Journalistikk koster. Også når koronaen rammer. | Trine Eilertsen
Norge står ved inngangen til en økonomisk nedtur. Med unntak av NRK er ikke mediene forskånet for slike nedturer. Tvert imot.
Hvorfor i alle dager tar Aftenposten betalt for journalistikk om korona, spør noen. Skal ikke mediene delta i dugnaden, spør andre. Og skal det virkelig være slik at man må abonnere på en avis for å få vesentlig informasjon?
Spørsmålene er gode. La meg dele noen av våre vurderinger:
Ekstrem situasjon
Koronapandemien har satt landet i en ekstrem situasjon. Behovet for informasjon og forklaringer på det som skjer, er umettelig. Aftenposten skal dekke det som skjer med innbyggerne våre i kjølvannet av at viktige tjenester og virksomheter stenges ned. Hvem rammes, og hvordan rammes de?
Vi skal kritisk undersøke premissene for beslutningene som tas av myndighetene. Leserne lurer på hvorfor Norge og Sverige har så ulik tilnærming til viruset og smitten. Aftenposten skal undersøke hva vi vet om smittebegrensning og formidle det på en måte som mange kan forstå.
Vi skal informere om hva som har skjedd i andre land, hvilke erfaringer de har gjort seg. Vi skal legge til rette for debatt mellom kompetente fagfolk, enkeltpersoner som rammes av tiltak, og ansvarlige politikere og myndigheter.
Jobben vi gjør nå, betyr da også mye for mange. Det forteller leserne oss gjennom enorm økning i lesning og bruk. Og de viser det gjennom kjøp av abonnement på for eksempel Aftenposten, noe vi er takknemlig for.
Da Norge stengte ned, gikk datatrafikken i været. Her er seks grafer som viser hvordan koronaviruset har forandret Norge.
Abonnentene er viktigere enn noen gang
For Aftenposten tar betalt for journalistikk. Det har vi alltid gjort, men de siste årene er det blitt viktigere.
For ti år siden kom nesten 80 prosent av inntektene våre fra annonser og resten fra abonnenter. Den globale konkurransen om annonsekronene har redusert annonseinntektene våre kraftig og snudd forretningsmodellen vår på hodet. Nå bidrar abonnentene med 80 prosent av inntektene våre. De har aldri vært viktigere.
Abonnentene og annonsørene finansierer i dag en redaktørstyrt redaksjon med høye ambisjoner. Det koster å drive kritisk og undersøkende journalistikk som ettergår beslutninger. Eller samler data og sammenstiller informasjon fra flere land eller etater og kommuner. Eller kontakter kilder i andre land, kvalitetssikrer informasjonen og setter den sammen i digitale formater som krever unik kompetanse for å materialisere seg.
Vi jobber for hele tiden å bli bedre på avsløringer, analyser og forklaringer. Vi skal aldri slutte å jobbe med å forbedre kvalitetssikringen, kildekritikken, kildevariasjonen og fortellerteknikkene. Vi skal gi leserne mer enn de løpende nyhetene. Det koster.
Hvor lenge vil unntakstilstanden vare? Dette sier forskere og erfaringene fra andre land.
Situasjonen tilsier at mer er åpent for alle
Likevel: Koronaviruset har satt oss i en situasjon som gjør at vi akkurat nå tilbyr mer innhold til ikke-abonnenter enn vi ellers gjør. Direktedekningen av koronakrisen er åpen for alle. Der vil leserne finne løpende nyheter, oppfordringer og pålegg fra helsemyndighetene. Der finnes oppdaterte tall, tiltak og vurderinger som det er viktig at alle får med seg.
Også egensaker, som saken om råd fra legene til risikogrupper, eller råd om hjemmeundervisning, har vi tilbudt alle nå. Det er avgjørende at denne informasjonen når så mange som mulig.
Norges største aktualitetspodkast, nyhetspodkasten Forklart, er alltid åpen for alle. Akkurat nå gir den ny innsikt om koronasituasjonen hver ettermiddag.
I tillegg har barneavisen Aftenposten Junior gjort all sin journalistikk gratis tilgjengelig for alle barn så lenge skolene er stengt. Barn har ikke så mange andre kilder til kvalitetssikrede nyheter. Denne tilgangen kan bidra til at barna forstår hva som skjer, hva myndighetene ønsker av oss, og hvordan det påvirker hverdagen.
Etter null nye tilfeller i Kina stålsetter Asia seg for en ny smittebølge
Journalistikk må finansieres!
Vi forbeholder en del av journalistikken vår, også om korona, for abonnenter. Eksempler er de unike møtene med helsearbeidere, saken om datatrafikken som viser hvordan Norge endres nå og bearbeidete utenrikssaker om korona i andre land.
Det må vi gjøre hvis dette skal bære i en normalsituasjon.
Nå er vi ikke i en normalsituasjon. Norge står ved inngangen til en økonomisk nedtur. Med unntak av NRK er ikke mediene forskånet for slike nedturer. Tvert imot. Annonsekronene er noe av det første som forsvinner. Flere innbyggere kan få dårligere råd, noe som påvirker muligheten til å abonnere på blant annet aviser.
Men behovet for grundig og gjennomarbeidet journalistikk nå og fremover er ikke mindre. Tvert imot. Journalistikken er avgjørende for innbyggernes opplevelse av å bli hørt. Redaksjoner som vår legger til rette for viktige debatter, for at spørsmål stilles, for at historier blir fortalt, for at beslutningsgrunnlag ettergås.
Tilliten styrkes når ulike stemmer og erfaringer slippes til. Selv i krisen er det avgjørende. Ja, kanskje særlig i krisen.
Tror man på at åpenhet, kritiske spørsmål og debatt øker tilliten i et samfunn, ja, da tror man på journalistikk.
Derfor er vi så takknemlige overfor alle som velger å betale for Aftenpostens journalistikk.
