Kommentar

Det siste året har vært usedvanlig fattig på tradisjonell politisk debatt. Hvor ble samtalen av? | Einar Lie

  • Einar Lie
    Einar Lie
    Professor i økonomisk historie, Universitetet i Oslo

Hverken Høyre eller Arbeiderpartiet fungerer for tiden særlig godt som politiske verksteder, mener Einar Lie. Her er partilederne Jonas Gahr Støre (Ap) og Erna Solberg (H) i debatt i Stortingets vandrehall. Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Enkeltsaker og personfokus fortrenger utforming av prinsipiell og klargjørende politikk.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

For et års tid siden ble Nasjonal transportplan lagt frem. Regjeringen la opp til å bruke en forbausende stor del av det finanspolitiske handlingsrommet i årene som kommer på dyre og tidvis lite lønnsomme samferdselsprosjekter. Kanskje var det ikke så rart – Fremskrittspartiets ledelse hadde ved et par anledninger sagt at det «skulle lukte asfalt i hele landet».

Arbeiderpartiet kontret kort etter med en enda dyrere plan. Kanskje mente partiet at det skulle lukte enda mer asfalt i hele landet, hvis partiet kom i regjering.
Det underlige var at ingen av partiene var særlig opptatt av samferdsel da valgkampen kom i gang, tross den svært dyre planen.

Valgkampen dreide seg lite om saker, men var uvanlig personfokusert og rapsodisk.

Tidligere var departementene preget av saksforberedelse og politikkutforming nedenfra og innenfra. Nå legges en mye større del av agendaen og arbeidsrytmen av medier og oppslag, mener Einar Lie. Foto: Olav Olsen

Høyre spilte på Erna Solbergs personlige autoritet, en naturlig kontrast til en mengde medieoppslag av høyst varierende bonitet om Jonas Gahr Støres bakgrunn, brygge og aksjeplasseringer.

En fortrengt politisk debatt?

Etter de blåblås seier ble diskusjonen om det politiske Norge knyttet til indre konflikter, særlig i Arbeiderpartiet. Deretter overtok #metoo fra november av, den store saken på vinteren ble en Facebook-melding fra Sylvi Listhaug, nå har vi i hatt en intens medieoppmerksomhet omkring en grisete tekstmelding, som for to år siden ble sendt fra en hytte i Sverige til en kjent politiker.

Det siste året har vært helt usedvanlig fattig på tradisjonell politisk debatt, der velgere og offentligheten blir stilt overfor viktige, gjennomtenkte saker knyttet til hvordan samfunnet skal utformes.

Jeg har, særlig det siste halvåret, flere ganger spurt meg om denne serien av saker er så viktige og interessevekkende at de har fortrengt ordinær politisk debatt – eller om det egentlig ikke er så mange viktige debattsaker fra partiene å fortrenge.

Les også

Jan Arild Snoen: Sylvi Listhaug er en uimotståelig mediedronning

Politikk i det blå

Det er trekk ved det politiske bildet som bidrar til å forklare mangelen på prinsippdebatt. Høyre har de siste årene fjernet seg fra tradisjonelle konservative og liberale idealer, noe jeg har gått mer direkte inn på tidligere.

I pengebruk, i forholdet til trepartssamarbeid i arbeidslivet og mye annet, har partiet inntatt sentrumspregede holdninger som vi tidligere oppfattet som sosialdemokratiske.

Det er i det hele tatt vanskelig å se hva som regjeringens og statsministerens politiske prosjekt er, bortsett fra å få holde flest mulig nyttårstaler.

Les også

Selv Gerhardsens verden har forandret seg

Et uklart alternativ

Og dem blir det nok flere av. Arbeiderpartiet har hittil stått uten klare svar og strategier i møte med denne vendingen. Forskjeller er det fortsatt – den lille formuesskatten, som betyr litt for noen få, og enda mindre for de mange, står som en tydelig markør på tradisjonelle forskjeller. Ellers har jeg store problemer med å vite hva det er i Arbeiderpartiets finans- og næringspolitikk som skiller seg vesentlig fra regjeringens.

På det viktige innvandrings- og integreringsområdet vet ingen helt hva partiet står for. Det er dypt splittet og har vært det lenge. Partiets bevegelse i saken er ellers et skoleeksempel på hvordan en organisasjon blir definert av enkeltsaker hvis man ikke har en klar, etablert linje som enkeltsakene håndteres innenfor.

Da partiet slapp opp for valgkampsaker sist sommer, fulgte en rekke angrep på Sylvi Listhaugs retorikk. Høsten ga nye oppgjør, frem til dramatikken omkring Listhaugs Facebook-innlegg i vinter. Listhaug er nå blitt en innbitt, vandrende kritiker av Støres egnethet og Arbeidpartiets innvandringspolitikk, sist med kraftfulle utspill 1. mai.

Godt på etterskudd har partiet etablert en komité som skal finne frem til sin politikk på området. Uriasgruppen kommer nok på et tidspunkt frem med et programforslag. I dagens debattklima tror jeg likevel trefningene med Listhaug, trigget og forsterket av en mangel på strategi, blir et vel så kraftfullt bidrag til å definere partiets posisjon og selvforståelse som et dokument fra en tilfeldig komité i et splittet parti.

Les også

#Metoo: To av tre mener mediene har vært for opptatt av enkeltsaker

Verksteder som virker

Hverken Høyre eller Arbeiderpartiet fungerer for tiden særlig godt som politiske verksteder. Saker har vi da fortsatt, men det er mitt inntrykk at de tydeligere enn før er preget av organiserte interesser bak partiene. Rødt og SV har tydeligere profiler, men jeg er ikke overbevist om at de mindre preget av holdningene til organiserte interesser.

Valgkampens fanesak, nei til profitt på velferd, er også et eksempel på dette. Det er nok mulig, men slett ikke opplagt, at man får mer velferd på lang sikt ved å kreve at kostnadene ved å skape velferd alltid må holdes like høyt som inntektene. Det som er opplagt, er at kravet direkte og indirekte tjener viktige organiserte interesser i offentlig sektor, som har fremmet dette over lang tid.

Andre velferdssaker, som ikke har like sterke organiserte interesser bak seg, når ikke den politiske dagsordenen. Et tilfeldig, men åpenbart eksempel på svakheter i vårt velferdssystem er den for en stor del privatiserte tannhelsetjenesten. Forskning og alminnelig observasjon etterlater ingen tvil om at dårlige eller manglende tenner er sterkt knyttet til ressurser og sosial status. Men dette er ingen viktig politisk sak.

Tannlegene er en løs flokk selvstendig næringsdrivende som greier seg godt, og de med dårligst tannhelse tør knapt åpne munnen. Derfor får vi heller sterke krav om profittfri velferd – eller at regjeringskvartalet skal vedtas bygges i tre, uten først å utrede konsekvenser for kostnader og sikkerhet. I slike saker sitter det flinke, velorganiserte interesser bak, som vet hva som skal til.

Les også

Hit kom 1165 fattige med tannpine. – Jeg forsøker å tenke at dette ikke er ydmykende.

Øyeblikkets fragmentering

Samfunnsvitere har lenge påpekt at departementenes arbeid har forandret seg dramatisk på få år. Tidligere var departementene preget av saksforberedelse og politikkutforming nedenfra og innenfra. Nå legges en mye større del av agendaen og arbeidsrytmen av medier og oppslag, som statsråden og hennes ansatte må forholde seg til.

Antagelig er partiene preget av det samme, at dagens og ukens saker fortrenger langsomt, innadvendt arbeid. I tillegg bidrar mediene, ikke minst de såkalt sosiale, til et sterkt trykk på dagsaktuelle saker, med et tydelig og forsterkende personfokus.

Det siste året har vært ekstremt å så måte, men mange sterke enkeltsaker, i en situasjon med svak evne til å forme prinsipiell og klargjørende politikk.

Kanskje har vi hatt en slags unntakstilstand, og vil langsomt vende tilbake til normalen. Men jeg er slett ikke sikker.

Uansett ligger oppgaven med å endre situasjonen ikke bare hos partiene, men hos alle som interesserer seg for og debatterer politikk, og som gjennom ord og handling signaliserer hva vi oppfatter som interessevekkende og viktig.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Samfunnsdebatt
  2. Politikk
  3. Retorikk

Relevante artikler

  1. KULTUR
    Publisert:

    Politikerbøker i nye opplag

  2. KOMMENTAR
    Publisert:

    Elleville koronadager på Stortinget | Kjetil B. Alstadheim

  3. KULTUR
    Publisert:

    Utenlandske journalister følger Listhaug-saken tett: – Viser økt polarisering

  4. KOMMENTAR
    Publisert:

    «Den som tror Listhaug har lært, må tro om igjen»

  5. POLITIKK
    Publisert:

    Klima-kjør mot Solberg da hun presenterte Listhaug som ny oljeminister

  6. KOMMENTAR
    Publisert:

    Jeg falt for fristelsen til å spå om norsk politikk. Og jeg tok grundig feil.