Kommentar

Nærmer seg komplett skandale

  • Vidar Kvalshaug

Forleggerne varslet 6000 ebøker i år. Hittil er det kommet 800. Bokloven står i stampe. Anniken Huitfeldt får ikke gjennomslag i eget parti.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Slik ser bokhøsten også ut: Den er full av nye bøker, debutanter og forlagsfester. På en av disse sammenkomstene traff jeg Kristenn Einarsson i Forleggerforeningen i prat med Gunn Karin Gjul og Lene Vågslid fra Familie— og kulturkomitéen på Stortinget.

Det så hyggelig ut, og jeg blandet meg i samtalen med de vanlige sarkasmene og uenighetene som oppstår når man diskuterer ebøker.

VIDAR KVALSHAUG

Gunn Karin Gjul (Ap) var forslagsstilleren bak bokloven som kulturminister Anniken Huitfeldt i sommer uttalte at det ikke hastet med. Det er hun nok alene om å mene. Konkurransetilsynet har gitt bransjen unntak. Den første store avtalen utløper i januar 2013, og nye avtaler — eller boklov - haster.

Svette smil og strekmunn

Når jeg spør Gjul og Vågslid om hvor bokloven har stoppet opp, sier de ikke mye.

«SV er vel for alt som staten kan ordne, og i Senterpartiet kan dere dra distriktsbokhandelkortet?» påstår jeg.

Smil og strekmunner.

«Så Huitfeldt møter åpenbart motstand mot boklov i eget parti?» spør jeg igjen.

Smil og strekmunner igjen. Gjul og Vågslid er lojale.

Men det er nok der saken står per nå.

Anniken Huitfeldt gikk i romjulen ut og etterlyste større fart i forlagenes eboksatsing. Det kunne tolkes som en offentlig påskynding, som et slags oppdrag som må løses fort og godt for at bransjen skal få nyte godt av både momsfritak, statlige innkjøpsordninger og andre fordeler.

Da Kristenn Einarsson ble sjef i Forleggerforeningen, skulle det bli fart i forlagene. Så sent som 19. juli spådde han en ny ebokbølge i et intervju med Dagbladet:

«Undersøkelsene våre antyder at vi innen utløpet av året vil få 3000 nye eboktitler, og innen utgangen av neste år vil tallet ligge et sted mellom 6000 og 10.000», sa Einarsson.

I dag kom det oppsiktsvekkende tall i Klassekampen som spenner bena under den drømmen: 850 norske ebøker er kommet i år. Store bokhandlere som Norli/Libris og Ark tilbyr i underkant av 800 titler, melder Klassekampen.

Einarsson vil vente til året er over for å se om eboktilbudet er godt nok. Det er røft regnet 100 dager igjen av 2012.

Vi behøver ikke vente 100 dager med å konkludere. Også dette gikk galt.

Boksya-flause

Mye har gått galt i ebokens korte liv i Norge:

— Bokskya ble lansert i april 2010 og snublet umiddelbart i egne ben. Bokskya var kun den tekniske løsningen. Salget skulle foregå via hver enkelt kjedes nettbokhandel, og du måtte registrere 5-6 kontoer for å få full tilgang.

— Både tilkoblingsløsning og antall registreringer ble forenklet i år, men fortsatt eksiterer det ikke ett sted hvor du kan handle med ett klikk, slik du kjøper ebøker hos Amazon og musikk i iTunes.

— Jeg har før skrevet at det er uforståelig at 30-40 prosent av ebokkronen skal gå til å holde kunstig liv i en papirbokhandel når store aktører tilbyr proffe og effektive salgskanaler for den samme summen. Dette hadde krevd langt færre investeringer fra de tre største forlagene som eier hver sin papirbokhandelkjede - penger de kunne brukt på å digitalisere bøker.

— Norske ebøker er i epub-format, fulle av vannmerker og andre begrensinger. Fungerer ikke opp mot Kindlebrettene.

— Bransjen unnlot å lansere et brett som ville gjort det enkelt for hvermansen å laste ned ebøker. TV-bransjen delte ut tallerkener nær gratis da mange skulle over på parabol, og de solgte innholdet dyrt. De lærte oss å betale for innhold, ikke for hardware.

— Fraværet av gode tekniske løsninger gjorde at Gyldendal så seg nødt til å bryte med andre Bokskya-eiere og lage en egen leseapp for telefon og iPad.

— De fleste ebøker i Norge er enten gitt bort eller solgt til svært lav pris, noe som venner brukeren av med å betale opp mot 250 kroner for ny ebok, i strid med det bransjen ønsker.

Hvem må gå?

Jeg har lenge ønsket og trodd at dette skulle gå bra. Ebøker og papirbøker skal i fremtiden eksistere side ved side. Papirboken vil ikke forsvinne like hurtig som CD-platene gjorde. Ebokformidlingen er blitt til underveis, men forlagene har hatt god tid på å omstille seg til nye tider. Hvis de mener noe annet, har de latt være å gjøre analysejobben.

Forleggere jeg kjenner, snakker om vertikal integrering og skryter av hvordan digitaliseringen av bøker skyter fart. Tallene i Klassekampen i dag viser at det ikke har gått fort nok.

I et normalt næringsliv ville noen ansvarlige måtte gå. Bokbransjen er ikke et normalt næringsliv.

De tapte leserne

Vi er også en voksende gjeng lesere som er i ferd med å gå tapt for det norske ebokmarkedet. Jeg ventet lenge på et lesebrett som kunne laste inn både norske og engelskspråklige bøker. Det kom aldri. Derfor ga jeg opp og kjøpte Kindle i februar. I ferien leste jeg bare engelske bøker på Kindle. Mange er blitt kjent med Kindle-appen og -butikken på sin Ipad. Hvordan skal norsk bokbransje få oss tilbake?

Utfordringene, som det heter på corporate språk, er mange. La oss kalle det problemer i stedet.

Tallene i dagens Klassekampen er trøblete for bokbransjen. Det begynner å nærme seg en komplett skandale.

Les mer om

  1. Kultur