Det knugende regjeringskvartal
Nye rammebetingelser. Forslagenes store fortjeneste er at de viser problemene med å gå videre langs dagens kurs.
Historien om Operaen, Nasjonalmuseet for ikke å snakke om det nye Munchmuseet har fortalt oss dette: Beslutninger og vedtak i store lokaliserings— og byutviklingssaker ligger fast inntil de plutselig ikke gjør det lenger.
Alle som besøker utstillingen om det nye regjeringskvartalet i Høyblokken, åpen til 8. mai, kan huske at omkamper er mer regelen enn unntaket. For mange blir nok tanken ledsaget av en viss trøst.
De seks modellene er studier som "skal visualisere mulighetene, men også vise begrensningene i området", ifølge Statsbygg. Det er bra de sier det selv, for er det noe denne utstillingen får frem, så er det begrensningene.
Høyblokken - et symbolbygg på knærne
Er det mulig å plassere samtlige departementer med unntak av Forsvarsdepartementet på det arealet som er avsatt? Ja, det er mulig. Men ikke uten at byrommet omformes til det absolutt ugjenkjennelige.
Høyblokken er et av nasjonens viktigste symbolbygg, fremholdt riksantikvar Jørn Holme i den heftige debatten i kjølvannet av konsulentenes anbefaling om riving. Han tok til orde for at Høyblokken må bli kjernen i det fremtidige regjeringskvartalet.
Regjeringen besluttet å la Høyblokken stå. Da er det selvmotsigende å bygge tårn som reduserer den til en fotskammel.
Rammebetingelsene må diskuteres
La gå at man ikke skal henge seg opp i utformingen av bygningene. De er bare muligheter, det viktige er plassering og høyde.
Men de viktigste premissene er gitt. Minst 5700 arbeidsplasser. Opp mot 200.000 kvadratmeter.
For å få klemt inn et slikt bygningsareal får vi hus svære som fjell (et av forslagene heter "Folkefjellet") og ruvende tårn, et av dem attpåtil plassert oppå Møllergata 19 (Snøhetta). Forslaget fra TEAM MVRDV har krav på spesiell interesse fordi det skiller seg mest ut fra de øvrige, en sammenhengende ring av kontorer rundt Høyblokken. Når disse arkitektene fremhever fortrinnene ved eget forslag, sier de indirekte noe om de andre modellenes tårn: Ringen "søker ikke distanse og er ikke ekskluderende ved å reise seg i høyden, men søker heller delaktighet. Slik symboliserer det nye regjeringskvartalet det motsatte av overherredømme."
Men også TEAM MVRDV har strevd med å få plassert alle kvadratmetrene. Ringen er massiv, kolossal, der den bukter seg over både Møllergata 19 og G-blokken. En festning? Nettopp det regjeringskvartalet ikke skulle bli.
Studentene fra Arkitektur- og designhøyskolen er ikke blant de inviterte og har derfor stått friere. I deres bidrag er Y-blokken bevart og færre kvadratmetre tegnet inn. Symptomatisk nok resulterer det i bygningsproporsjoner som vi gjenkjenner fra dagens byrom. Der ligger en viktig erkjennelse.
Modellene tydeliggjør vanskelighetene
Det har gått to år siden konseptvalgutredningen anbefalte det såkalte Konsept Øst som Regjeringen la til grunn for sin beslutning, et kompakt regjeringskvartal mellom Akersgata og Møllergata. Eiendommer mellom Grubbegata og Møllergata kjøpes opp, regjeringskontorer på vestsiden av Akersgata forlates. Både Akersgata og Møllergata kan dermed holdes åpen for trafikk.
Neste steg er å velge det byplangrepet som skal danne grunnlag for reguleringsplanen, der de viktigste valgene blir tatt. I dette arbeidet blir vurderingen av de seks forslagene avgjørende.
Men skal Regjeringen ta sin egen prosess på alvor og være åpen for innspill den har bedt om, kan den ikke bare dure videre ut fra disse forslagene. Utstillingens store fortjeneste er at den tydeliggjør vanskelighetene med å samle departementene i et Konsept Øst i sin opprinnelige, rene form.
Å vurdere forslagene er ikke nok. Også premissene for at de ble som de ble, må på bordet.
En tung skygge fra 22. juli
Konsulentene som anbefalte Konsept Øst måtte forholde seg til noen absolutte krav. Lokaliseringen skulle skje i dagens regjeringskvartal, det skulle være 20-40 meter avstand til allmenn trafikk og det skulle ikke være noen fysisk kontakt mellom bygninger i og utenfor regjeringskvartalet. Kvartalet skulle ha kapasitet til hovedtyngden av departementene, et krav som ble skjerpet med avgjørelsen om å samlokalisere alle unntatt ett.
- juli-terroren hviler som en tung skygge over alt dette. Sikkerhetshensynene ble til et diktat: Full samling, fysisk avstand.
Men tvilen øker. Er det så opplagt at samling av statsadministrasjonen på ett sted gir best sikkerhet? Finnes det ikke andre måter å sikre bygninger på enn å forlange fysisk avstand til nabobygget? Når det er mulig i andre hovedsteder skulle det være det i Oslo også.
Regjeringskvartalet står tidligst ferdig i 2025. Da har til sammen åtte departementer i årevis holdt hus i R5 (Akersgata 59, ferdig i 1996) og R6 (Teatergata 9, ferdig i 2012 ). Praktiske og arbeidsmessige grunner vil ikke kreve at de forlater disse lokalene og flytter rett over gaten. Presset blir mye mindre hvis de blir der de er, som byantikvar Janne Wilberg har pekt på.
Det er en pragmatisk tilnærming vi vil høre mer til.
@perandersmadsen
Les også:
