Kommentar

I år skal halve Oslo få smake pisken i miljøpolitikken | Andreas Slettholm

  • Andreas Slettholm
    Kommentator

Vidar Ruud / NTB Scanpix

Spørsmålet er om gulroten er stor nok.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Sannsynligvis har det aldri vært planer om en så radikal omlegging av Oslo-folks transportvaner som den det rødgrønne byrådet nå legger opp til. Om bare tre år skal hver femte bil være borte fra byens veier. Nedgangen i biltrafikk hittil er på 0,2 promille siden 2015. Noen kilometer sykkelvei og fjerning av parkeringsplasser har knapt hatt effekt.

Det er i 2017 det virkelig skal bli fart på sakene. Etter planen skulle bompengene økes kraftig fra 1. mars, til 53 kroner pr. passering i rushtiden.

Riktignok har byrådet og deres partnere i Oslopakke 3 møtt motstand fra Kjetil Solvik-Olsen (Frp) og hans samferdselsdepartement. Endringer i Veitrafikkloven, tekniske tilpasninger og anbudsregler gjør at prosessen tar lengre tid, er meldingen fra departementet. På Rådhuset oppfattes innvendingene som en politisk styrt trenering.

En suksess

Å bruke både gulrot og pisk har vært et mantra i samferdselspolitikken under det borgerlige byrådet. Tanken var å straffe uønsket og miljøfiendtlig adferd samtidig med å tilby innbyggerne miljøvennlige alternativer som oppfattes som like attraktive.

Det er mulig å argumentere for at det har vært en suksess: Biltrafikken i Oslo-regionen har ikke økt siden 2007, tross en massiv befolkningsvekst. Ruter har hatt en passasjervekst på 50 prosent i samme periode, og folk er nesten oppsiktsvekkende tilfredse med tilbudet, i hvert fall i Oslo.

Til alt overmål er folk i Oslo og Akershus også bemerkelsesverdig tilfredse med å betale bompenger. De årlige holdningsundersøkelsene viser jevnt økende oppslutning. Dette kan ha sammenheng med at det blir stadig lavere andel bilister, men det er jo også en ønsket utvikling.

Betydelig utvalg av pisker

I år skal tilfredsheten utfordres. Den kraftige bompengeøkningen skal suppleres av en ikke ubetydelig økning i prisen på Ruters tilbud. Det blir med andre ord dyrere for alle å komme seg frem, med mindre man sykler eller går. Selv om sykkelsatsingen til byrådet er imponerende, er det nok få utenfor byrådskontorene som virkelig tror at sykkelandelen i Oslo kan mer enn tredobles på åtte år, slik målet er.

Utvalget av pisker er betydelig. Foruten bompenger, skal også tusenvis av parkeringsplasser fjernes, de som er igjen bli dyrere, beboerparkeringen utvides og gater stenges for biler.

Riktignok blir ikke symbolsaken «bilfritt sentrum» like bilfritt som man kunne få inntrykk av, men det er ikke noen tvil om at det blir både vanskeligere og dyrere å kjøre bil sentralt i Oslo. Byrådet har heller ikke gitt opp kampen for lavutslippssoner, områder der bare biler med lite utslipp kan kjøre gratis.

  • Her kan du lese mer om planene for flere, nye bomstasjoner i Oslo

Et klart mandat

Gjennom valget kan byrådet påberope seg et tydelig mandat til å svinge pisken i miljøpolitikken. For rundt halvparten av Oslos befolkning - den som ikke har bil, og dermed knapt rammes av restriksjonene - blir det ganske smertefritt.

Men byrådet kan ikke være byråd bare for de bilfrie, og det er gode grunner til å bevare balansen mellom pisk og gulrot også når ambisjonene vokser. Én ting er at innbyggerne bør være fornøyde med byen de bor eller jobber i, selv om de som har bil. Byrådet er ikke tjent med at store grupper føler seg ignorert eller motarbeidet.

Viktigere er det at et forbedret kollektivtilbud gjør det mer sannsynlig at folk lar bilen stå. Har man ikke reelle alternativer, må man kjøre, koste hva det koste vil.

Miljøvelgernes forventninger

I tillegg taler også miljøvelgernes forventninger for at de positive virkemidlene når det gjelder kollektivtrafikk må være kraftige. Allerede finnes det skuffede velgere som opplever at det sittende regimet er blitt «90 prosent sykkel og ti prosent kollektiv», for å sitere én av dem.

Analysen er kanskje ikke helt presis, men å utmerke seg i satsing på kollektivtrafikk i Oslo er klart vanskeligere enn å utmerke seg som sykkelvennlig eller bilrestriktiv. Spesielt når billettprisene øker.

Ruter får riktignok en klar budsjettøkning, som går blant annet til økt kapasitet på pendlerbusser og sentrale sentrumsruter i rushtiden og flere T-baneavganger i helgene. Men gitt hvor raskt byrådet ønsker endrede reisevaner, er det vanskelig å se at bevilgningene står helt i stil med ambisjonsnivået. Økningen er heller ikke større enn at både Høyre og Venstre har funnet rom til enda mer penger i sine alternative budsjetter.

På lengre sikt gir bompengene mulighet til store investeringer som sentrumstunnel for T-banen og en svært forsinket bane til Fornebu, hvilket det også er tverrpolitisk enighet om. Men innbyggerne i Oslo må merke et betydelig forbedret kollektivtilbud lenge før den tid.

Selv om man styrer etter ambisiøse klimamål og planlegger radikale omlegginger, kan ingen politikere ignorere befolkningens tilfredshet.


Vil du lese flere kommentarer av Oslo-kommentator Andreas Slettholm?

Les mer om

  1. Oslopakke 3
  2. Bompenger
  3. Bilfritt sentrum

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Oslo Venstre inviterer byrådet til sjokkøkning av rushtidsavgift

  2. POLITIKK

    MDG slakter Venstres bompenge-forslag

  3. POLITIKK

    Én milliard mindre i bompengeinntekter i Oslo

  4. KOMMENTAR

    «Miljøpolitikken er grunnleggende usosial»

  5. DEBATT

    Bedre sykkelveier har liten effekt på bilbruken i byene

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Kollektivprisene bør ikke øke