Kommentar

På en søndag: La oss snakke om frihet | Per Edgar Kokkvold

  • Per Edgar Kokkvold
    Spaltist

I Hellas står det fremdeles tusener av flyktninger som venter på å bli bosatt i Europa. Meek, Tore / NTB scanpix

En hyllest til åtte innvandrere som bedre enn noen kan lære oss å verdsette det viktigste vi har: friheten.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Hvem er det som fortjener å bli hyllet nå ved årets slutt?
Jeg velger meg en gruppe sekulære muslimer og mennesker med muslimsk bakgrunn.

Først og fremst fordi de minner oss om at det kommer innvandrere til Norge ikke bare for å få en smak av vår velstand, men for å kunne ta del i vårt største privilegium: retten til å tenke og til å uttrykke våre tanker, uten å bli sjikanert, forfulgt eller drept.

Åtte innvandrere

Amal Aden, Sylo Taraku, Walid al-Kubaisi, Shakeel Rehman, Cemal Knudsen Yucel, Lily Bandehy, Mahmoud Farahmand og Sharam Shaygani.

Det er selvfølgelig mange flere, som jeg begår urett mot ved ikke å navngi. Men det er disse åtte jeg har møtt og hatt noe med å gjøre i det året som snart er omme.

Svært ulike mennesker med vidt forskjellig bakgrunn, fra Somalia, Kosovo, Irak, Pakistan, Tyrkia og Iran, men forent i en felles erkjennelse, at dersom vi svikter dem som utfordrer religiøse og politiske dogmer, svikter vi også vår humanistiske arv.

Hva slags integrering?

Norsk-iraneren Sharam Shaygani har påpekt at det finnes innvandrere i vårt samfunn som både snakker godt norsk og er i arbeid, men likevel ikke er i nærheten av å være integrert, men fortsatt befinner seg like fjernt fra de frihetsverdier som er fundamentet i vår samfunnsform.

På et norsk-svensk seminar i Oslo i høst til ære for den svenske frihetskjempen Torgny Segerstedt ble det også snakket om hva vi gjør for mennesker i land der informasjons- og ytringsfriheten er fraværende eller under press – og vi gjør i virkeligheten ganske mye.

Etterpå stilte Sharam Shaygani spørsmålet:

Hva gjør vi for innvandrere som er kommet til Norge for å nyte godt av vår frihet, men som hånes og sjikaneres og drapstrues av sine egne fordi de vil være frie mennesker?

Amal Adens frihetsprosjekt

Hva gjør vi for eksempel for Amal Aden?

Amal Aden Monica Strømdahl

Amal Aden kom fra Somalia til Norge i 1996. En foreldreløs 13-årig analfabet, som i sitt hjemland hadde opplevd alt hva barn ikke skal oppleve, og som i en periode levde på gaten i Oslo.

Nå skriver hun artikler og bøker, og reiser rundt på videregående skoler og snakker om frihet og integrering. Hun gjør det med en nesten landsmoderlig trygghet. Hun angriper den hvite rasismen, men sier også at muslimske kvinner ikke må skylde på religionen sin for å slippe å jobbe.

«Jeg kunne ha lagt meg under dyna når jeg blir truet på livet. Men jeg har et prosjekt som er større enn dem som truer meg. Mitt prosjekt er frihet», som hun sa i et fint portrettintervju med Lene Tangevald-Jensen i bladet = Oslo.

Jo da, vi gir henne priser, vi intervjuer henne

For trakassert blir hun, spyttet på og drapstruet. Hun må ha politibeskyttelse og kan ikke bevege seg fritt i Norges hovedstad. Hun blir angrepet, ikke bare for det hun sier, men for det hun er: lesbisk.

Jo da, vi gjør noe for henne. Vi gir henne priser. Vi intervjuer henne. Vi inviterer henne til Torp i NRK 2. Ikke minst det siste har gjort henne godt. Nå får hun klemmer og oppmuntrende tilrop på gaten.

Når jeg spør henne om hun også har fått noen støtte fra politikere, svarer hun at, jo, hun har fått et par SMS-er, men hun skulle ønske at de heller ville ta et oppgjør med ukulturen.

Men tør de det? Eller er det best å late som ingenting, fordi man ikke vil støte fremmede kulturer?

To utbrytere fra islam

Jeg vil si noen ord også om de seks siste i gruppen: Norsk-pakistaneren Shakeel Rehman og norsktyrkeren Cemal Knudsen Yucel. Begge vokste opp i tradisjonelle, muslimske miljøer. Knudsen Yucel var i sin ungdom islamist og politisk aktiv i Det muslimske brorskap. Begge er i dag ikke-troende. Men de tror på menneskeverdet.

Shaakel Rehman Jan Tomas Espedal

Rehman forteller at det var det antirasistiske arbeidet som vekket ham. Cemal Knudsen sa til Aftenposten tidligere i høst: – Hvis jeg ikke kan si hva jeg mener i Norge, hvor kan jeg gjøre det da?

«Gode muslimer»

Norsk-iraneren Mahmoud Farahmand har understreket at islam finnes i alle farger og fasonger, og at det er fullt mulig å være en troende, praktiserende muslim og samtidig en lojal norsk borger.

Til Kringkastingsrådet sa Farahmand nylig at mediene gjennom å fronte konservative muslimer fra moskémiljøene har gjort innvandrere fra muslimske land en bjørnetjeneste, fordi de konservatives tolkninger og forståelse av religion og tro langt fra er allment blant muslimer i Norge, men at dette er blitt en slags selvforsterkende sannhet der mange muslimer har fått inntrykk av at det er slik en «god muslim» skal være.

– I altfor liten grad har vi snakket om grunnverdiene eller kjørereglene vi må enes om i et flerkulturelt samfunn; som ytringsfrihet, likestilling og likeverd. Dette skaper usikkerhet også blant nyankomne til landet, sier han.

Nye norske stemmer

Norsk-kosovaren Sylo Taraku er i dag en av de klokeste og klareste stemmer i norsk offentlig debatt, generelt nøktern, men kompromissløs overfor dem som bruker den muslimske minoriteten til å presse majoritetsbefolkningen i Europa til å begrense sine ytringer.

Sylo Taraku Tom Kolstad

– I stedet for å be stemmer som Amal Aden og andre om å dempe seg, burde vi som samfunn heller være takknemlig for at de finnes, og gjøre alt vi kan for at de blir flere. Til syvende og sist, sier han, hviler ytringsfriheten på skuldrene til dem som ikke lar seg skremme til taushet.

Ironiserer over «islamovenstre»

Norsk-irakeren Walid al-Kubaisi er en av de fremste intellektuelle i dagens Norge, en klok mann med stor tankekraft. En som har mot til å takke det norske samfunn for at han har fått lov til å bli det han er blitt, og mot til ironisere over det han kaller islamovenstre, som hyller fremmede kulturer, men som selv er «preget av kulturelt selvhat og drevet av en nesten masochistisk drift til å korsfeste sin egen norske kultur og bringe sine egne verdier som offer».

Walid al-Kubaisi Kroken John Olav

Kubaisi mener ikke at muslimer skal forlate religionen, men at islam kan og må moderniseres og fornyes for å kunne leve i harmoni med resten av samfunnet.

Norsk-iraneren Lily Bandehy vil jeg alltid forbinde med hennes vakre, lille selvbiografi: «Jeg er muslim fordi min far var muslim. Jeg er kristen på grunn av Maria Magdalenas uskyld. Jeg er jøde på grunn av all smerten som de blir påført. Jeg er humanetiker fordi jeg verdsetter individets frihet over alt.»

Til alle frihetselskere

Til disse åtte og alle andre frihetselskere er denne kommentaren viet. Til alle som våger å stå opp for de humanistiske verdier, nesten uansett hvilke følger det kan få for dem selv. Til nordmenn som ikke bedriver kulturell selvkastrering, men verdsetter det beste ved vår egen kultur.

Den som er trygg på seg selv, er også trygg på andre, og har forutsetning for å behandle alle anstendige mennesker som likemenn og -kvinner.

Per Edgar Kokkvold er tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund.

e-post: kokkvold@online.no
Twitter: @kokkvold


Her kan du lese mer om islam og frihet:

Les også

Kjære muslimske kvinner: Mange muslimske menn ønsker at dere skal stå opp mot holdninger som tar fra dere frihet

Les også

Ytringsfrihet: Et redskap for å løse konflikter

Les også

Hege Storhaug mener ekstrem islam truer Norge. Her er hennes forslag for å stoppe det.

Les også

Hege Storhaug maner til kamp mot friheten. Ikke ta imot invitasjonen! | Trond Bakkevig og Ingvill Thorson Plesner


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


Les mer om

  1. Integrering
  2. Kultur
  3. Amal Aden
  4. Islam
  5. Innvandring

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Bokanmeldelse: Ytterst velskrevet og interessant om hvordan det norske storsamfunnet har sviktet mange muslimer

  2. KRONIKK

    De skamløse jentene har gjort en fantastisk jobb. Nå er det på tide å slå et slag for guttene

  3. NORGE

    Frykter at kjønnsdelte aktiviteter gir unge trøbbel i det norske samfunnet

  4. DEBATT

    Hets og trakassering innad mot muslimske jenter med kritiske røster bør belyses mer.

  5. KRONIKK

    Bushra Ishaqa forsvarer ikke bakstreverske holdninger i de muslimske miljøene.

  6. A-MAGASINET

    Lily Bandehy måtte ta en pause fra Norge. Nå viser hun fingeren til de som vil skremme henne.