Kommentar

På tide å legalisere narkotika?

  • Inger Anne Olsen

Legalisering av narkotika vil by på mange utfordringer. Men politiet vil få rikelig med tid til å avverge og etterforske drap, voldtekt, ran – kanskje til og med tyverier. Og fengslene vil bli så godt som avfolket, skriver Inger Anne Olsen. Foto: Scanpix

Av mange metoder for å kontrollere omsetning og bruk av narkotika, er legalisering den minst dårlige. Selv om stortingspolitikere skulle ruse seg i fritiden.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

De som tror på en verden der ingen ruser seg på narkotiske stoffer, må også tro på at verden en dag skal bestå av mennesker uten trang til å ruse seg. Det er langt dit.

Inger Anne Olsen,kommentator Foto: Knudsen Anders/Aftenposten

Narkotiske stoffer er ikke ufarlige, og misbruk ødelegger mange liv. Det tar også liv – i 2010 hadde vi 360 overdosedødsfall i Norge. Men disse stoffene brukes både av høy og lav. I forrige uke innrømmet Høyres stortingsrepresentant Henning Warloe å ha brukt narkotiske stoffer omtrent annenhver helg i et par år. Det var omtrent som om en streng KrF-politiker skulle blitt avslørt som fast kunde hos en prostituert. For da Warloe var byråd i Bergen, krevde han at krigen mot narkotika måtte bli tøffere.

Stadig mer forbud

Narkotikaindustrien er verdens største illegale industri. FN anslår verdien til å være mer enn 200 milliarder kroner i året. Men i stedet for å diskutere hva som ville endret seg dersom de mest brukte stoffene ble legalisert, og for eksempel omsatt under kontrollerte forhold i et statlig monopol, kriminaliserer vi stadig flere midler. I Norge er syntetisk cannabis siste middel på listen over forbudte stoffer. Khat ble forbudt i 1989, men rettspraksis gjenspeiler at det ikke ansees som særlig farlig. Man skal bli tatt med mer enn 15 kilo for å få noe annet enn en bot.

Parallelt med at ideen om totalavhold fra alkohol har spilt fallitt i Norge, har vi innført samme utopi for narkotiske rusmidler

Men khat kan være skadelig. Ikke minst fordi det bidrar til ytterligere å støte ut en liten gruppe menn fra samfunnet, i tillegg til å ødelegge familienes allerede anstrengte økonomi. Omtrent som alkohol. Det var den store samfunnsfienden i Norge for 100 år siden, og fra 1914 til 1927 var brennevin mer eller mindre forbudt her i landet. I 1915 sto 96 av 123 stortingsrepresentanter på avholdsbevegelsens program.

Fremdeles totalavhold

Men parallelt med at ideen om totalavhold fra alkohol har spilt fallitt i Norge, har vi innført samme utopi for narkotiske rusmidler. Trangen til å ruse seg har likevel ikke minsket, det har heller ikke griskheten til dem som tjener penger på rusen. Kombinert med forbud har det i Norge førte til at politiet nå må etterforske mer enn 45 000 narkotikarelaterte saker hvert år. Ifølge Politidirektoratet er færre enn 100 av disse sakene alvorlige. De 45 000 sakene sørger for å holde politiet beskjeftiget, lager køer til domstolene, og fyller opp fengslene.

Den regjeringsoppnevnte Straffelovskommisjonen foreslo i 2002 at bruk av narkotika skulle avkriminaliseres i Norge. Daværende justisminister Odd Einar Dørum (v) avviste forslaget uten diskusjon, og knapt noen tok opp hansken. Straffelovkommisjonens høyst kvalifiserte forslag til hvordan vi kan hanskes med narkotika ble aldri politisk behandlet.

Bare for pensjonister?

Sist sommer var det Global Commission on Drug Policy som tok til orde for avkriminalisering. Den kjendisspekkede kommisjonen besto blant annet av en rekke tidligere toppolitikere, som vår egen Thorvald Stoltenberg. Men igjen ble forslaget møtt med et skuldertrekk. Noen pekte på at det bare er forhenværende politikere som kan fronte legalisering. For dem som fremdeles ønsker å være med, skal det være politisk selvmord.

Men da det konservative tidsskriftet Minerva før jul ga ut et temanummer om liberalisering av narkotikalovene, bidro flere stortingspolitikere. Som Høyres Nikolai Astrup og Torbjørn Røe Isaksen, Frps Jørund Rytman, Aps Håkon Haugli og Thor Erik Forsberg og SVs Bård Vegar Solhjell. Og nylig foreslo St. Hanshaugen SV å avkriminalisere cannabis.

Lik lov for alle

Er noe i ferd med å forandre seg? I januar sendte Justisdepartementet og Helsedepartementet sammen ut et forslag om at den som har opparbeidet seg et narkotikaproblem, skal få hjelp, og ikke bøter.

Det er en sympatisk tanke, og en videreføring av de noe upresise og mer eller mindre formelle instruksene de siste ti årene om at politiet ikke skal løpe etter slitne narkomane. Dersom Regjeringens nye forslag blir innført, er det første steg på veien til avkriminalisering. Vi kan ikke ha én lov som gjelder misbrukere, og en annen som gjelder for brukere.

Legalisering av narkotika vil by på mange utfordringer. Men politiet vil få rikelig med tid til å avverge og etterforske drap, voldtekt, ran – kanskje til og med tyverier. Og fengslene vil bli så godt som avfolket.

  1. Les også

    Vi må snakke om hasj

  2. Les også

    Lokallag i SV vil legalisere narkotika

  3. Les også

    Warloe innrømmer at misbruket var «svakt tiltakende»

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Øker narkotikabruken som følge av rusreformen?

  2. VERDEN

    Legaliseringsbølge av cannabis: – Dagens forbud vil fremstå som gammelmodig, sier forsker.

  3. DEBATT

    Begrunnelsen for å straffe narkotikabruk mangler. Da bør vi avkriminalisere.

  4. POLITIKK

    Narko-thriller på Venstre-landsmøtet

  5. DEBATT

    Ja til helsehjelp, nei til legalisering

  6. KRONIKK

    Ruspolitikken er en krevende balansegang