Kommentar

Mangfoldsnaivistene i Høyre | Hadia Tajik

  • Hadia Tajik, nestleder i Arbeiderpartiet

Da Hadia Tajik var på besøk på en videregående skole i Oslo for noen år siden, fortalte rektor at elevene kledte seg stadig mer konservativt. Dette tok hun opp i debatter om det såkalte «moralpolitiet». Bildet viser fotballaget Grorud piker IL. Foto: Stein Bjørge

Hvis Frp er bøllene i integreringsdebatten, så er Høyre de puslete gutta som gjerne henger med bøllene, men som selv ikke har så mye å bidra med.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

For noen år siden gikk debattene om at enkelte skoler i Oslo har nær 90 prosent elever med innvandrerbakgrunn. Hva gjør det med undervisningssituasjonen og elevene?

Daværende skolebyråd, Høyres Torger Ødegaard, sa ofte: «En elev er en elev uansett bakgrunn». Innimellom la han til at det kunne by på noen utfordringer i norskopplæringen, men at det viktigste man kunne gjøre for elevene var å gi dem en god opplæring slik at de fikk jobb. Anniken Haugli som overtok etter ham, og som nå er arbeidsminister, sa det samme.

Det var sikkert velment. Men det er bare halve sannheten.

De sa knapt ett ord om negativ sosial kontroll. Ingenting om at det ikke er nok å kunne språket norsk for virkelig å oppnå sosial mobilitet i Norge.

Man må også mestre «det norske» ved å forstå spillereglene og det felles verdigrunnlaget vi har.

De fremsto naive.

Kontrollen i skolegården

På denne tiden var jeg valgt inn på Stortinget fra Oslo og medlem i utdanningskomiteen. Jeg møtte ansatte og elever i osloskolen. I de håndskrevne notatene mine fra et møte med en rektor på en videregående skole, nyåret 2010 står det: «[Elevene] Følger med på hvordan [de] kler seg. Flere kler seg annerledes i løpet av skoleåret».

Mer konservativt? spurte jeg. Ja, sa han. Dette tok jeg opp i ulike debatter om det såkalte «moralpolitiet» samme vinter. Hvor var Høyre?

Sosial kontroll internt i minoritetsmiljøer handler om at man ikke tar de beslutningene hjertet lengter etter, fordi utradisjonelle valg har en for høy pris.

Daværende Høyre-nestleder Erling Lae pekte på kunnskapsministeren fra SV, som hadde problematisert små barns hijabbruk, og hevdet at det egentlig var hun som var moralpolitiet her.

Utradisjonelle valg har en høy pris

Kristian Tonning Riise, som nå er stortingsrepresentant for Høyre, skrev på Minervanett: «På et eller annet tidspunkt må politikere bare stoppe opp, og anerkjenne det ubehagelige, men innlysende faktum, at uansett hvor mye man regulerer, så kommer mennesker til å fortsette å ta sine egne avgjørelser, fordi de ganske enkelt vil noe annet».

  • Mina Ghabel Lunde: Hijab på barn er den groveste kollektive ansvarsfraskrivelsen i Norge

Men det er jo ikke dette det handler om. Tvert imot: Sosial kontroll internt i minoritetsmiljøer handler om at man ikke tar de beslutningene hjertet lengter etter, fordi utradisjonelle valg har en for høy pris.

Som likestilling

Jo da, du finner én og annen representant fra Høyre som har tatt opp dette. Men stemmene er få og spredte, og det er langt mellom initiativene.

I grunnen kan dette ligne på Høyres tilnærming til likestillingsarbeid. Historisk sett har de forholdt seg passive. De er for likestilling, men ser helst ikke at staten skal ha noen aktiv rolle i å fremme det. Fedrekvoten var lenge kroneksempelet deres på at staten griper for mye inn i familiens indre liv.

Over tid har dette endret seg noe. Tidligere næringsminister Ansgar Gabrielsen presset gjennom krav om 40 prosent kvinnelig representasjon i børsnoterte selskaper. Med mye motstand, riktignok, blant annet fra partileder Erna Solberg som sa at dette ikke var gangbar høyrepolitikk.

De har også etter hvert fått et mer fleksibelt syn på fedrekvote. Ja ja, sier de nå, det er ikke så farlig med 10 uker til far. Men de liker fortsatt ikke vedtaket om økning til 14 uker, som Arbeiderpartiet nylig fikk flertall for.
Staten skal ikke være en så aktiv pådriver, mener de.

Frihet fra staten

Arbeidet for likestilling og mot negativ sosial kontroll har det til felles at begge deler handler om å bekjempe strukturelle forhold og kulturer som holder folk tilbake. Dette har aldri vært Høyres banehalvdel.

Det illustreres best med det velkjente sitatet fra konservative Margaret Thatcher: «Det finnes ikke noe slikt som et samfunn. Det finnes individuelle menn og kvinner, og det finnes familier».

For dem er enkeltmenneskets frihet først og fremst frihet fra skatt og statlige inngrep.

Hvis Frp er bøllene i integreringsdebatten, så er Høyre de puslete gutta som gjerne henger med bøllene, men som selv ikke har så mye å bidra med.

Innimellom har det vært noen som har tatt opp «friheten til å være annerledes», som avdøde høyrenestor Jo Benkow. Men da har det handlet om retten til å være en minoritet i møte med et etnisk norsk storsamfunn.

Ikke om den sterke indre justisen et minoritetsmiljø kan ha.

Karakterer vs. kultur

Kultur og tradisjonell religiøs praksis kan ha stor betydning for folks liv. Når du blir fortalt at din Gud ikke tillater at du elsker en mann som ikke tilhører samme religion som deg. Når du som barn ikke får delta på aktiviteter som håndball eller svømming, fordi du viser frem for mye av kroppen din. Når du blir fortalt at du ikke bør studere i en annen by, der du må bo alene på hybel og dele kjøkken med gutter, for «Hva kommer folk til å si?»

Jeg vet hva høyrepolitikerne foretrekker å svare. «Jenter med innvandrerbakgrunn gjør det bedre i utdanning enn befolkningen for øvrig». Det er strålende! Men igjen, det er bare halve sannheten. For hva skjer når de gifter seg og får barn?

Statistisk sentralbyrå kan fortelle at norskfødte kvinner med bakgrunn fra Tyrkia eller Pakistan har vesentlig lavere sannsynlighet for å være i arbeid etter fødsel, sammenlignet med kvinner uten innvandringsbakgrunn. Norskfødte fra EU-land skiller seg ikke fra befolkningen for øvrig i nevneverdig grad. De har kontrollert for forhold som egen utdanning og sosial bakgrunn.

Det som står igjen da er kultur. La oss også snakke om dét.

Hvis ikke, står vi i fare for at tradisjonelle kjønnsrollemønstre reproduserer seg selv i generasjoner fremover.

Bøller?

Innimellom kan man få inntrykk av at Fremskrittspartiet blir sett på som «bøllene» i norsk integreringsdebatt: De tar ikke hensyn til noe eller noen, men braser gjerne inn for å rope hvor skapet skal stå – også når det kanskje bare er en kommode som skal på plass.

Men jeg gir dem gjerne dette:

Fremskrittspartiet har i det minste snakket om betydningen av kultur og religion.

Riktignok er der mer opptatt av muslimer enn av læstadianere eller Jehovas vitner, og de er mer opptatt av problemer enn å finne løsninger.

Men Høyre kan ikke påberope seg dét engang. Hvis Frp er bøllene i integreringsdebatten, så er Høyre de puslete gutta som gjerne henger med bøllene, men som selv ikke har så mye å bidra med.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kristian Tonning Riise
  2. Likestilling
  3. Religion
  4. Hadia Tajik
  5. Hijab

Flere artikler

  1. KOMMENTAR
    Publisert:

    Norges modigste kvinner | Harald Stanghelle

  2. DEBATT
    Publisert:

    Negativ sosial kontroll: «Erna Solberg og Høyre følger nølende etter - igjen»

  3. KOMMENTAR
    Publisert:

    I år har politikerne skygget for sin egen politikk. Vi kan ikke skylde på andre enn oss selv.

  4. KRONIKK
    Publisert:

    Et kvinneliv som ikke er fortalt, er som en håndgranat som ikke er kastet | Hadia Tajik

  5. KOMMENTAR
    Publisert:

    Hadia Tajik byr litt mer på seg selv

  6. KRONIKK
    Publisert:

    Islam- og intergreringsdebatten: Dårlig utsikt fra skyttergravene