Kommentar

Vil ha gode tider bedre

  • Harald Stanghelle
    Harald Stanghelle
    Kommentator
Erna Solberg snakket om et godt Norge som kan bli enda bedre. Hun hyller velferdssamfunnet, har en aktiv arbeidslinje og trygge arbeidsplasser som et hovedmål, og er glad for det tradisjonelt så gode samarbeidet mellom politikere og fagbevegelsen.

Til taktfast applaus fra Høyre-landsmøtet ønsket Erna Solberg LO lykke til med kongressen. Roar Flåthen svarte med å kalle borgerlig politikk for en trussel.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I norsk politikk møtes partiene ofte i en felles virkelighetsforståelse. Det gjør kompromisser på tvers av politiske skillelinjer til en helt sentral del av politikkutformingen, og derfor er det ikke så vanlig at det politiske kartet tegnes så fullstendig forskjellig som det vi nå ser.

På Arbeiderpartiets landsmøte for to uker siden insisterte statsminister og partileder Jens Stoltenberg på at vi til høsten står overfor et historisk veivalg. På åpningen av LO-kongressen i går kalte Roar Flåthen det «et retningsvalg».

Høyre-lederens budskap er helt annerledes: Erna Solberg snakket om et godt Norge som kan bli enda bedre. Hun hyller velferdssamfunnet, har en aktiv arbeidslinje og trygge arbeidsplasser som et hovedmål, og er glad for det tradisjonelt så gode samarbeidet mellom politikere og fagbevegelsen.

Det er med andre ord duket for en valgkamp der hovedmotstanderne har bestemt seg for å snakke aktivt forbi hverandre.

Drahjelp fra Klassekampen

I går fikk Erna Solberg overraskende drahjelp fra avisen Klassekampens førsteside: «Blir ikke skremt av Erna», er tittelen der det presenteres en meningsmåling der hele 56 prosent av de spurte ikke tror en såkalt borgerlig regjering vil svekke arbeidernes rettigheter. Sykelønn og arbeidstidsordninger er spesielt nevnt i spørsmålet, men bare 31 prosent tror slikt vil svekkes ved et regjeringsskifte.

Det er godt nytt for Erna Solberg — og dårlig for Jens Stoltenberg. Ap-landsmøtets bastante budskap om at et regjeringsskifte vil sette den norske modellen i fare, blir ikke tatt på alvor av velgerne.

Selvpålagt oppdrag

Erna Solbergs landsmøtetale vil på dette området neppe være til noen hjelp for de rødgrønne. Det var mildt sagt lite i den som inviterte til troen på at vi står overfor et systemskifte. Snarere var talen en hyllest til grunntrekkene i den norske modellen, men med et selvpålagt politisk oppdrag om å gjøre den mer fremoverlent.

Jens Stoltenberg brukte sin landsmøtetale til å fortelle hvor «inderlig lei» han var over opposisjonens svartmaling av den norske almenntilstanden. I går svarte Erna Solberg med en landsmøtetale som er noe av mest optimistiske som er fremført fra talerstolen i et opposisjonsparti. Hun snakket med forsøksvis begeistring om innovasjon, teknologi, lærere, eldreomsorg, forskning, ja, egentlig om det meste.

Ingen samfunnsomveltning

«Norge på sitt beste», var gjennomgangsfrasen - et titalls ganger brukte hun den. For det underliggende budskapet er at Norge ikke skal radikalt forandres med en Solberg-regjering, men det skal systematisk forbedres. Et godt samfunn skal forbedres, er den politiske resonansbunnen vi hører fra Høyre-lederen.

Meningsmålingene viser at dette er et budskap som går hjem hos velgerne. Et interessant trekk i Høyre-argumentasjonen er da også at det meste skal bli som det allerede er. Til og med Minerva-ideologen Kristin Clemet brukte et av NRKs politiske kvarter nylig til å understreke at vi ikke står overfor noen samfunnsomveltning med et nytt Høyre-styre.

I går hyllet Erna Solberg det store moderniseringprosjektet som Kåre Willoch ledet da den forrige høyrebølgen fosset inn i regjeringskontorene. Da var kontrasten til et slitent sosialdemokrati med nokså utdaterte ideer det nye og viktige. Ingen av Willoch-regjeringens reformer ble da heller reversert da Gro Harlem Brundtland kom til makten fem år senere.

Nå er tonen en annen. Dagens samfunnsmodell gis ståkarakter, men forbedringspotensialet synliggjøres av et selvbevisst Høyre som appellerer til velgere som opplever rødgrønn slitasje etter åtte sammenhengende år i regjering.

Kjedelig eller eksperiment

Høyres leder raljerte i sin landsmøtetale over dem som hevder en Solberg-regjering vil bli et eksperiment. For «kjedelig», hadde nok Solberg hørt at hun var. Altfor «moderat», var også en velkjent merkelapp for henne, men at hun var et «eksperiment», nei, det var nytt. Og altså ikke spesielt treffende, i følge henne selv.

Hun har rett i det. Også på dette landsmøtet slo hun fast at «Høyre skal alltid holde orden i økonomien». Til NRK sa Erna Solberg i går at «handlingsregelen står ikke for fall». Men samtidig vet Høyre-lederen at hun har et problem eller to i vente hvis hun skal danne regjering sammen med andre partier.

Det er bare en uke siden Kristelig Folkeparti vedtok et program med reformer som koster nokså mange friske milliarder. Og om tre uker skal Fremskrittspartiet møtes for å forme sine krav til politikken de kommende fire årene. Det blir garantert ikke gratis. Kåre Willoch har da også kommet med en fersk advarsel mot «den lettsindige bruken av oljepenger som Fremskrittspartiet går inn for...».

Politisk fantasi

I går kritiserte Erna Solberg statsminister Jens Stoltenberg for å etterlate seg en arv som innebærer et mer oljeavhengig Norge. Stoltenberg kontret raskt og effektivt med å kalle det en «selvmotsigelse» at et parti som vil sitte i regjering med Frp kritiserer de rødgrønne for oljepengebruken.

Skremselsfellen Dette vil vi helt sikkert få høre mye om i denne valgkampen. Ap-strategene vet at dette er et ømt punkt hos partiene til høyre for den politiske midtstreken. Men de vet nok også at det forlanges svært aktiv politisk fantasi hos velgerne hvis det skal manes frem et bilde av en Solberg-ledet regjering som et farlig eksperiment som setter den norske økonomien i spill.

Et landsmøte i et valgår er en salig blanding av politiske budskap og nødvendig indremedisin før en tøff valgkamp. Helgens landsmøteparti er høyt oppe med drømmemålinger og vind i ryggen. Derfor er det viktig for partiledelsen å insistere på at valget ikke er vunnet før stemmene er talt opp.

Fortsatt huskes Høyre-traumer fra valg der man lå høyt på målingene før sommeren, men tapte selve valget. I Høyre husker man også hvor stor intern motstand Erna Solberg hadde da hun som fersk partileder bare oppnådde 14,1 prosent i 2005-valget. Men man husker kanskje enda bedre hvordan Høyre i den samme valgkampen skremte med et rødgrønt vanstyre hvis Jens Stoltenberg vant valget. Den strategien har Høyre tatt selvkritikk for, nå minner man hverandre om at Arbeiderpartiet kanskje er i ferd med å falle i den samme skremselsfellen.

I den norske virkeligheten har slike bastante fiendebilder sjelden vist seg spesielt vellykket som valgkampstrategi.

Illustrasjon: Inge Grødum

Les mer om

  1. Kultur