Pass på hodet ditt!

Hijab, niqab, burka, motorsykkelhjelm eller balaklava – når hodeplagg diskuteres gjelder det å ha flere tanker i hodet samtidig.

Dette er en kommentar. Kommentarene skrives av Aftenpostens kommentatorer eller fast tilknyttede spaltister. Kommentarene gir uttrykk for skribentens analyser og meninger. Hvis du ønsker å svare på kommentaren, kan du lese hvordan her.

FLERE EUROPEISKE land er gått lenger enn Norge når det gjelder å bestemme hvilke hodeplagg som skal tillates. Men der som her, er det først og fremst muslimske kvinners klespraksis som vekker debattlysten.

I Sveits, som har vedtatt forbud mot moskeer med bønnetårn, er lovfestet forbud mot hijab blitt avvist. Andre land, som Tyskland, Frankrike og Nederland, har vedtatt tiltak mot hijab i skolene. Når det gjelder heldekkende plagg som burka og niqab, har forbudslinjen vært mer kategorisk.

Straffet.

Italia har et slikt forbud, og denne uken kom meldingen om at en kvinne var ilagt 4000 kroner i bot for å ha vist seg offentlig med tildekket ansikt. Belgia har også vedtatt forbud mot burka og niqab på offentlig sted, men der er strafferammen mer beskjeden, bøter på mellom 15 og 25 euro (118-196 kroner). Frankrike, som har et lignende lovforslag til behandling, vil gi kvinner som bryter det en bot på 1200 kroner, mens menn som tvinger sin kone til å bære plagget risikerer 120000 kroner i bot.

Argumentene mot religiøse hodeplagg er minst like vidtfavnende som praksisen. Hijaben, som bare dekker håret, knytter Frankrike til sitt forbud mot religiøse symboler i skolen. Andre steder er argumentet integrering eller påstanden om at kvinnene egentlig ikke ønsker slike plagg, men blir presset av ektefeller eller det muslimske miljøet.

Nå er det selvsagt vanskelig å si hva som rører seg inne i hodet på andre. De som ivrer for burka— og niqabforbud har det derfor enklere. Burka har bare et tøygitter der kvinnen ser ut, mens niqab dekker hele ansiktet bortsett fra øynene. Forbud mot disse plaggene kan derfor knyttes til et forbud mot å dekke til ansiktet på offentlig sted. Dermed blir både balaklava, som i motsetning til finlandshette bare har åpninger til øyne og munn, og heldekkende motorsykkelhjelmer, tatt med i samme slengen.

Motstand.

Belgia gjør riktignok unntak for det siste, og masker i karnevalstiden. Den belgiske loven er for øvrig ikke ferdigbehandlet, og organisasjoner som Amnesty International er på banen med sin motstand.

Her hjemme er ikke niqab-bruken så omfattende at den er blitt et «sikkerhetsproblem». Debatten har derfor mest dreiet seg om bruken av skaut, og da særlig i skolen og arbeidslivet.

I debatten argumenteres det først og fremst med religionsfrihet, likestilling og integrering. Men skulle burka og niqab bli mer vanlig, kan nok kravet om å vise ansiktet offentlig dukke opp her hjemme også.

Sikkerhetskrav.

Det fikk motorsyklisten som forrige uke ville betale for seg på bensinstasjonen iført heldekkende hjelm, høre: «De skulle ha meg på videoen», var forklaringen han fikk. «Sikkerhetsmessige grunner», var begrunnelsen fra sjefen på bensinstasjonen.

Nå var det selvsagt ikke noe problem for ham å fjerne hjelmen. Men det skulle vært interessant å vite hva som hadde skjedd dersom en niqab-kledd kvinne hadde stilt seg i kassakøen på den bensinstasjonen for å betale regningen.