Kommentar

Harald Stanghelle kommenterer: Går Frp ut av regjering? Er MDG blokkuavhengige? Bygger Ap nye allianser?

  • Harald Stanghelle
    Harald Stanghelle
    Kommentator

img575_doc6m9mdyohpb8z24trjth-R2SRzYbKO6.jpg Foto: Inge Grødum

Snart vil vi se lokalvalgets rikspolitiske betydning.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Like fascinerende som overraskende er det at nettopp Sindre Finnes — mest kjent som Erna Solbergs ektemann - nå står frem som en av de mest spissformulerte analytikerne av Fremskrittspartiets situasjon:

«Frps fall vil føre til at Siv Jensen må åpne diskusjonen om regjeringsdeltagelsen», sier Sindre Finnes ifølge Dagsavisen, og han utdyper:

«Det blir stadig mer opplagt at Frp må gå en runde med seg selv om de egentig skal sitte i regjering...det er et smertepunkt i den nasjonale oppslutning for Frp hvis de ender under 10 prosent.»

SV-fellen

Selvsagt har Sindre Finnes rett. Det skjønner de fleste som har fulgt Frp gjennom en del år. For et parti som har lagt hele sin sjel i å være i frisk opposisjon til det meste, er det et risikabelt eksperiment å være bundet til den disiplinerende regjeringstilværelsens langsomme og ofte så usynlige politikkutformig.

Det vet SV alt om. Derfor var Frp så opptatt av ikke å falle i SV-fellen. Nå har den samme fellen delvis klappet igjen også over Frps regjeringsambisjoner.

Carl I Hagen - partinestoren som er ansvarlig for det dårligste Frp-resultat i hovedstaden siden 70-tallet - skjønner dette. Han vil ha en regjeringsdiskusjon, mens Ketil Solvik-Olsen arrogant stikker hodet i sanden med uttalelsen:

«Det betyr ingenting om vi havner under tosifra», altså under 10 prosents oppslutning, som han sier til Dagsavisen.

Prøveballong fra Erna?

Selvsagt betyr en slik symbolgrense mye.

Ikke fordi Siv Jensen kommer til å oppgi det blåblå regjeringsprosjektet med det første, men fordi dette elendige valgresultatet vil skape en ny dynamikk i partiets indre diskusjoner. Noen vil nok «trøste» seg med at den akutte flyktningekrisen er skyld i nederlaget, men langt flere vil se at Frps fall på målingene begynte lenge før denne tragedien dominerte vår nasjonale debatt.

I går ble det spekulert i om Sindre Finnes uttalelser var en slags prøveballong sendt opp på vegne av Erna Solberg. Det er en undervurdering av statsministerens ektemann.

Sindre Finnes en en mann med egne meninger, personlig og politisk temperament og skarp observasjonsevne. Dessuten er det nok en undervurdering av Solbergs strategiske evner å tro at hun ville brukt sin egen ektemann til å teste reaksjonen på slike tanker.

Ingen Høyre-tårer

Når det er sagt:

Ingen i Høyre ville grått mange tårene om Frp gikk ut av en regjering og slik åpnet opp for en koalisjon med Venstre og KrF. Det ønsket sentrale høyrefolk allerede for to år siden, men Frp var kompromissløse i at man ikke ville støtte en regjering der partiet ikke selv var med.

Nå kan dette forandre seg, men sikkert er det slett ikke.

I Høyre ser man imidlertid med en viss bekymring på at Arbeiderpartiet har et visst hell med seg i frieriene til sentrumspartiene, spesielt til Knut Arild Hareides KrF.

Hareide har aldri hatt et samarbeid med Frp som mål. Valgresultatet viste da også at han tross en god valgkamp og en del politiske seire, ikke får uttelling hos velgerne for dette. Da kan det bli fristende å lene seg i retning av et Ap som under Jonas Gahr Støre er mye mer åpent for KrFs kristne dimensjon enn det var under den grunnsekulære Jens Stoltenberg.

Åpen Ap-dør

I sommer sto Knut Arild Hareide og Jonas Gahr Støre sammen med Sarons Dals scene. Ikke for å snakke politikk, men for å snakke om en tro som forente dem.

Det var historisk. Ikke slik at dette forandrer norsk politikks samarbeidsmønster, men det vil være naivt å tro at det ikke har en viss virkning.

Valgnatten var da også Aps åpne dør et av de klareste budskapene fra partiets ferske leder. Han gjorde et brakvalg. Likevel brukte han ordet «ydmyk» i sin takketale. Det har ikke tidligere tilhørt seiersvokabularet til lederne for det historikeren Jens Arup Seip utropte til ørnen blant partiene.

Så her kan det vise seg å være en fremtidig sammenheng mellom Frps fortsatte regjeringslyst og KrFs plassering i det politiske landskapet etter 2017-valget. For Høyre er dette avgjørende for partiets innflytelse i norsk politikk det kommende tiåret.

Misbrukt uavhengighetskort?

Avgjørende kan også Miljøpartiet De Grønnes forvaltning av lokalvalgseieren vise seg å bli.

MDG er på vippen i et 20-tallskommuner. Rasmus Hansson insisterer på at partiet står for en reell blokkuavhengighet. Det er nå denne skal vise seg frem i praksis.

Hvis MDG konsekvent knytter bånd til venstresiden i alle de større kommunene der det er i en misunnelseverdig vippeposisjon, ja, så er ikke dette uavhengighetskortet verdt mye i valgkampen om to år. Og det er da MDG skal vise om det grønne partiet kommer over sperregrensen.

2015-valget er nå historie. Men det kan bli husket som lokalvalget som viste oss viktige fremtidspekere inn i norsk politikk.

Derfor har også den rikspolitiske dimensjonen ved et lokalvalg krav på interesse.

Flere saker om valget kan du lese her:

Politisk redaktør Trine Eilertsen kommenterer:

Les også

7 grunner til at Erna Solberg bør deppe over valgresultatet

Nyhetssak:

Les også

Slik stemte Norge

Thomas Boe Hornburg om valget i Oslo:

Les også

Ingen tro på blågrønt samarbeid

Hør

  1. Les også

    Aftenpoddens valgnachspiel: Ap-jubel, grønn vekst og trøbbel i sikte for Siv Jensen

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Hareide ber statsministeren velge mellom KrF - eller Frp

  2. POLITIKK

    Hareide mot tidenes dårligste KrF-valg: – Det har kostet å være ærlig

  3. KOMMENTAR

    Årets statsministerduell har større betydning enn tidligere

  4. POLITIKK

    Knut Arild Hareide: – Ofte får jeg høre at jeg ikke er en typisk KrF-er

  5. KOMMENTAR

    Hareides skråsikre usikkerhet illustrerer KrFs problem

  6. KOMMENTAR

    Det uforutsigelige valget