Kommentar

Fra skam til stolthet

  • Hilde Harbo
    Hilde Harbo
img230-AogL0csuvg.jpg

De var stemplet som kriminelle og sinnssyke, og møttes i hemmelighet. Denne uken har tusener homofile feiret seg selv i Oslo sentrum.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
På Oslo sentralstasjon er det festet et stort regnbueflagg. Flere steder i Oslo markeres EuroPride 2014 med regnbuefarger og flagg.

Bak denne revolusjonen i norske homofiles livsvilkår ligger det mange tårer, mye skam, kraftig trass og ikke minst stort mot og kampvilje.

Oslo på 50-tallet : Den unge, lesbiske psykologistudenten Vigdis Bunkholdt leter etter likesinnede og finner en annonse i Dagbladet. Gjennom en omstendelig prosedyre med brev til en anonym postboks i Vika får hun beskjed om å møte en mann midt i Colletts gate. Det ender med at hun blir godkjent som medlem av organisasjonen med det hemmelighetsfulle navnet Det Norske Forbundet av 1948.

I dag er DNF-48 forlengst erstattet av Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. De fleste mål knyttet til juridisk likestilling og antidiskriminering er oppnådd på hjemmebane. Men kampen mot fordommer fortsetter, det samme gjelder solidaritetsarbeidet for homofile i andre land som lever under en langt hardere himmel.

Frykten for avsløring

Oslo på 50-tallet: De homofile har to hemmelige møtesteder, deriblant et klubbhus på Tåsen. «Vi snek oss livredde over jordet og inn i klubbhuset. Vi visste jo at det var om å gjøre å hverken avsløre oss selv eller hva som foregikk i huset», har Vigdis Bunkholdt fortalt.

Oslo denne uken: Oslos paradegate Karl Johan er prydet med bannere for Europride, den store festivalen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (lhbt). Fra trikker og flytog vaier de homofiles regnbueflagg.

Norge 1965: Det første norske radioprogrammet om homoseksualitet blir sendt på NRK. Syv år senere er blant andre Kim Friele med i det første norske fjernsynsprogrammet der homofile selv deltar.

Oslo på onsdag: Jeg sitter ved et bord på Rådhusplassen med to blide, lesbiske jenter. Statsminister Erna Solberg har nettopp åpnet «Pride Park» – hovedarenaen for årets Europride. Etter den første lille skuffelsen over at jeg er streit, og ikke et middelaldrende lesbisk forbilde, får jeg jentenes historie. Om hvordan de allerede i tidlig i tenårene skjønte at de var annerledes, og hvilken enorm bør de kunne lesse av seg da de kom ut av skapet og ble møtt med aksept av vennene sine.

Norge på 70-tallet: Det er straffbart for menn å ha sex med menn helt frem til 1972. Homoseksualitet blir først i 1977 strøket som «mental forstyrrelse» av Norsk Psykiatrisk Forening. I 1978 garanterer Kirke— og undervisningsdepartementet full rettssikkerhet for åpne homofile lærere i skolen, og året etter får homofile fulle rettigheter i Forsvaret.

Inntar samfunnsbastioner

I de siste årene har Norge hatt åpne homofile og lesbiske i en rekke sentrale, offentlige posisjoner – alt fra statsråder og riksrevisor til politidirektør og fylkesmann.

Norge i 2008: Stortinget vedtar en felles ekteskapslov som gir homofile og lesbiske mulighet til å gifte seg, men kirkene står i dag fortsatt ikke åpne for dem som ønsker en kirkelig vigsel. En annen gjenstående kampsak er transkjønnedes rett til å endre juridisk kjønn uten å måtte gjennomgå psykiatriske tester, hormonbehandling og kirurgiske inngrep.

Oslo på onsdag: Statsminister Solberg har i sin åpningstale gratulert Europride-deltagerne med deres innsats for aksept og like rettigheter. Hun lover fortsatt støtte fra norske myndigheter, også til homofiles kamp i land der utviklingen er kommet langt kortere. De to lesbiske jentene jeg prater med, nyanserer sin historie. Den ene av dem har ennå ikke våget å fortelle om sin legning til foreldrene. Den andre har fortalt dem at hun er lesbisk, men opplever at moren nekter å forholde seg til det.

Homominister fra Frp

I dag er Solveig Horne fra Fremskrittspartiet statsråd med ansvar for homosaker. Ved innsettelsen ble hun møtt med motbør fra homobevegelsen, blant annet fordi hun hadde tvitret om sin skepsis til homoeventyr i barnehagene. Hun sier nå at både hun og Fremskrittspartiet har vært igjennom en modningsprosess når det gjelder homofile, lesbiske, bifile og transpersoner, og at mangfoldet i samfunnet er kommet for å bli.

Oslo på onsdag: En homse på min egen alder forteller om den gang Oslos homofestivaler ble gjemt bort på mindre sentrale steder i byen, og da de ble nektet å bruke en kirke til solidaritetsgudstjenesten, slik at den måtte arrangeres utendørs. Mens han snakker, svaier noen transer forbi på skyhøye hæler.

Verden i 2014: Vold og forfølgelse mot lhbt-personer er et globalt fenomen. Men mens homofile i den vestlige verden har fått stadig økende rettigheter og aksept, har deres likesinnede i flere land i sør og øst opplevd tilbakeslag, som diskriminering og trakassering med myndighetens velsignelse.

80 land forbyr i dag sex mellom to av samme kjønn, og i løpet av det siste året har blant annet Uganda, Russland og India innført eller skjerpet lovgivningen mot lhbt-personer.

Homopolitikk er blitt global symbolpolitikk, i den forstand at man i vest ser på rettsvern og like rettigheter for homofile som en målestokk på et lands sivilisasjonsnivå, mens man i sør og øst ser på aksept og toleranse for homofile som kulturimperialisme og forsøk på å innføre fremmede vestlige verdier. Samtidig har man også sett at konservative amerikanske kristne bevegelser har fått gjennomslag for lhbt-fiendtlig propaganda i afrikanske menigheter og medier.

Oslo på onsdag: De to unge jentene takker pent for praten, og smiler lurt: De har fått kontakt med noen jenter de synes er spennende. Jeg takker også, og ønsker lykke til. I taxien hjem spør den utenlandske sjåføren hva jeg synes om homofili. Jeg svarer at jeg synes det er helt ok. Jeg svarer også bekreftende på hans spørsmål om jeg ville syntes det var ok hvis jeg hadde en sønn eller datter som var homofil. Han blir stille en liten stund, og jeg frykter det verste, før han smiler og sier: Det er bra!

Les mer om

  1. Kultur