Kommentar

Norge må tenke nytt for å få flere i jobb. Hver stein må snus.

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Øystein Kløvstad Langberg
    Kommentator

Over 400.000 nordmenn mellom 25 og 54 år har ikke fullført videregående. Et nytt utvalg foreslår tiltak for å gjøre noe med problemet. Statsminister Erna Solberg og kunnskapsminister Jan Tore Sanner besøkte Hellerud videregående skole i oktober. Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

De som faller ut av videregående, har på kort tid fått dramatisk forverrede utsikter til å lykkes i arbeidslivet. Ideologi og politisk prestisje bør ikke stå i veien for tiltak som kan hjelpe.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Ingenting er viktigere for velferdsstatens bærekraft enn at en høy andel av befolkningen er i jobb. Siden 2000 har Norge gått fra å ha den beste arbeidsdeltagelsen i Nord-Europa, til å bli en middelhavsfarer. Til tross for bedringen det siste året er andelen av befolkningen som er i arbeid, fortsatt for lav.

Det store frafallet fra videregående er en viktig årsak til den negative utviklingen. I et arbeidsmarked med økende krav til kompetanse stiller personer uten videregående stadig svakere.

Den ferske rapporten fra Livsoppsholdutvalget belyser flere dystre utviklingstrekk. Blant menn uten fullført videregående (25–54 år) har andelen som står i jobb falt fra 80 til 67,5 prosent mellom 2000 og 2016. Blant kvinner har andelen falt fra 68 til 57 prosent. Det er en kraftig nedgang på kort tid.

Mange ender på trygd og stønadsordninger. 35 prosent av kvinner (25–54 år) uten videregående mottar for eksempel uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger. Blant menn er tallet 25 prosent. Alle disse tallene gjelder for norskfødte og de som innvandret før de var 12 år.

Foreslår nye tiltak

Utvalget foreslår en rekke tiltak for å møte problemet, for eksempel at man skal kunne fullføre grunnskole eller videregående mens man går på dagpenger (til en redusert sats). Inntil nå har ikke dette vært mulig. Dagpenger er i utgangspunktet en «forsikringsordning» som erstatter inntektstapet i en periode der man søker etter ny jobb.

Det er lett å se de potensielle problemene med tiltaket. I verste fall vil få personer klare å gjennomføre utdanningen, mens veien deres tilbake til lønnet arbeid blir forsinket.

Samtidig kan gevinsten bli stor om det fungerer. Mange av dem som dropper ut av videregående, har fullført ganske mye av utdanningsløpet. Dersom en ny ordning gjør at vesentlig flere kommer seg over målstreken og dermed får seg en mer sikker jobb, kan sysselsettingen øke.

Mer prøving og feiling

Faktum er at ingen med sikkerhet kan si hva effekten vil bli. Derfor ville det vært uansvarlig å rulle disse tiltakene ut i full skala, men det er heller ikke det utvalget foreslår. Derimot vil de gjennomføre pilotsjekter i form av randomiserte, kontrollerte forsøk som kan evalueres over tid.

En slik metodikk er helt sentral for å kunne si noe presist om årsakssammenhenger, og bør i større grad benyttes når ny politikk settes ut i livet. For ofte står ideologi, politisk prestisje og behovet for å handle raskt i veien for å finne ut av hva som virkelig virker, og hva som ikke gjør det.

Hver stein må snus i jakten på tiltak som kan få flere nordmenn i jobb. Noe annet ville være uansvarlig.

Les mer om

  1. Arbeidsliv
  2. Norge
  3. Uføretrygd
  4. Skole og utdanning
  5. Videregående skole

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Fortsatt dagpenger, subsidiert lønn og nye ordninger i Lånekassen. Utvalg vil punge ut for at voksne skal fullføre videregående.

  2. ØKONOMI

    Disse gruppene blir hardest rammet av den økonomiske krisen

  3. NORGE

    Stadig flere fullfører videregående skole

  4. KRONIKK

    Utdanning og arbeid: Etterkommere av innvandrere dominerer både topp og bunn

  5. NORGE

    Får vi innvandrere i jobb? Nye tall viser hvordan det faktisk går.

  6. DEBATT

    Et varsko fra videregående skole