Kommentar

Verner om arvesølvet

  • Alf Ole Ask
    Alf Ole Ask
    Journalist
President Barack Obama fikk denne uken tommelen ned for friere hender i forhandlingene med EU om den store handelsavtalen TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership.)

Nye toner. Det er dårlig nytt for en bred handelsavtale mellom USA og EU at nyproteksjonismen synes å vokse på begge sider av Atlanteren.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det nye er at en slik proteksjonistisk bølge også har nådd britene

President Barack Obama fikk denne uken tommelen ned for friere hender i forhandlingene med EU om den store handelsavtalen TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership.) Det han ba om, var at Senatet skulle frasi seg vesentlig innflytelse over forhandlingene og i realiteten bare si ja eller nei til den endelige avtalen. De ville ikke da kunne hindre den med filibuster. Det vil si at den bare vedtas med alminnelig flertall. Paradoksalt nok var republikanerne mer villig til å gi Obama det mandatet han ønsket seg, enn demokratene.

Frankrike rir igjen

I USA ser en nå at kritikken av handelsavtaler vokser. Lekkasjen av produksjon og dermed arbeidsplasser til lavkostland er et tilbakevendende tema.

Men dette er ikke det eneste ferske signalet som bør bekymre dem som jobber for en slik avtale, som ikke minst skal sikre investeringer over Atlanteren.

Den sosialistiske regjeringen i Frankrike bruker nå skattekroner på å kjøpe seg opp til et blokkerende mindretall i flygiganten Air France-KLM. Lignende trekk har den gjort i bilfabrikken Renault. Begge steder skal de forhindre at selskapene fjerner reglene om at de som har sittet på aksjene lenge, har sterkere stemmemessig vekt i selskapet enn ferske eiere. Dermed sikrer man den franske statens makt i selskapene og hindrer utflagging av arbeidsplasser. Dette er trekk ved fransk politikk og næringsliv som har preget landet i generasjoner, uansett farge på regjeringen.

Dermed er ikke dette akkurat uventet, selv om aktører i markedet skjærer tenner, skal en tro en artikkel i The Wall Street Journal.

Britene slår ring om sitt

Det nye er at en slik proteksjonistisk bølge også har nådd britene. Gjenvalget av David Cameron som statsminister rokker ikke ved dette. Snarere tvert imot. Under Cameron er britene blitt stadig mindre glad i utlendinger som kjøper opp selskaper. Dette er en ny linje. Tradisjonelt har britiske konservative regjeringer vært positive til utenlandske oppkjøp. Nå ser en at de i økende grad vil beskytte tunge, nasjonale selskaper.

Et slikt selskap er BP. Den britiske oljegiganten var ansvarlig for en gigantisk katastrofe i Mexicogulfen i 2010. Det har påført BP utgifter i på mange milliarder dollar til erstatninger og for å rydde opp. Dette, kombinert med fallende oljepris, har gjort at aktører i markedet ser på BP som en mulig oppkjøpskandidat. Den britiske regjeringen har gjort det klart at den vil blokkere et forsøk på å kjøpe opp BP — det fjerde største privateide oljeselskap i verden. Ifølge The Wall Street Journal er det litt uklart hvordan den britiske regjeringen i tilfelle skulle stanse en eventuell overtagelse. På den annen side er det ikke mange selskaper i verden som er store nok til å overta BP. Olje og gass er en politisert bransje - derfor legger man seg ikke ut med regjeringer sånn uten videre.

Mer sektoravhengig

Denne nye typen britisk proteksjonisme ser ut til å være knyttet til viktige sektorer, som olje og gass. Den britiske regjeringen tvang den russiske oligarken Mikhail Fridman til å selge seg ut av britisk sokkel. Han ble storeier der etter å ha kjøpt det tyske energiselskapet RWE.

Denne linjen har en betydelig folkelig støtte. Det gjenspeiler de siste valgkampene på begge sider av kanalen. Labour kjørte et tøft løp i valgkampen for nettopp å se nøye på slike oppkjøp som ville bety at arbeidsplasser forsvant ut av landet. Med de konservatives knusende seier trakk nok mange finansielle rådgivere et lettelsens sukk. De kan ha gledet seg for tidlig. Anti-EU-bølge i Storbritannia, med en folkeavstemming rundt hjørnet, kan bidra til ytterligere å fyre opp under proteksjonistiske holdninger.

De nasjonalistiske partiene som gjorde gode valg i fjorårets valg til Europaparlamentet, presser, sammen med en svekket fagbevegelse og en sterk miljøbevegelse, for mer proteksjonisme i flere europeiske land.

Trekker ut - mer motstand

Allerede nå synes det klart at TTIP-forhandlingene ikke når sin egen deadline som var utgangen av 2015. Dersom man blitt enige, vil det først skje inn i 2016, som er presidentvalgår i USA. Det betyr at også at Kongressen neppe er særlig interessert i å hjelpe en avtroppende president med å sikre en avtale han vil se på som en seier.

Kombinerer en dette med nye proteksjonistiske strømninger som tyder frem selv i land i Europa som tradisjonelt har vært frihandelens ambassadører, kan TTIP bli en tung politisk bør å bære frem.

Mest lest akkurat nå

  1. 1
    SPORT
    Publisert:

    Den 49 år gamle rapperen er like godt trent som en fotballproff. Testresultatene er knapt til å tro.

  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5