Kommentar

Takk og pris for at Skottland sa nei til uavhengighet fra Storbritannia

  • Ben Mcpherson
Fredag morgen ble det offisielt at Skottland har stemt nei til uavhengighet fra Storbritannia.

Skottland ville blitt et uavhengig land. Og jeg måtte ha valgt mellom et britisk og et skotsk pass.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det var et øyeblikk i forrige uke jeg var bekymret for Skottland.

Meningsmålingene viste at ja-siden halte innpå nei-siden, og det så ut som landet mitt ville velge uavhengighet — løsrivelse - fra Storbritannia. En union som har vart i over 300 år, oppløst av en folkeavstemming.

Skottland ville blitt et uavhengig land. Og jeg måtte ha valgt mellom et britisk og et skotsk pass.

Skottene stemte venstreradikalt - ble styrt av høyresiden

Jeg skjønner selvsagt behovet for å kontrollere sin egen skjebne. Da jeg bodde i Skottland føltes det ofte som om vi var en ettertanke for resten av landet, at våre ønsker i hovedsak ble ignorert av myndighetene og media langt borte i London.

I flere årtier stemte vi på venstreradikale politikere – selv om unionen ofte har blitt styrt av høyresiden. Man kan skjønne at vi skottet med lengsel over Nordsjøen til Norge, og var misunnelige på deres autonomi og oljevelstand.

Nei-sidens mobbekampanje...

Hvis man skulle bedømme utelukkende på basis av kampanjene, burde nasjonalistene vunnet.

Nei-siden kjørte en negativ kampanje etter mobbeprinsipper som patroniserte sitt publikum ved å snakke ned til dem og spille på frykten ved et worst-case scenario: skottene som pengelense og venneløse uten myntenhet.

..og ja-sidens briljans

Ja-siden utviste tidvis briljans – de var varme, inkluderende og lette på tå. De behandlet folket som sofistikerte. De oppsummerte motstandernes skremselspropaganda i én elegant reklameplakat: «Bø! En kunngjøring i folkeavstemmingen på vegne av ja-sidens Better Together-kampanje.»

Hver bidige gang den britiske statsministeren David Cameron åpnet munnen for å si noe om Skottland, sanket ja-siden stemmer på det. For skottene virket han fjern fra den skotske folkesjel og puls – han var selve personliggjøringen av Westminster-eliten.

Kommentar:

Les også

Skottlands bitre nei

Den skotske førsteminister Alex Salmonds smittende vesen og sjarm gjorde at han kom seg unna spørsmål som virkelig burde vært vurdert: Hvor skulle pengene komme fra? Måtte vi skape en ny myntenhet? Hvem var våre allierte i dette utopiske Skottland? Skandinavia? EU? I hvert fall ikke England?

Den sanne briljansen i nasjonalistenes kampanje lå i å overtale sosialistene til at de var på samme side, at saken handlet om representasjon og det at Skottlands stemme skulle bli hørt.

Skottene skriker høyt — og blir hørt

Det var et tvilsomt argument. Skottland skriker allerede høyere enn resten av Storbritannia, og vi blir hørt. Vi har vårt eget parlament.

Våre folkevalgte stemmer i saker som angår de engelske, men de engelske folkevalgte får ikke stemme i skotske anliggender.

Mange andre områder av Storbritannia har det mye verre under det eksisterende systemet: Nord-England er målbevisste sosialister, men i motsetning til Skottland blir det i hovedsak ignorert av Westminster.

Les også:

Les også

Her innser ja-siden at slaget er tapt

Så kom Camerons seierstale – og med den noe helt uventet.

I morges forpliktet han seg til å fordele mer makt, ikke bare til Skottland – som forventet – men til byer og regioner over hele Storbritannia.

Det er for tidlig å si, men leverer han på dette løftet, så har den skotske folkeavstemmingen oppnådd en av de desidert største strukturelle endringene i min nasjon på flere generasjoner.

Hva nå?

Det var også noe større på spill her. Hvis Storbritannia ble oppløst, hva ville forhindret at land som Spania og Italia ville bli oppdelt i mindre «nasjonale» enheter? Baskerne? Catalanerne? Lega Nord?

Skotsk nasjonalisme virker kanskje som den snille sorten, men dette kunne betydd slutten på den europeiske etterkrigskonsensusen og erstattet rasjonell politikk med en politikk basert på separatisters følelser.

Vi må håpe at Skottland aksepterer det som har skjedd, og at det ikke trigger en heksejakt. Landet innehar ikke Norges indre samhørighet og styrke, men har en strømning ispedd et engelskhat som er endeløst og selvødeleggende. En forsterkning av dette, er ingen tjent med.

Twitter: @TheBenMcPherson

Les også

  1. Dette betyr Skottlands nei til uavhengighet

Les mer om

  1. Kultur