Kommentar

Politisk ondskap eller klinisk galskap?

  • Harald Stanghelle
    Kommentator

Fagdommer Arne Lyng og Wenche Elizabeth Arntzen i rettssal 250 under den ni uker lange rettssaken om Anders Behring Breivik. I morgen kommer dommen. VEGARD GRØTT

Historisk. Morgendagens dom er allerede forhåndserklært som historisk. Vi må likevel forberede oss på at ikke alle spørsmål finner sine svar.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er selvsagt knyttet enorm interesse og forventning til en dom arbeidet frem gjennom to måneder av rettens fem dommere, muligens avbrutt av noen sommerlige friminutt. Nå kommer den konklusjon som er trukket av de 43 dagene i rettssal 250.

Vi vet bare så altfor godt hva som skjedde denne nattsvarte julidagen. Og vi vet hvem som for alltid skal holdes ansvarlig for tragedien. Det vi ikke vet før fredag, er om Anders Behring Breivik kan straffes for disse ugjerningene, eller om tingretten mener han er for gal til å stilles strafferettslig ansvarlig for dem.

Slik står saken nå et døgn før vi får det rettslige svaret.

Ryddig og rar

Det er en både ryddig og rar straffesak som danner dommens grunnlag.

Med tingrettsdommer Wenche Elizabeth Arntzen som administrator ble den gjennomført på en verdig og skikkelig måte. Samtidig ble den rar fordi saken preges av ekspertenes intense kamp mot hverandre. Knapt noen gang har så mange profilerte jurister — av høyst varierende kvalitet - diskutert så offentlig det juridiske grunnlaget for mulige utfall av en straffesak. Og aldri tidligere har psykiatere og psykologer så høylytt diskutert et navngitt individs psykiske helse.

Det er ikke uten grunn at enkelte har kalt rettssaken mot Anders Behring Breivik for et Norgesmesterskap i psykiatri.

Tvilens aktorat

Naturligvis husker vi partenes høyst ulike konklusjoner.

Statsadvokatene bygger sin straffepåstand om utilregnelighet i sin helhet på tiltroen til to psykiateres kliniske skjønn, riktignok er man «ikke overbevist, men vi er tvil». Bare uhyre sjelden har et aktorat snakket mer om tvil i en prosedyre enn i denne saken.

Den ble gitt en slags tvilens varedeklarasjon.

Og skal vi følge aktoratet er det nettopp tvilsprinsippet som gjør at Anders Behring Breivik ikke kan stilles til strafferettslig ansvar for terrorbomben i Regjeringskvartalet og massakren på Utøya. For det er bedre at en frisk dømmes til psykisk helsevern enn at en syk dømmes til fengsel, er tankegangen.

Kampen mot galehuset

Forsvarerne er ikke uenig i tankegangen, men hevder Anders Behring Breivik ikke er gal i lovens forstand. Fra første rettsdag har da også tiltalte selv kjempet en intens kamp mot å bli sendt «på galehuset», som han formulerte det. En lignende kamp har vi aldri sett i en norsk straffesak.

Psykiaterne er uenige. Det samme er juristene.

«Skal noen fradømmes sin tilregnelighet, forutsetter det at mennesket mangler enhver ansvarlighet og selvbestemmelsesrett, det vil si sentrale elementer i deres menneskelighet. Det skal det mye til for å gjøre,» uttalte en av de fremste, den avgåtte høyesterettsdommeren Ketil Lund, til VG.

Andre er uenige og vektlegger tvilens plass i straffesakens begrepshierarki.

Motstridende signaler

De fem dommerne i 22. juli-saken er satt til å sortere ut alt dette - og måle det opp mot det de selv har observert i rettssalen.

Og akkurat det blir en av dommens mest spennende deler: For i hvilken grad vil dommerne dele med oss sine egne observasjoner av Anders Behring Breivik? Vil de nøye seg med å lene sin eventuelle tvil om tilregnelighet på to psykiatere? Eller vil de også bygge dommen på personlige tolkninger av det de har sett og hørt gjennom 43 rettsdager?

Få er i tvil om at sakens to fagdommere kan sin jus. Ingen er tvil om at det siste de to ønsker seg er en dom som blir opphevet grunnet feil lovanvendelse. Men retten er selvsagt heller ikke uvitende om at det i både rettspraksis og lovbehandling finnes motstridende juridiske signaler.

Frihet for dommerne?

Ingen kan vite noe sikkert om hva som rører seg i dommersjelene i en slik sak, men det kan tenkes at i ekspertenes uenighet ligger det en viss frihet for dommerne.

Erfarne dommere er ofte solide eksperter på bevisbedømmelse. Denne saken er imidlertid ikke typisk jus, den er like mye politisk ekstremisme og omstridt rettspsykiatri. Det kan gi akkurat denne retten større spillerom og en mer selvstendig rolle enn det vi vanligvis ser i våre tingretter.

«Det er beviser som klart trekker i retning av at tiltalte ikke er psykotisk,» slo selv aktor fast i sin prosedyre. Det vanskelige valget de fem dommerne må ha stått overfor, er hvor mye tvil man kan akseptere og likevel dømme Anders Behring Breivik til lovens lengste fengselsstraff.

Grensene utfordres

Det dreier seg om 22. juli-terroristens evne til skyld. Om det er mulig å være en slags tilregnelig gal. For 77 mennesker er drept. Anders Behring Breivik visste hva han gjorde. Han visste det brøt med samfunnets oppfatning av rett og galt. Og han hadde et valg.

En norsk tingrett liker klarhet. Denne saken inneholder flere gråsoner enn slik etterspurt klarhet. En av sakens psykiatere, Agnar Aspaas, beskrev Anders Behring Breivik som et særtilfelle som utfordrer både allmenne forståelsesmodeller og psykiatriske kvalifikasjonskriterier:

«Her utfordres grensen mellom jus og psykiatri ... Her må vi psykiatere ha magemål og ikke tro vi kan forklare all menneskelig adferd ... Det er mye som ikke er typisk her.»

Det er en presis oppsummering av saken, men den gir ikke dommerne alle svarene de trenger.

Krav til dommen

Vi må nok leve med en del ubesvarte spørsmål også etter fredagens domsavsigelse. Men vi har lov å forlange en dom som drøfter disse spørsmålene og erkjenner gråsonene. Vi kan dessuten håpe på en velskrevet dom i et språk som er til å forstå for de fleste.

Bare slik kan denne tingrettsdommen bli en av de viktigste milepælene på den veien som nå blir gått for å komme videre som samfunn. Svaret på om det blir slik, ja, det får vi i morgen.

  1. Les også

    Dikemark stiller egen diagnose

  2. Les også

    Utilregnelig Breivik kan bli fire ganger så dyr

  3. Les også

    Behring Breivik har forberedt kommentarer for hvert utfall

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Philip Manshaus er en ytterst farlig mann i mange år fremover

  2. KOMMENTAR

    Dommen ble som ventet. Det kunne ikke bli noe annet enn 21 års forvaring for Philip Manshaus.

  3. KOMMENTAR

    Skal fortolkningen av vold bli kappløp om lettvinte forklaringer?

  4. KOMMENTAR

    Et annet alvor nå | Per Anders Madsen

  5. KOMMENTAR

    Lekkasjer og rettspsykiatri

  6. KOMMENTAR

    Ny kamp om Behring Breiviks psyke | Per Anders Madsen