Kommentar

I Sør-Europa har migrantkrisen ikke sluppet taket | Per Anders Madsen

  • Per Anders Madsen Redaktør

Frankrike setter hardt mot hardt i Calaix. De som ikke vil forlate den provisoriske flyktning- og migrantleiren, risikerer å bli deportert. Pascal Rossignol/X00234

Er flyktning- og migrantkrisen borte? Ikke hvis blikket rettes mot Italia og Hellas.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Antall asylankomster til Norge stuper. Drøyt 2500 har kommet hittil i år. Ifølge Justisdepartementets ferskeste prognose vil antallet ligge på 3550 ved utgangen av året.

Ikke siden 1997 at ankomsttallene vært så lave. Hvor er det blitt av flyktningkrisen som dominerte nyhetsbildet så totalt for et år siden?

Vel, den er ikke borte, og noen berøringspunkter finnes i Norge også. Torsdag fraktes et tjuetalls asylsøkere fra Italia, den aller første puljen av i alt 1.500 som Norge vil motta for å støtte opp om EUs sterkt haltende relokaliseringsprogram.

Bildene fra Calais

Denne uken har dessuten TV-bildene fra Calais minnet oss på at andre europeiske land ikke er så avsondret fra krisen som Norge er, i hvert fall i år.

Franske myndigheter setter hardt mot hardt. De som de siste dagene har satt seg på bussene ut av leiren, kan søke asyl i Frankrike. De som blir, risikerer deportasjon.

Skjørt og ustabilt

Men det er, nå som før, mot Sør-Europa og Middelhavet blikket må rettes.

To hovedtrekk preger bildet. Det ene er at strømmen over havet mot Italia er sterk og økende. Det andre er at avtalen mellom EU og Tyrkia fra mars har bidratt til å bremse strømmen over Egeerhavet mot Hellas, men at avtalen ikke gjennomføres etter intensjonene.

Situasjonen er skjør og ustabil. Den kan igjen komme ut av kontroll.

Smuglernettverkenes virksomhet er nå blitt ren industri, ifølge FNs høykommissær for flyktninger. Båt etter båt skyves ut på havet, og italiensk kystvakt og andre mannskaper jobber på spreng. Bare mandag denne uken ble 2.300 migranter reddet i ikke mindre enn 21 ulike redningsoperasjoner.

En nedslående rekord er satt. Over 3.740 har druknet hittil i år. Mer enn dobbelt så mange som i fjor, relatert til det totale antall overfarter.

EU rydder ikke opp internt

Et annet dystert trekk er hvordan migrantkrisen fortsatt skaper uro og spenninger innad i EU fordi man ikke har klart å få på plass noen felles politikk eller avtale om byrdefordeling.

I øyeblikket ser man dette best i Italia. Der oppholder det seg nå ca. 165.000 asylsøkere, nesten tre ganger så mange som i 2014. Grensekontroller nordover gjør at de ikke kommer seg videre.

Statsminister Matteo Renzi har nettopp lagt frem et statsbudsjett for neste år med større underskudd enn EU tillater, men fnyser av advarslene fra Brussel.

Hamrer løs

Ikke noe europeisk land bruker mer penger på migranter og flyktninger enn dem, ifølge italienske myndigheter. Renzi hamrer løs på østlige EU-land som lukker dører og setter opp gjerder, mens Italia plukker folk opp fra havet hver eneste dag.

EU får velge side - godta noen tiendels prosenter for mye i underskudd, eller velge Ungarns vei som er begynnelsen på slutten for samholdet i Europa, lyder beskjeden fra et land som ofte minner om at EUs grunnlagstraktat bærer Romas navn.

På ett punkt beveger EU seg imidlertid i en retning italienerne i lang tid har ivret for. EU vil nå bruke pisk og gulrot ved å koble investeringer og fordelaktige handelsavtaler til afrikanske lands egen evne til å få kontroll med egen emigrasjon. I første omgang gjelder det Niger, Nigeria, Mali, Senegal og Etiopia, storeksportører av migranter som tar seg til Italia via middelhavsruten fra Libya.

Skrantende Tyrkia-avtale

Lenger øst er bildet et annet. Ankomsttallene til Hellas har sunket etter at EU fikk på plass avtalen med Tyrkia i mars. Men det er flere urovekkende utviklingstrekk.

De siste månedene har ankomsttallene begynt å stige igjen selv om de ikke kan sammenlignes med rushet i fjor høst. Men Hellas sender praktisk talt ikke asylsøkere tilbake til Tyrkia. Bare 600 har returnert på et halvt år, ifølge Politico.eu.

Returer var et bærende element i avtalen. Når de ikke gjennomføres, skyldes det dels kapasitetsproblemer i det greske forvaltningsapparatet, som ikke har fått den bistanden fra EU som lovet.

Men det skyldes også at greske utlendingsmyndigheter ofte konkluderer med at Tyrkia ikke er et trygt land for dem som skal returneres, for en stor del syrere. Utviklingen etter det mislykkede kuppforsøket i juli gjør det ikke sannsynlig at denne praksisen endres.

Under radaren?

Resultatet er at over 14.000 asylsøkere i øyeblikket sitter fast i overfylte leire på de greske øyene, og at spenningen blant dem vokser, ifølge tenketanken European Stability Initiative.

I flere rapporter, den siste fra september, lovpriser EU-kommisjonen resultatet av Tyrkia-avtalen. Faren er at svakhetene og manglene går under radaren til statsminister Angela Merkel og de andre EU-toppene så lenge de slipper å se samme kaos som i fjor.

Siden i sommer må de også håndtere Brexit som er et politisk energisluk av de sjeldne. Et pustehull i asylkrisen kommer godt med, men ikke hvis det er en illusjon.

  • Interessert i mer om situasjonen i Middelhavet? Les nyhetssaker her og her.
  • Denne kommentaren skrev jeg da EU var i ferd med å inngå avtalen med Tyrkia i mars.
  • Og denne skrev jeg i vinter, om EUs komp mot klokken i asylpolitikken.

Les mer om

  1. Calais
  2. Flyktninger
  3. Migrantkrisen i Europa
  4. Italia
  5. Tyrkia

Relevante artikler

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Migrantkrisen er ikke over

  2. KOMMENTAR

    50 til Norge er ikke nok. Det må sendes noen tusen til Afghanistan også.

  3. VERDEN

    Overgrep, gjengoppgjør og angrep på lastebilsjåfører. Sinnet øker blant titusenvis av strandede migranter

  4. VERDEN

    Tyrkia plukker opp tusenvis av migranter. Antallet er blitt doblet siden i fjor.

  5. VERDEN

    Derfor er ni av ti migranter borte fra Italia

  6. VERDEN

    Asylkrisen i Hellas blir stadig verre. Kraftig økning i antall båter fra Tyrkia.