Kommentar

Består Erna Solbergs lederskapstesten? | Trine Eilertsen

  • Trine Eilertsen
    Sjefredaktør

Inge Grødum

Hvis regjeringssamarbeidet ryker ett år før valget, er det et nederlag for alle de fire partilederne. Verst blir det for statsminister Erna Solberg.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Mandag kveld var det nok en gang krise som preget regjeringssamarbeidet. Venstres omfangsrike klimapakke skal være avvist og bruddryktene flyr. Det samme gjør karakteristikkene samarbeidspartiene i mellom.

Høyre skal være lei av at Frp er så låst i forhandlingene, og ikke vil rikke på et øre hverken opp eller ned. Venstre er lei av begge de blå, og har vært det siden det berømte bilpakkeultimatumet fra september.

Frp orker ikke tanken på at Venstre skal skryte av hvordan de presset Frp i kne også i dette budsjettet, og KrF er trøtt av det hele, inkludert Venstre.

Fjorårets synder

Fjorårets budsjettkrise - for det var en da også - ble løst med merknaden som åpenbart har betydd mye mer for Venstre enn for Høyre og Frp: Neste års budsjett skal bidra til «betydelige utslippskutt».

For regjeringspartiene har det betydd at de har økt bensin- og dieselavgiftene mer enn noen regjering i nyere tid, med henholdsvis 15 og 35 øre. For Venstre hjelper ikke det når resultatet i form av utslippskutt er så beskjedent.

Dermed ser det mørkt ut for Erna Solbergs drøm om åtte år med Høyre-ledet regjering. Det ser mørkt ut for alle dem som trodde at borgerlig kaos ble forlatt for godt før valget i 2013. Og det ser svært lyst ut for statsministerdrømmene til Jonas Gahr Støre.

Tonen ble satt i september

I Venstre satte alvoret inn da Erna Solberg (H) og Siv Jensen (Frp) la frem sin bilpakke uken før statsbudsjettet ble lagt frem. Den ble avlevert, og opplevd, som et ultimatum. En sirlig sammensatt pakke med økte drivstoffavgifter, utlignet med lavere bompengeutgifter, lavere årsavgift og økt pendlerfradrag, har siden ligget som et veltet tre over veien mot et budsjettforlik.

Skippertak for klima

Regjeringspartiene har, i god norsk tradisjon må vi kunne si, tenkt et stykke frem når utslippskuttene skal regnes inn. Ulike fond, forskning, håp om ny teknologi og satsing på kollektivtrafikk skal gjøre susen en gang der fremme. Gulrøttene trumfer pisken. Venstre vil ha større utslippskutt raskere, og denne gangen holder det ikke med nye klimafond og mer forskning. Hverken den forrige regjeringen eller dagens regjering har gjort nok for å følge opp klimaforliket og utslippsmålene for 2020. Nå prøver Venstre å rette opp en lang liste med klimaforsømmelser på ett budsjett. Det går ikke i hop.

KrFs dilemma

KrF har stått skulder ved skulder med Venstre i tre år, men denne gangen er ikke Knut Arild Hareide bare komfortabel. Venstre er blitt en rendyrket miljøparti i høst. Der er ikke KrF, noe stortingsgruppen ga tydelig uttrykk for etter en vurdering av Venstres krav mandag.

Hareide har hele veien uttrykt at KrF for så vidt kan leve med Regjeringens budsjett, gitt noen økninger til KrFs hjertesaker. Det skal Hareide ha fått, og både økt kontantstøtte, midler til arbeid mot vold mot barn og mer til tidlig innsats i skolen skal ligge på bordet nå. Hareides bakland omfavner ikke uten videre at han lar være å innkassere finfine KrF-seire for å stå last og brast med Venstre på en klimapakke KrF egentlig ikke er så begeistret for. KrF er bekymret for landbruket og distriktene. Partiet er smertelig klar over at Senterpartiet drar fra på målingene, og trenger ikke å servere Sp distriktsargumenter på sølvfat. KrF signerer likevel neppe en budsjettavtale med Regjeringen uten Venstre, men partiet kan komme til å stemme for budsjettet i Stortinget.

Ekte politiske forskjeller

Ryker samarbeidsavtalen nå, kan partiene kanskje trøste seg med at det skyldes genuine politiske forskjeller. Men særlig for statsminister og lagbygger Erna Solberg blir et brudd et gigantisk nederlag. Velgerne følger ikke nødvendigvis med på alle de ulike utgifts- og avgiftstypene som flyr gjennom luften i disse dager. Men de får med seg at det borgerlige regjeringsprosjektet er i ferd med å rakne. De fire partiene lovet dem at de skulle stable på beina en styringsdyktig regjering hvis det ble borgerlig flertall i 2013. Rakner det nå, har de ikke greid å følge opp det de lovet velgerne. Velgerne kommer til å huske det neste høst.

Høyre alene?

Skjærer det seg helt, og Regjeringen må kaste kortene, er det ikke godt å si hvem som skal holde Kongen med selskap på fredagene frem mot valget. Kanskje sitter Erna Solberg der med bare høyrevenner, vel vitende om at drømmen om et langsiktig samarbeid mellom fire partier brast. Og vel vitende om at Jonas Gahr Støre plutselig fikk en gave av en valgkamp i hendene. For faller det sammen nå, innebærer det et rykk tilbake til start for det borgerlige samarbeidet.

  1. Les også

    – Regjeringen må være et forbilde mot hatytringer

Les mer om

  1. Erna Solberg
  2. Klimapolitikk
  3. Kristelig Folkeparti (KrF)
  4. Regjeringskrise
  5. Statsbudsjettet
  6. Fremskrittspartiet (Frp)
  7. Venstre (V)

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Venstre jobber for et klimapolitisk skippertak. Det kan velte samarbeidsavtalen.

  2. KOMMENTAR

    Regjeringens arbeid for å bedre ytringsklimaet er en farse.

  3. KOMMENTAR

    London-besøk hjalp lite - Trump- og Mao-referansene satt uansett løst i bystyret

  4. KOMMENTAR

    Sjokkerende nyheter for de amerikanske velgerne!

  5. KOMMENTAR

    Redningsmannen ble værende

  6. KOMMENTAR

    Vi bør slutte å snakke om en norsk, grønn særstilling. Vi er ikke noe for oss selv | Ola Storeng