Kommentar

Ingenting er sikkert lenger. Derfor prøver Carl I. Hagen å erobre klimasaken fra miljøeliten.

  • Ola Storeng
    Tidligere økonomiredaktør

Å forenkle er noe Carl I. Hagen kan. Han hevder at Norge var to grader varmere i vikingtiden enn i dag. Inge Grødum

Carl I. Hagen gjenoppstår som klimafornekter. Er folk så lei miljøbevegelsen at de vil høre på ham?

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

2016 er som skapt for Carl I. Hagen. I Donald Trumps år ser det ut som alle kan skape sin egen sannhet. Og de to står sammen om at klimaendringene ikke er menneskeskapte.

Det er lett å avfeie, kanskje til og med le av, påstanden.

Men er det noe vi har lært i år, er det at ingen sannhet er uangripelig. Donald Trump har selv utpekt en klimaskeptiker til å lede sitt miljødirektorat, EPA.

Slik sett er Hagens timing god når han ber klimaskeptikerne i Fremskrittspartiet å komme ut av skapet. En av dem har nå også fått plass i Erna Solbergs regjering.

Her hjemme avslørte forliket om statsbudsjettet vanskelighetene med å bli enige om kraftfulle klimatiltak. Det skyldes nok ikke bare Frp. Viljen til å konfrontere velgere og næringsliv med miljøkostnadene er ikke så lett å se i andre partier heller.

  • Norge vet ikke hvordan klimaløftene skal innfris. Kan teknologien redde oss?

Derfor er det grunn til å fundere litt over at Carl I. Hagens forsøk på å gjøre comeback på klimasaken. Han er en mann med politisk nese.

Hagen elsker polarisering av debatten

I år har vi lært at overforenklinger, enten det gjelder velsignelsen ved internasjonal handel eller uværspådommer for britisk økonomi utenfor EU, er farlige.

Miljøbevegelsen får det noen ganger ut til å høres ut som at den eneste grunnen til at vi ikke er på god vei til å løse klimaproblemet, er vond vilje. Argumentasjonen mot dem som måtte ha andre meninger, er bastant og noen ganger nådeløs.

Carl I. Hagen tar likevel kaken. Han tar ingen forbehold når han hevder at «klimaendringer skyldes naturlige variasjoner». Ingen plass for mennesker her.

FNs klimapanel, IPCC, som han indirekte argumenterer mot, er langt mer nyansert. Mer enn halvparten av den globale temperaturstigningen siden 1950 skyldes menneskeskapte utslipp, sier IPCC.

Europa har aldri vært hele verden

Klimaet er et enormt system hvor mange faktorer og mekanismer spiller inn. Det er nødvendig å forenkle.

Å forenkle er noe Hagen kan. Han hevder at Norge var to grader varmere i vikingtiden enn i dag.

Forskningsleder Bjørn Samset ved Cicero Senter for klimaforskning tilbakeviste Hagens argumentasjon i et innlegg i Dagens Næringsliv før helgen.

Samsets viktige poeng er at klimaendringer i en verdensdel ikke kan brukes som bevis for at jordens klima har endret seg.

Han skriver at det i vikingtiden var omtrent like varmt i Europa som nå – og det av grunner vi ikke kjenner helt. Men nyere forskning viser at verden tidligere ikke har opplevd temperaturendringer i samme retning i alle verdensdeler i flere tiår.

Jeg tviler på at dette vil få Hagen til å slutte å snakke om vikingtiden. Men Samset gjør det riktige og viktige. Det kompliserte totalbildet må forklares. Det er den eneste metoden som kan ha bærekraft i det lange løp.

Et tiår er kort tid for klimaet

Klimaskeptikere liker å vise til at FNs klimapanel selv vedgår at de fleste klimamodeller ikke forutså det klimapanelet kaller «hiatus» eller pause i temperaturstigningen i en 15-års periode fra 1998. Og det var en periode hvor CO₂-innholdet i atmosfæren økte kraftig.

Når en modell spår en annen utvikling enn den som senere observeres, er det vanligvis et tegn på at teorien bak modellen ikke er til å stole på.

Men naturen både slipper ut og absorberer CO₂ i mengder som er mange ganger større enn de menneskeskapte utslippene. Små variasjoner i det naturlige kretsløpet er nok til å skape mye støy i observasjonsmaterialet.

Klimapanelet har ikke benektet naturskapte variasjoner i temperaturen. Det som teller er at det tiår for tiår er det blitt varmere i verden. De tre siste tiårene er de varmeste tiårene siden 1850, hvert tiår varmere enn det forrige.

Vi bør glemme rekordårene

Klimapanelet gir på denne måten indirekte en advarsel til debattantene i klimadebatten. Utviklingen over kortere perioder enn tiår kan vi i hvert fall ikke legge vekt på.

Et nærliggende eksempel: 2014, 2015 og nå også 2016 ligger an til å bli de varmeste årene som er registrert siden målinger startet i 1880. Miljøbevegelsen vil sikkert minne oss om dette ved årsskiftet.

Men rekordene forteller i seg selv svært lite. Vi bør ikke legge større vekt på disse årene enn på år da den globale gjennomsnittstemperaturen ikke økte.

Om igjen og om igjen ser vi hvor farlig det er å legge vekt på enkelthendelser, enda så dramatiske de kan være. Det er de lange linjene som teller.

Hvor følsomt er klimaet for CO₂?

Troverdighet blir enda viktigere i klimadebatten fremover. Det gjelder ikke minst fordi det er enda vanskeligere å lage prognoser enn å forklare historien. Og politisk sett er det nå det viktigste.

FNs klimapanel anslår at en dobling av CO₂-mengden i atmosfæren vil føre til at gjennomsnittstemperaturen vil øke med mellom 1,5 og 4 grader. Det er stort spenn. Hva som er riktig, vil ha stor betydning for hvor dårlig tid vi har og hva som følgelig er riktig klimapolitikk.

Da får vi virkelig behov for edruelige debattanter.

Aftenpostens økonomiredaktør Ola Storeng. Carl Martin Nordby

Les mer om

  1. Klima
  2. Solberg-regjeringen
  3. FNs klimapanel
  4. CO2
  5. Carl I. Hagen
  6. Cicero
  7. Klimaendringer

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Ny global varmerekord i september

  2. VITEN

    «Klimamodellene feiler ikke, men vi kan ikke forvente at de er perfekte»

  3. VITEN

    Globale værdata viser klimaendringer hver eneste dag siden 2012

  4. NORGE

    Klimaeffekten av vindmøller og kortreist mat kommer først om flere tiår

  5. VERDEN

    EUs klimabyrå: Juli var den varmeste måneden som noensinne er registrert

  6. DEBATT

    Klimaendringer handler ikke om å tro, Hagen | Tallaksen, Lacasce, Stordal og Etzelmüller