Kommentar

Europa holder pusten

  • Per Anders Madsen Redaktør

Foto: Inge Grødum

EU følger spent migrantsituasjonen i det ustabile Libya. Norge beskyttes av fortsatt grensekontroll.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Innstrammingspakken som Stortinget vedtok før helgen, har et europeisk bakteppe preget av usikkerhet og nervøsitet. Hundretusenvis av emigranter venter på en sjanse til å komme over Middelhavet.

Norge har tilsynelatende fått mer avstand til emigrantdramatikken.
"Vi er blitt langt mindre attraktivt for asylsøkere og menneskesmuglere," slår innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) fast.

Hun kan vise til to ting. Ankomsttall som stuper og samtaler med migranter i Hellas og Italia nylig. Deres budskap er angivelig at de ikke har noe ønske om å dra til Norge fordi landet nå fører en så streng asylpolitikk.

Politiske signaler virker, påpeker Listhaug. Det eneste som duger er å være streng. Helst aller strengest.

  • Les min kommentar om det som skjedde da premissene for EU flyktningpolitikk ble endret her

Umulig å nå frem til Norge

Slik tenkes det i mange europeiske hovesteder. Så lenge EU ikke får på plass en omforent politikk, fylles vakuumet med nasjonale innstramminger og restriksjoner. I dag er grensekontroller regelen, ikke unntaket. Nylig ble de forlenget frem til midten av november i Østerrike, Tyskland, Danmark, Sverige og Norge.

Norge er ikke bare blitt mindre attraktivt. Den viktigste grunnen til at vi i øyeblikket har de laveste ankomsttallene på 19 år, er at det er blitt bortimot umulig å ta seg nordover.

Dette er et av asylfeltets mange paradokser. Norge, som andre land, ønsker å føre en selvstendig politikk som skal avskrekke asylsøkerne
fra å komme. Samtidig er Norge prisgitt andre land på en måte som langt på vei gjør nasjonal kontroll til en illusjon.

Et annet mønster

I fjor var det seks ganger så mange irregulære grensepasseringer inn i Schengen-området som året før. Den overlegent største enkeltgruppen var syrere (29 prosent), fulgt av afghanere (14 prosent) og irakere (10 prosent), ifølge visedirektør Stephen Ryan ved EU-kommisjonens asylavdeling som nylig la frem disse tallene på en konferanse i Oslo i regi av UDI og European Migration Network.

Fjorårets krise var langt på vei en flyktningkrise. I dag, ved inngangen til årets høysesong, er det store bildet noe annerledes.

Situasjonen for syrerne er ikke bedre, tvert om. Men det er mye vanskeligere for dem å ta seg til Europa på grunn av avtalen som EU inngikk med Tyrkia i mars.

EU holder pusten

Sentralruten over Middelhavet, fra Libya til Italia, blomstrer opp igjen. 80 prosent av dem kom kommer denne veien, er afrikanere uten krav på beskyttelse, ifølge EU-tjenestmenn i Brussel.

Vi er tilbake til situasjonen før kriseåret 2015. Asylsøkere og økonomiske migranter strømmer over Middelhavet i håp om en bedre fremtid.

Ca 50.000 har kommet til Italia hittil i år, ikke et skremmende høyt tall, men EU holder likevel pusten: 400.000 migranter oppholder seg i øyeblikket i Libya. Opp mot 800.000 vil i nærmeste fremtid prøve å ta seg til Europa gjennom landet, ifølge en fersk analyse utarbeidet av Europol og Interpol i fellesskap.

Legger uenighet til side

EU prøver nå å samle kreftene om det de kan enes om. Før helgen
tok kommisjonen frem både pisk og gulrot, spesielt overfor fem afrikanske land: Nigeria, Senegal, Mali, Niger og Etiopia: Mer bistand, bedre handelsbetingelser og lettelser i visumrestriksjonene til de landene som vil motta statsborgere som blir returnert og selv sørger for bedre kontroller for å stanse emigrantstrømmen nordover. Det motsatte til landene som ikke samarbeider.

Over 90 prosent av dem som tar seg til Europa, betaler
smuglere på veien. Smuglernes tilrettelegging bidrar til å drive emigranttallene i været. Dette er big business. Nettverkene håvet inn over 40 milliarder kroner i 2015, ifølge beregninger fra Europol.

EU vil trappe opp kampen for å knekke nettverkene, og et
lyspunkt kom før helgen. En av de mistenkte hovedmennene i et av de største nettverkene ble utlevert fra Sudan til Italia. Det internasjonale politisamarbeidet som ledet frem til arrestasjonen, kommer vi til å se mer til.

Slovakia tar over

Det vi ikke kommer til å se noe til, er fremskritt langs den kursen Tysklands Angela Merkel har ivret for: En felles EU-politikk basert på
åpne, indre grenser og omforent byrdefordeling.

«Hvert land er ulikt. Hvis vi ignorerer disse forskjellene, vet vi at forhandlingene låser seg ganske raskt,» sa Peter Díez, visedirektør i migrasjonsavdelingen i Nederlands justisdepartement på konferansen i Oslo.

Det er et understatement. Men Díez vet hva han snakker om siden Nederland har sittet med formannskapet i EU dette halvåret.

Fra 1. juli overtar Slovakia. Ikke bare nøyde landet seg med å gi opphold til åtte personer i kriseåret i 2015, men da EU gikk inn for obligatorisk kvotefordeling – for øvrig aldri gjennomført -  utløste det et søksmål mot EU fra den slovakiske regjering.

Det blir ingen høykonjunktur for overnasjonale asylløsninger i EU i tiden fremover.

  1. Les også

    FN: Over 10.000 har druknet i Middelhavet siden 2014

  2. Les også

    Aftenposten mener: Asylvedtaket ble godt

Les mer om

  1. Middelhavet
  2. Flyktninger
  3. Asylsøkere