Kommentar

May tok en sjanse, britene feller dommen | Frank Rossavik

  • Frank Rossavik
    Frank Rossavik
    Kommentator

Foto: Inge Grødum

Hva brast så høyt, kan Theresa May spørre seg selv hvis hun gjør det svakt i dagens valg. Det ærlige svaret ville være: Min arroganse.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Storbritannias statsminister Theresa May har neppe lest Olav Tryggvasons saga. Det har for så vidt ikke jeg heller, men en kjent passasje derfra kan gi en skjev kommentar til innspurten i det britiske valget:

Kong Olavs bueskytter, Einar Tambarskjelve, spenner buen for tredje gang. Den brister. «Hva brast så høyt der», spurte Olav. «Norge av din hånd, konge», svarte Einar. «Det var vel ikke så stor brist. Ta min bue og skyt med den,» sa Olav da. Einar prøvde, men sa: «For veik, for veik er kongens bue».

Ingenting tvang Theresa May til å skrive ut nyvalg. Hun hadde lovet ikke å gjøre det. Men statsministeren så at målingene viste en enorm ledelse for hennes parti over det britiske arbeiderpartiet, Labour. Fristelsen ble for sterk.

May arvet 330 seter i Underhuset fra forgjengeren David Cameron, som gikk av da flertallet av britene stemte nei til fortsatt medlemskap i EU i juni i fjor. Hun har en margin på 101 seter til Labour og et knapt flertall av de 650 setene i Underhuset som helhet.

Målingene da hun skrev ut nyvalget, antydet at Det konservative partiet kunne knuse Labour og komme tilbake med et flertall på kanskje 200 seter.

Les også

Ved å angripe eliten og love store innvandringskutt, har Theresa May knust ytre høyre. Forsker tror oppskriften vil fungere overalt.

Hva kunne vel gå galt?

Overmotet tok May: Hun sa nei til å stille i tv-debatter. I stedet ville hun holde seg på trygg avstand fra valgkampens kjas og mas. Hun valgte en konfronterende tone i starten av forhandlingene med EU om betingelser for utmelding. Alt skulle tegne bildet av henne som en opphøyet og sterk leder, en ny Margaret Thatcher.

Hva kunne vel gå galt? Motstanderen var jo et splittet Labour, ledet av Jeremy Corbyn som står til venstre for det meste.

Så overrasket Corbyn med en sprek valgkamp. Han har blant annet hamret løs på May-regjeringen, som han mener øker de sosiale forskjellene i et land der de allerede er for store.

Marginen på målingene ble stadig mindre. May maktet ikke å svare. Like før den siste terroraksjonen i London, så Labour ut til å være nesten jevnstore.

Les også

«Ubåtpolitiker», sier kritikerne om May. En sånn en som gjemmer seg. Vi dro til fødebyen Eastbourne og lette etter valgkampen hennes.

To lesninger av terroren

Så kom jihadistene igjen. Siden de vil ha økt konflikt mellom muslimer og majoritetsbefolkning, kan man anta at de vil ha en hardhendt høyreregjering gjenvalgt. Dermed ikke sagt at et slikt motiv lå bak akkurat dette angrepet.

Uansett finnes det to lesninger av det tredje alvorlige terrorangrepet i Storbritannia på kort tid: Den ene er at regjeringen har sviktet. Britisk politi og etterretning burde makte å overvåke og håndtere radikaliserte miljøer. Regjeringen burde også være i stand til å gjøre alt det andre som trengs i kampen mot terror. Den kan heller ikke uten videre skylde på åpne grenser, for landet er ikke medlem av Schengen.

Den andre lesningen er at terrorangrepet viser at Storbritannia må bli mer av en politistat for å øke sin sikkerhet.

Labour oppmuntrer velgerne til å tenke det første, regjeringen det siste.

Les også

Første måling etter terroren: Corbyn haler innpå

Hva mener May?

Theresa May kapret agendaen i innspurten ved å si rett ut at hun vil utfordre menneskerettighetslover dersom det trengs for å sikre raskere utvisning av terrorister, lengre fengselsstraffer for dømte og lavere terskel for å gripe inn mot folk myndighetene mener utgjør en fare.

May har ikke vært presis, så spørsmålet er om hun er villig til å ofre grunnleggende menneskerettigheter eller om hun «bare» er ute etter EU-domstolens inngripener basert på Unionens menneskerettighetscharter.

Sannsynligvis er det siste hva hun mener, for britene har lenge vært vrede på at dommerne i Luxembourg, som – etter Londons oppfatning – er for opptatte av rettssikkerheten også til personer mistenkt for å utgjøre en fare.

Les også

På en søndag: Britene velger seg May | Per Edgar Kokkvold

Har spent buen

For ethvert liberalt menneske er også den siste tolkningen ille nok. Spørsmålet er hvor mange liberale det finnes i Storbritannia – og om de orker å stemme Corbyn for å stanse May. I et system med flertallsvalg i enmannskretser er en stemme til lille og liberale LibDem ofte bortkastet.

Theresa May har spent sin bue, så får det vise seg om den er for veik. Meningsmålingene spriker, og det er grunn til å minne om at Labours sjanser ble overvurdert foran forrige valg.

Mye skal til for at May ikke fortsetter som statsminister. Hun kan vinne klart og være reddet, men en knapp seier mot Corbyns Labour vil svekke henne både hjemme og i forhandlingene med EU.

Les flere av Frank Rossaviks kommentarer:

  1. Les også

    – Færre vestlige kriger vil gi mindre terror

  2. Les også

    Merkel tar Europa fatt igjen | Frank Rossavik

  3. Les også

    Elitene må forstå hvor landet ligger | Frank Rossavik

Les mer om

  1. Storbritannia
  2. Jeremy Corbyn
  3. Theresa May
  4. Valg i Storbritannia