Kommentar

Vladimir Putin går til krig mot sitt eget samfunn

  • Helene Skjeggestad
    Helene Skjeggestad
    Journalist
img526-G8tZXsfZah.jpg

De har hverken maskingevær eller stridsvogner. Men de er like fullt ofre for Vladimir Putins krig.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

«De tok alt vi hadde av elektronisk informasjon. Stasjonære PC-er, bærbare PC-er, alt. Vi fikk heller ikke lov til å ta noen kopier».

Advokat Olga Gnezdilova var tydelig opprørt da hun snakket med russisk presse tidligere denne uken. Hun arbeider for den ikke-statlige organisasjonen Golos i Russland. Foreningen kjemper for frie og rettferdige valg, og ble tildelt Andrej Sakharovs Frihetspris i 2012. Etter den tid har imidlertid organisasjonen hatt det svært vanskelig. Lange rettsprosesser, inspeksjoner og bøter er blitt hverdagen for organisasjonen.

En «stopp-liste»

Til nå har det vært russiske ikke-statlige organisasjoner, som Golos, som har hatt det særlig vanskelig i vårt naboland. Denne uken ble det imidlertid også vedtatt en «patriotisk stopp-liste» som inneholder 12 utenlandske ikke-statlige organisasjoner i Russland. Listen inneholder amerikanske, polske og ukrainske organisasjoner som Freedom House, MacArthur Foundation og Ukrainian World Coordinating Council.

Utviklingen er skremmende. Verdens øyne er på Russlands rolle i krigen i Ukraina. Likevel er det liten tvil om at Putin har erklært krig mot det sivile samfunn i sitt eget land. Hvis en ser på utviklingen de siste fire årene, kommer ikke dette som en overraskelse.

MER OM RUSSLAND:

Les også

Russland la ned veto mot å kalle Srebrenica-massakren et folkemord

Demonstrasjoner i Moskva

La oss spole tiden tilbake til årsskiftet 2011–2012. Dmitrij Medvedev har vært president i Russland i tre og et halvt år. Han har snakket om å liberalisere Russland og styrke det sivile samfunn. Hva han i realiteten fikk til, kan diskuteres. Så skjer det noe som vekker enorme reaksjoner i det russiske samfunnet. Det blir klart at når det i mai 2012 skal velges ny president, stiller nåværende statsminister og tidligere president Vladimir Putin som ny kandidat.

Demonstrasjonen i desember 2011.

Gatene i Moskva fylles med titusenvis av mennesker. Det såkalte tandemskiftet er ikke verdig et demokrati, sier de.Likevel blir Vladimir Putin valgt til president fem måneder senere. Det skjedde noe med Putins politikk etter årsskiftet 2011–2012. Og det har først og fremst rammet russerne selv.

Flere lover

Bare i løpet av de første månedene tilbake i presidentstolen sørget Putin for å få vedtatt en rekke lover som begrenser det sivile samfunnet i Russland. For å nevne noen: forbud mot positiv omtale av homofili overfor mindreårige og lover som begrenser forsamlings— og demonstrasjonsretten. I tillegg fulgte en rekke rettssaker mot opposisjonelle og motstandere av makten.

Den loven som kanskje rammet det sivile samfunnet mest, var likevel den såkalte «agentloven». Loven er opprinnelig fra 1990-tallet, men ble revidert kort tid etter at Putin kom til makten for andre gang. Nå måtte russiske ikke-statlige organisasjoner som er involvert i «politiske aktiviteter» registrere seg som utenlandske agenter om de tar imot penger fra utlandet. I Russland husker mange begrepet «utenlandske agenter» som et særdeles negativt ladet uttrykk fra den kalde krigen. Hvis man ikke vil registrere seg, risikerer man tvangsoppløsning, bøter og til og med fengselsstraff. Loven ble etterfulgt av en rekke uanmeldte inspeksjoner hos flere fremtredende organisasjoner.

Denne uken kom altså neste skritt i denne loven, en slags agentloven 2.0. I tillegg til nasjonale organisasjoner rammer denne loven nå også internasjonale organisasjoner.

En skremt sjef

De såkalte «fargerevolusjonene» i Georgia i 2003 og i Ukraina 2004–2005 skremte Putin. Under demonstrasjonene i 2011 så han at det samme kunne skje i Moskva. Putins hovedmål er å beholde makten i Russland. Det er i dette lys vi må se utviklingen de siste årene.

Det er liten tvil om at makten i Russland mener at ikke-statlige organisasjoner finansiert fra utlandet spilte en rolle under fargerevolusjonene. Det samme gjelder også under demonstrasjonene på Majdan i Kiev i 2014. Ytterligere tilstramninger i agentloven må derfor ses som et ledd i å hindre at organisasjoner kan bidra til at det samme skjer i Moskva.

LES OGSÅ:

Les også

- Den norske debatten har reprodusert grunnleggende misforståelser om Ukraina

Gamle fiendebilder

I tillegg spiller loven på den dypt rotfestede oppfatningen om at både ytre og indre fiender truer det russiske samfunnet. Det er gammel sovjetisk politikk vi ser i de nye tilstramningene. Den ytre fienden har tradisjonelt vært USA og Vesten. Dette fiendebildet hentes nå opp, og det hevdes at gamle fiender spytter penger inn i frivillige organisasjoner som kan true Russland fra innsiden.

Det russiske sivile samfunnet består av individer som jobber for, og tror på, et bedre og mer demokratisk Russland. De fleste er seige, hardtarbeidende idealister. Men også disse har grenser for hva de orker. Den grensen kommer stadig nærmere.

Twitter: @Heleneskjegg

Er du interessert i Russland? Da anbefaler jeg også disse kommentarene fra vår Moskva-korrespondent:

Les også

  1. Putin er et propaganda-geni

  2. EU sender dem rett i Putins klør

Få med deg de viktigste og beste debattene — følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kultur
  2. Russland