Kommentar

Merkel vil rydde opp i Europa | Frank Rossavik

  • Frank Rossavik
    Frank Rossavik
    Kommentator

Nå virker det som om Merkel er nesten sikret en fjerde periode som kansler etter valget 24. september. Foto: Markus Schreiber / TT / NTB Scanpix

Kan forsiktige Angela Merkel bli dristig i sin siste periode? Det kommer mye an på om Emmanuel Macron er med på notene.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Mens den norske valgkampen var spennende hele tiden, var den tyske spennende noen uker i mars og april. Nå virker det som om Merkel er nesten sikret en fjerde periode som kansler etter valget 24. september.

Beste mulighet for SPD-kandidat Martin Schulz er trolig å bli utenriksminister i storkoalisjonen som både hans eget parti og Merkels blokk CDU/CSU helst vil avslutte, men som likevel fort kan bli resultatet av valget. I den kan Schulz til gjengjeld få en viktig rolle.

For hvis det er noe Merkel både vil og kan klare i sin siste periode, og noe hun nesten må klare også for å sikre et godt ettermæle, er det å få orden på økonomien i EU, særlig i eurosonen. I den jobben kan den tidligere presidenten for Europaparlamentet, Schulz, bli nyttig.

Lederen av Forbundsdagens utenrikskomité, Norbert Röttgen, var mer ivrig enn tyske politikere pleier å være da jeg snakket med ham i Berlin nylig. CDU-toppen mener bestemt at det ligger an til en ny offensiv i europapolitikken.

Merkels sparekurs må jenkes, mener Röttgen, som vil ha et «ekte kompromiss» med Frankrike: «Vi må tilby Macron noe han kan ta med til franskmennene og si: Se, dette fikk jeg tyskerne med på, og det har ingen før meg klart. Nå må også vi levere,» forklarer den tidligere tyske miljøvernministeren.

Når tyskerne gir noe substansielt, vil det bli lettere for Macron å få franskmennene med på reformer i arbeidslivet, mener Röttgen. Å få fart på fransk økonomi er viktig for å bringe arbeidsledigheten i landet ned, men også for å få fart i den økonomiske utviklingen i hele eurosonen.

Fransk-tyske statsobligasjoner

Röttgen er ikke like konkret når jeg spør om hva det tyske bidraget kan være, for det må det forhandles om, men han gjør ett unntak: «Vi må investere blant annet i infrastruktur. Jeg kan for eksempel tenke meg felles fransk-tyske statsobligasjoner for denne typen investeringer,» sier han.

Minst like entusiastisk er Albrecht von Lucke, redaktør for et anerkjent tidsskrift med langt navn, Blätter für deutsche und internationale Politik. Han sogner til venstresiden i tysk politikk, men tror på Merkel etter valget.

Én grunn er at dette etter alt å dømme blir hennes siste periode som kansler, noe hun også selv har gjort nesten klart. Kansleren har – hvis det går som det «skal» 24. september – ikke lenger noe gjenvalg å tenke på, men derimot historiens dom. EUs mangeårige krise hefter ved henne nå. Klarer hun å løse krisen, vil det se langt bedre ut når fremtidens elever og studenter kommer frem til navnet Angela Merkel i pensum.

Lucke ser for seg at den fransk-tyske aksen i EU igjen blir effektiv og leder Unionen ut av krisen.

Foto: Inge Grødum

Les også

Aftenposten mener: Macron kan lykkes med reformer

Tror på Macron

Han nærmest avfeier innvendingen om at uerfarne Macron kanskje ikke evner å levere sitt bidrag, nedsyltet i streiker og demonstrasjoner som han allerede er. Lucke avfeier også tanken om at finansminister Wolfgang Schäuble vil fortsette å hindre de avvikene fra sparekursen Merkel eventuelt kunne være villig til å prøve.

Macron er så vidt i gang, poengterer Lucke. Og også Schäuble vil gå inn i sin siste periode i toppolitikken, sier redaktøren. Finansministeren vil se like tydelig at Tyskland må bringe EU på rett kjøl. De færreste vil huskes bare for å ha vært gjerrige.

Frankrike og Tyskland har drevet EU-samarbeidet fremover ved en rekke korsveier, ofte også til de mindre landenes glede. Spesielt da Helmut Kohl styrte Vest-Tyskland og François Mitterrand Frankrike, var det god fart.

I nyere tid har det gått tregere, og det vanlige er å peke på at de franske presidentene – Jacques Chirac, Nicolas Sarkozy og François Hollande – har vært svake i Merkels tid.

Les også

Putin og Merkel snakker sammen igjen om Ukraina. FN-styrker kan bli løsningen for å stoppe Europas farligste konflikt.

Merkel har noe å bevise

Denne forklaringen kamuflerer kanskje at den tyske kansleren heller ikke er det store lyset mange tror hun er. Merkel mangler ikke kritikere i Tyskland. Mange mener hun fremfor alt har hatt flaks med splid og personellproblemer i opposisjonen.

Også derfor kan det hende hun etter 24. september innleder sin store «operasjon Europa», i tospann med den unge franske presidenten. Hun må vise evne, vise konkrete resultater.

Noe annet vil i alle fall overraske både Norbert Röttgen og Albrecht von Lucke. «Nå er det to sterkere ledere som begge trenger en stor suksess, og som er helt enige om å prioritere redningen av EU,» som sistnevnte sier.

Slik sett er det ikke Brussel europeerne bør feste blikket mot, men Paris og Berlin.

Les mer om

  1. Europa
  2. Eurosonen
  3. Tyskland
  4. Angela Merkel
  5. Emmanuel Macron

Relevante artikler

  1. VERDEN
    Publisert:

    Enige om felles budsjett i eurosonen

  2. KOMMENTAR
    Publisert:

    Hvis Macron mislykkes, kan han trekke EU med seg ned

  3. KOMMENTAR
    Publisert:

    Svekket Merkel setter ambisiøs EU-plan i fare

  4. KOMMENTAR
    Publisert:

    Merkels merkelige demokrati | Frank Rossavik

  5. VERDEN
    Publisert:

    Over 100 dager med politisk krise: Tyskland har aldri ventet lenger på en ny regjering

  6. VERDEN
    Publisert:

    Dette er metoden som trolig sikrer Merkel en fjerde valgseier