Kommentar

Kina har vist at autoritære regimer kan skape økonomiske mirakler. Men eventyret kan ta slutt. | Øystein K. Langberg

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Kommentator

Foto: INGE GRØDUM

Fremgangen i autoritære land har bidratt til Vestens kollektive identitetskrise. Heldigvis har demokratiet et ess i ermet.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Kong Harald omtalte Kina som «en av verdens absolutt ledende økonomier» under statsbesøket denne uken. «Toget går hvis vi ikke er på stasjonen», sa han til Aftenposten.

Kongen er ikke den eneste som lar seg imponere.

«Å returnere til Europa etter et besøk til Kina føles som å gå tilbake i tid, til en verden der kontanter, e-post og visittkort fortsatt er i bruk», skriver forfatteren og politikeren Bruno Maçães i boken The Dawn of Eurasia.

Han tror at Kina kan komme til å ta i bruk ny teknologi, som selvkjørende biler, raskere enn noen andre. Vesten preges av en «massiv motstand mot endringer», mens mange land i Asia virker å være «hektet på endringer», mener forfatteren.

Føk forbi Apple

I august gikk kinesiske Huawei for første gang forbi Apple og inntok plassen som verdens nest største mobiltelefonprodusent etter koreanske Samsung. Kinesiske Alibaba er allerede et av verdens største netthandelsselskap.

Den storstilte lyntogutbyggingen har vært mye omtalt, men Kina har også vært langt fremme i utviklingen av elektriske busser. Det finnes 400.000 av dem i verden, og 99 prosent er i Kina, ifølge en Bloomberg-rapport. Landet investerer også massivt i nye teknologier som kunstig intelligens. Ambisjonen er klar: Å bli verdensledende.

Les også

Millioner av kinesere får ikke reise med tog fordi de har lav sosial kredittrangering. Helt nødvendig, mener Kinas svar på Bill Gates.

Angriper liberalt demokrati

Det skjer parallelt med at politiske rettigheter innskrenkes, og under president Xi Jinping har kommunistpartiet promotert samfunnsmodellen sin med økende selvsikkerhet. I en lederartikkel med tittelen «Opplyst kinesisk demokrati setter Vesten i skyggen», gir nyhetsbyrået Xinhua vestlig demokrati det glatte lag.

«Evinnelig politisk baksnakking, kjekling og omgjøring av politiske vedtak, som er kjennemerket til det liberale demokratiet, har holdt tilbake økonomisk og sosial fremgang», skriver byrået som er et talerør for myndighetene.

Dette er åpenbart propaganda, men den svir mer enn før. Velgeropprøret i USA og Europa drives frem av en svekket tro på det liberale demokratiet. Fremgangen til land med autoritære styresett har trolig bidratt til Vestens identitetskrise.

Kong Harald og dronning Sonja møtte Kinas mektige president Xi Jinping i Beijing tirsdag. Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Gamle sannheter har falt

For mens mange i Vesten har opplevd stagnasjon i lønn og levestandard, har Kina hatt en vekstperiode det finnes få paralleller til i verdenshistorien.

Levestandarden er mer enn 20-doblet siden 1980, ifølge IMF. Tallet på personer som lever i ekstrem fattigdom, definert ved FNs grense på 1,90 dollar om dagen, er i dag rundt ti millioner. I 1990 var det 755 millioner. Og mens landets økonomi i 1980 utgjorde 2 prosent av verdensøkonomien, utgjør den i dag 19 prosent.

Suksessen har rokket ved gamle sannheter om viktigheten av demokrati og individuell frihet for økonomisk utvikling. Spredningen av illiberal politikk i land som Polen og Ungarn, har også gitt et skudd for baugen til tesen om at demokratiet er irreversibelt i velfungerende økonomier.

Når det kommer til å gi innbyggerne full frihet til å drive med innovasjon, har demokratiet en unik fordel

Fortsatt langt bak Vesten

Likevel er det altfor tidlig å slå fast at autoritære systemer kan matche det liberale demokratiet på økonomisk vekst. Kongen har rett i at Kina har en «ledende økonomi» i den forstand at den er blant verdens største, men den er langt fra ledende når det kommer til innbyggernes velferd. Veksten har vært høy, men utgangspunktet var svært dårlig, noe kommunistpartiet selv hadde skylden for. Den gjennomsnittlige levestandarden er fortsatt bare 29 prosent av hva den er i USA.

Inntil nå har Kinas vekst i stor grad gått ut på å kopiere og ta i bruk eksisterende teknologi. Men for å kunne nærme seg rike land i Vesten, kreves en helt annen form for vekst, den som er tuftet på innovasjon, entreprenørskap og det økonomene kaller «kreativ ødeleggelse». Det er gode grunner til å være skeptisk til at autoritære regimer kan gjøre dette like godt som liberale demokratier.

Folkestyrets unike fordel

Utdanning, eiendomsrett og stabilitet er alle viktige grunnstener for økonomisk vekst, men også veldrevne autoritære stater kan få disse elementene på plass. Men når det kommer til å gi innbyggerne full frihet til å drive med innovasjon, har demokratiet en unik fordel, noe de to kinesiske forskerne Rui Tang og Shiping Tang dokumenterer i en artikkel i tidsskriftet Kyklos.

Årsaken er at innovasjon i sin natur utfordrer etablerte systemer og hierarkier, for eksempel statseide bedrifter. Nyskapning og fri flyt av ideer står i direkte konflikt med behovet for kontroll og lydighet, som regimets overlevelse baserer seg på.

Teorien forklarer hvorfor land som Kina kan drive økonomisk innhenting vel så godt som demokratier. Samtidig forklarer den hvorfor det er så få autoritære regimer blant verdens 40 rikeste land (med unntak av oljestatene i Midtøsten).

Hva så med områdene der Kina allerede har vist evne til innovasjon? Yikai Wang, postdoktor ved Universitetet i Oslo, peker på at eksemplene hovedsakelig kommer fra næringer der myndighetene ikke dominerer. Strategiske sektorer som energi, olje og telekom, er fortsatt preget av store og ineffektive statseide selskaper.

«Myndighetene kommer ikke til å gi slipp på disse. I det store og det hele ligger det fortsatt hindringer i veien for nyetableringer i kinesisk økonomi», sier Wang.

Les også

Trump leder 1–0, men Kina står imot. Handelskrigen kan bli til kald krig. | Øystein K. Langberg

Den kinesiske drømmen

Uten reformer risikerer Kina at veksten gradvis faller, og at landet forblir en mellominntektsøkonomi. De virkelig store skeptikerne advarer om økende gjeld, en aldrende befolkning og en president som blir mer og mer som en keiser. De frykter et stort økonomisk tilbakeslag med påfølgende ustabilitet.

Andre tror Kina kan overraske igjen. Da president Xi overtok makten i 2012, lanserte han «den kinesiske drømmen» sammen med to mål. Det første er innen rekkevidde: At Kina skal bli et «moderat velstående samfunn» innen 2021. Mål nummer to, som er satt til 2049, 100-årsdagen for kommunistpartiet, er mer ambisiøst. Innen da skal Kina være et fullt utviklet i-land, «velstående, sterkt, demokratisk, kulturelt avansert, harmonisk og vakkert».

Målet er selvfølgelig gjennomførbart, men kanskje ikke med kommunistpartiet ved makten. Det kan være i ferd med å bli en stor bremsekloss.

Følg kommentatoren på Facebook og Twitter for flere analyser.

Les mer om

  1. Økonomi
  2. USA
  3. Utenrikspolitikk
  4. Kong Harald
  5. Populisme
  6. Xi Jinping
  7. Verdensøkonomien

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Vesten skulle spre frihet til diktaturer i øst. I stedet skjer det motsatte.

  2. KOMMENTAR

    Kina viser svakhetstegn. Er det India som vil ta tronen fra USA?

  3. KRONIKK

    Ti grunner til at den liberale verdensorden vil bestå

  4. KOMMENTAR

    Ikke bare Hongkong er under press. Også i Norge har Kina lagt bånd på ytringsfriheten.

  5. KOMMENTAR

    Skal Vesten subsidiere en totalitær stormakt?

  6. KOMMENTAR

    Noe er veldig rart med denne grafen. Spørsmålet er: Hva vet vi egentlig om Kinas økonomi?