Kommentar

Blir det storkrig nå? | Therese Sollien

  • Therese Sollien
    Kommentator

USA, Storbritannia og Frankrike har angrepet flere anlegg i Syria som angivelig brukes til oppbevaring og produksjon av kjemiske våpen. Hassan Ammar / AP

En krig mellom stormaktene vil koste langt mer enn det smaker. Heller ikke under første verdenskrig skjøt man på hverandre når man mente å bomme.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Så kom de amerikanske missilene som president Donald Trump hadde advart om. USA, Storbritannia og Frankrike har angrepet flere anlegg i Syria som angivelig brukes til oppbevaring og produksjon av kjemiske våpen. I sin tale til den amerikanske nasjonen sa Trump at angrepene er et svar på bruken av kjemiske våpen i Syria, hvilket han kalte «et monsters forbrytelser».

De tre landene har brukt både marine- og luftforsvarsressurser i angrepene. Ifølge den amerikanske forsvarsministeren James Mattis har man brukt dobbelt så mye krigsmateriell som i det amerikanske angrepet i Syria i fjor, da 59 Tomahawk-missiler ble avfyrt.

Les også

Nattens Syria-angrep oppsummert i fire punkter

Kampen mot terrorisme

Russland opplyser på sin side at det ble skutt over 100 missiler mot Syria i nattens vestlige angrep, men at et betydelig angrep ble avskåret av landets rakettforsvar.

Russland fordømmer sterkt angrepet i Syria, der det russiske militæret hjelper den legitime regjeringen i kampen mot terrorisme, heter det i Kremls første reaksjon på angrepet. Det må også tolkes som en beskjed til hjemmepublikummet.

Iran fordømmer også angrepet og kaller det et brudd på folkeretten og Syrias territorielle integritet, mens NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg støtter aksjonen.

Utviklingen i det stadig forverrede forholdet mellom Russland og Vesten den seneste tiden har eskalert i hurtig tempo, og formen ordvekslingen har antatt, med uforutsigbare og til dels lite statsmannsaktige Twitter-meldinger fra Trump, har bidratt til å skape uro og frykt for storkrig.

Bør man frykte at det bryter ut krig mellom Vesten og Russland med dets allierte? Det tror ikke jeg – særlig tror jeg ikke ordbruken på Twitter vil forårsake noen krig mellom stormaktene.

Les også

Stoltenberg støtter Syria-angrepet

Storkrig forårsakes ikke av uhell

Den direkte årsaken til første verdenskrig sies ofte å ha vært skuddene i Sarajevo, da erkehertug Franz Ferdinand av Østerrike ble drept av Gavrilo Princip. Men en slik ordbruk er ikke annet enn misvisende.

Første verdenskrig ble ikke forårsaket av skuddene i Sarajevo, men utløst av dem. Årsakene til første verdenskrig var militarisme, alliansebygging, kolonikamp, fremveksten av nasjonalfølelse og så videre. Drapet på Franz Ferdinand var startskuddet for krigen, men på ingen måte dens kausale årsak.

Når amerikanerne med allierte nå går til angrep i Syria, må man spørre seg om det finnes lignende tungtveiende bakenforliggende mulige grunner til krig mellom stormaktene, slik at et slikt angrep kan tenkes å være en lignende utløsende faktor som skuddene i Sarajevo.

Ubeskrivelig ødeleggende

En krig mellom Russland og USA, med allierte på hver sin side, ville kunne være ubeskrivelig ødeleggende. Begge parter er atommakter. Bare det siste året har begge sider kunngjort at de utvikler nye, taktiske atomvåpen, som rett nok er mindre enn bombene man utviklet på høyden av den kalde krigen, men som likevel har større sprengkraft enn atombombene som ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki.

Kort sagt ville en direkte konfrontasjon mellom NATO-landene og Russland med allierte ha ekstremt ødeleggende konsekvenser med historisk potensial for sivile tap og destruksjon. Begge sider er klar over det. For å kunne rettferdiggjøre en slik krig, ville den potensielle nytten måtte overstige kostnaden.

Det er forsiktig sagt vanskelig å argumentere for at nytten er større enn kostnaden, selv om forholdet mellom Russland og Vesten er dårligere enn på lenge – enda dårligere enn under den kalde krigen, hevder Trump.

Under første verdenskrig lå soldater i skyttergraver og skjøt på hverandre i dagevis. Offiserene sørget for at det var få pauser mellom skuddene. Men ofte skjedde det at skarpskytterne siktet gjentatte ganger på en vegg bak fienden – målrettede skudd mot livløse mål – for slik å signalisere til fienden at de ikke skjøt for å drepe. Signalene ble oppfattet, og fienden skjøt på livløse mål tilbake.

Russerne skal ha blitt varslet i forkant av nattens angrep i Syria om at luftrommet på de aktuelle stedene ville bli benyttet. Det er kanskje det viktigste signalet av alt ved dette angrepet.

Les mer om

  1. Therese Sollien kommentar
  2. Russland
  3. Syria
  4. USA
  5. Krig
  6. Donald Trump
  7. Therese Sollien

Therese Sollien kommentar

  1. KOMMENTAR

    Farlig farvann

  2. KOMMENTAR

    Velkommen til de humørløses tribunal

  3. KOMMENTAR

    Vesten mot Østen

  4. KOMMENTAR

    Antall sengeplasser i psykiatrien må opp

  5. KOMMENTAR

    Slutt på unnskyldningene