneler, smart strømnett, lokale batterisystemer og lignende. Fondet bør ikke lede an i disse prosjektene, men følge med der private investorer fører an, for å unngå overinvesteringer i politisk populære, men forretningsmessig blindveipregede, storprosjekter. Det ville være grønn gambling i statlig regi – neppe noen suksess for konkurransedyktige konsepter.

Infrastruktur-mandatet er en forsikring om at de prosjektene som har nådd en stor sannsynlighet for å gjennomføres med suksess, og fortsatt krever mye kapital, blir realisert. Det er der de virkelig store pengestrømmene, og de virkelig store selskapene, vil bli etablert.

Formålet med disse to delmandatene er å styrke Norges evne til å løfte de beste grønne bedriftene og de sterkeste fremtidige næringene opp til internasjonalt nivå. Hvis ikke står vi i fare for kun å satse i forskningsfasen, og det tilsvarer råvareutvinnelse, når hoveddelen av verdiskapningen foregår i senere faser av nye teknologiers liv – foredlingen i møte med markedet.

La oss få det på plass før vi diskuterer hvor fondet skal ligge.


Er fremtiden vind-, sol— eller vannkraft, eller alt på en gang? Les mer om de tre grønne energiformene i disse artiklene:

Les også

  1. Investerer 11 milliarder i vindkraftprosjekt i Midt-Norge

  2. Vil du lese en skikkelig solskinnshistorie?

  3. Vannkraft er det nye, blå gullet for Norge | Brende, Bruland, Dahlhaug og Helland

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kultur
  2. Næringsliv
  3. Klimaendringer