Kommentar

Internett er det perfekte bedet for antisemittisme

  • Ingeborg Senneset
    Ingeborg Senneset
    Journalist
Auschwitz 2016. Det er tvilsomt at smittesituasjonen tillater utenlandsreiser dette året. Men regjeringen understreker at tilskuddsordningen gjelder også for turer innenlands. Det er bra, skriver Ingeborg Senneset.

Å søke opp kvalitetsinformasjon før konspirasjonsmøkka tar plass, kan holde det moralske immunforsvaret sterkt.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er ikke lett å bryte koronalydmuren, men noen like nye som urgamle problemstillinger, skinner heldigvis gjennom.

Onsdag morgen, i forbindelse med Den internasjonale holocaustdagen, la regjeringen frem nye tiltak mot antisemittisme. De kommer i form av en fornyelse og videreføring av handlingsplanen mot antisemittisme fra 2016.

Nytt i planen for 2020–2024 er et prosjekt som skal følge med på antisemittiske ytringer på sosiale medier og internett ellers. Fortjenstfullt, men ekstremt vanskelig. Kodeord, skjulte grupper og stadig oppblomstring av nye kanaler er blant hindringene.

Bilder fra Auschwitz og Twitter.

Det er lett å luke ut «jødesvin» tastet i et kommentarfelt på Facebook. Vanskeligere er det om en metafor for at jødeutryddelsen ikke tok mange nok liv, bakes inn i en tallrekke og synges på Tiktok.

Ungdommer møter ikke skjellsordet «jøde» i skolegården når de har hjemmeskole. I stedet kan de havne i en spiral med konspirasjonstenkning i videoer og memes, små drypp av «informasjon» som i verste fall forringer motstanden mot antisemittisme.

Mange opererer i direktemeldinger og undertråder, hvor de stiller insinuerende spørsmål ved historien.

Var det egentlig så mange som døde?

Fantes det egentlig utryddelsesleirer?

Var det ikke bare arbeidsleirer?

Døde de ikke bare av sykdom?

Hadde de ikke badebasseng i den såkalte dødsleiren?

Holocaust begynte ikke med utryddelse

I 2016 tok jeg ferie for å besøke utryddelsesleiren Auchzwitz.

Den polske guiden hadde fortalt historiene utallige ganger. Sulten. Frosten. Heten. Torturen. Barna. Dødsmarsjen. Gjengitt tallene. 75 prosent av nyankomne drept umiddelbart. 25 prosent led en sakte død. 430.000 ungarske jøder. 15 sekunder på toalettet. 1,3 millioner utryddet totalt.

Små dråper historiebenektelse eller revisjonisme er kanskje gift. Men alle små dråper historie, kunnskap og empati er som mentale vaksiner, skriver Ingeborg Senneset.

På fire timer loste han oss gjennom fem skammelige år.

Og han var sint. Det ble han hver gang han snakket om hva vi var og hva vi er i stand til. For dødsleirene var ikke starten, krigen var ikke begynnelsen, soldatene satte det ikke i gang. Det var det vanlige mennesker som gjorde. Lenge før internett.

Der hvor usikkerhet, utrygghet, fremmedfrykt, konspirasjonsteorier, massesuggerering, flokkmentalitet, ensomhet, løgner og falske nyheter florerer. Blir de liggende, blir de lett gjødsel for gamle frø.

Men informasjonsstrømmen går ikke kun i én retning.

Fra likeverdighet til likegyldighet til likvidering

Handlingsplanen støtter unge veivisere, jødisk ungdom som reiser rundt for å fortelle jevnaldrende om sin annerledeshet, og skoleturer. Det er på sikt en god investering.

Å lytte til dem som har brukne grener på familietreet, er noe annet enn statistikk. Å gå mellom brakkene i en konsentrasjonsleir er noe annet enn å skrolle.

Torturkjelleren på Berg. Interneringsleiren i Tønsberg var den eneste i Norge som ble drevet av nordmenn.

Det er mer enn tvilsomt at smittesituasjonen tillater utenlandsreiser dette året. Men regjeringen understreker at tilskuddsordningen gjelder også for turer innenlands. Det er bra.

Nordmenn var ikke fremmed for å samle inn og mishandle sine egne, så det er flere historiske steder å oppsøke på egen jord. Det norske holocaust skjedde ved hjelp av andre nordmenn. At «noe» gjorde jødene til noe annet enn personer, noe annet enn medmennesker, naboer, kolleger, klassekamerater.

Oslo, 1942. Det tyske skipet Donau tok 530 norske jøder til utryddelsesleirene. Bildet er tatt i det båten forlater Oslo.

Prosessen fra likeverdighet til likegyldighet til likvidering, ligger latent. Å la seg forlede til å tro annet er å underminere arbeidet til tidsvitnene som har forsøkt å vaksinere fremtiden ved å bryte tausheten.

Julius Paltiel er én av dem. Han hamret varsomt inn at det ble laget 800 «J»-stempler og sendt ut til norske politidistrikt. 800 stempler, for bare 1800 jøder.

Og han fikk mange til nettopp å forstå hvordan fangeleiren på Falstad kunne være vanskeligere enn både Buchenwald og Auschwitz.

Hold det moralske immunforsvaret sterkt

Det blir ingen turer til Polen eller Tyskland for å hutre seg gjennom historien med en sint guide. Kanskje ikke til Berg eller Falstad heller. Ikke før koronaviruset trer til side.

Men hverken pandemi eller nedstenging står i veien for å se tilbake. Eller å se ned.

I fortauet på steder der jøder eller andre ofre for nazismen bodde eller arbeidet frem til de ble deportert og drept, kan man stoppe ved en snublestein.

I messing på brostein, én for hvert enkeltmenneske, for hvert individ, ligger de der. Som spor av vår egen skamfulle historie og en advarsel mot å senke guarden. Snublesteiner blir stadig utsatt for hærverk. Det sier noe om hvor brennende aktuelt dette er.

Norske ofre for nazismen minnes med snublesteiner utenfor boligen de bodde i før de ble deportert.

Å se ned og merke seg hvor små noen nordmenn var da de ble sendt ut for å dø, å søke opp kvalitetsinformasjon før konspirasjonsmøkka tar plass, kan holde det moralske immunforsvaret sterkt.

De fleste er ganske så motstandsdyktige. Det er i alle fall mest behagelig å tro det. Men historien har vist at ingen er immune mot frykt, hat og oss-og-dem-tankegang. Og dét vil dukke opp i feeden, uansett hvilke planer og tiltak som settes i verk av regjeringer eller techgiganter.

Gå ut, gå med barn, gå alene, gå med avstand. Nyt solen, kle deg mot kulden, se ned, se tilbake. Bli sint. Og bruk det sinnet.

Små dråper historiebenektelse eller revisjonisme er kanskje gift. Men alle små dråper historie, kunnskap og empati er som mentale vaksiner.

Holocaustdagen 2021 ble markert på Akershus festning 27. januar. Forstander Ervin Kohn og direktør ved HL-senteret, Guri Hjeltnes, var til stede.

Kilder: Det angår også deg, Herman Sachnowitz/Arnold Jacoby (1976), Tidsvitner. Fortellinger fra Auschwitz og Sachsenhausen, Jakob Lothe, Anette Storeide (2006), holocaust i Norge, Bjarte Bruland (2017), Bli sint!, Stéphane Hessel (2011)

Tilbakemeldinger eller kritikk?

  • Instagram: IngeborgSenneset
  • Twitter: Ingeborgborg
  • Facebook: IngeborgSenneset

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Jeg vil gjerne bli med på nazimarsj

  2. Nazister banker igjen på jødiske dører. Hvorfor lar vi oss ikke skremme?

  3. Jødehatet lever. Det angår også deg.

Les mer om

  1. Antisemittisme
  2. Jødehat
  3. Auschwitz
  4. Sosiale medier
  5. Ingeborg Senneset