Kommentar

13 er bare et tall | Therese Sollien

  • Therese Sollien
    Therese Sollien
    Kommentator

Xi Jinping må belage seg på lavere økonomisk vekst i Kina. Foto: REUTERS/NTB scanpix

Xi Jinping får sin legitimitet fra økonomisk vekst. Lavere vekst gjør ham mer autoritær.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I forrige uke var det som kjent fredag den trettende, men det plaget ikke kineserne – tretten er ikke et ulykkestall i kinesisk kultur. Kanskje med ett unntak: Sovjetunionen ramlet sammen litt over et år inn i den trettende femårsplanen. 2017 er tilfeldigvis det første året av Kinas trettende femårsplan. Enhver overtroisk partikader kan bli nervøs av sånt.

De seneste tiårene har Kina gjennomgått det man gjerne kaller et økonomisk mirakel. Ikke sjelden får man høre at Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) har løftet flere hundre millioner mennesker ut av fattigdom.

Å omtale det på denne måten er dypt urimelig. Sannheten er at det kinesiske folk endelig har fått anledning til å løfte seg selv ut av den ytterste fattigdom, typisk gjennom beinhardt arbeid, ofte langt unna familien. Dette har de endelig fått lov til, etter at KKP har hindret dem i å gjøre nettopp dette i flere tiår etter revolusjonen, eller «frigjøringen», som KKP kaller det.

Fra kloakk til skyskraper

Dersom kineserne ser seg rundt, finner de mange eksempler på at økonomisk liberalisering fører til politisk liberalisering. Sør-Korea, Indonesia og Taiwan forvandlet seg til funksjonsdyktige demokratier i løpet av et par tiår, foranlediget eller akkompagnert av økonomisk reform og vekst.

Slik kunne man tenke seg at det ville gå i Kina også, men den gang ei. Tvert imot har den sterke økonomiske veksten styrket KKPs legitimitet.

Når landet man bor i, har en økonomisk vekst på 10 prosent i året, er det ikke lett å argumentere for at man burde skifte lederskap. Når man selv går fra å bo i et hus uten isolasjon, innlagt kloakk eller elektrisk komfyr til å flytte inn i en førtietasjers skyskraper, tenker man kanskje heller ikke selv at ting går spesielt dårlig, selv om det er mye å utsette på ytringsfrihetsfronten eller organisasjonsfrihetsfronten.

Rett mann for jobben

Men hva skjer hvis den økonomiske veksten bremser opp? Det er KKP i ferd med å finne ut av. Den trettende femårsplanen har ikke kalkulert med i nærheten så høy økonomisk vekst som den foregående. Det er ikke uten grunn at det var nettopp økonomien som først og fremst opptok Xi da han talte til partikongressen onsdag denne uken.

For året som var hadde partiet en målsetning om 6,5–7 prosent økonomisk vekst. Det var ambisiøst, og økonomer uroer seg for at tallene er kunstig inflatert.

Hvis man ikke lenger kan skaffe seg politisk legitimitet gjennom økonomisk vekst, kan man alltids returnere til Maos metode: høytflyvende slagord, jerngrep og persondyrkelse. Hvis det er planen, er Xi Jinping rett mann for jobben.

Les mer om

  1. Therese Sollien kommentar
  2. Økonomi
  3. Xi Jinping
  4. Kina
  5. Taiwan