Kommentar

Spansk brutalitet setter fyr i katalansk nasjonalisme | Frank Rossavik

  • Frank Rossavik
    Frank Rossavik
    Kommentator

Den spanske regjeringens hodeløse opptreden i Catalonia kan skape radikalisering og mange års uro.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
Nesten 90 prosent stemte for uavhengighet, med en valgdeltagelse på 42 prosent, viser de offisielle tallene fra folkeavstemningen i Catalonia.

Hvis Catalonia noen gang blir selvstendig, blir 1. oktober 2017 en nasjonal høytidsdag, eller i det minste en minnedag. Det var på denne søndagen sentralmakten i Madrid brutalt slo ned katalanernes fredelige forsøk på å gjennomføre en folkeavstemning om uavhengighet.

Og det var da, vil historikerne en gang eventuelt skrive, nasjonalistene fikk overtaket i kampen om katalanernes sjel.

Det ovenstående virker pompøst, og jeg har normalt lite sympati med folk som absolutt skal splitte Europa opp i stadig mindre stater.

Likevel: FNs konvensjon om politiske og kulturelle rettigheter, som Spania har ratifisert, sier at «alle folk har rett til selvbestemmelse».

Mye kan sies om alle slike formuleringer i internasjonale traktater. Her kan man for eksempel si at selvbestemmelse ikke er det samme som løsrivelse, men det er også et definisjonsspørsmål og fremfor alt et politisk spørsmål: Hvis et folk har rett til å bestemme selv, må det vel også ha rett til å bestemme seg for løsrivelse fra en sentralmakt?

I det aller minste må folk ha rett til å arbeide med fredelige midler for et slikt mål.

Unødig hysteri

Diskusjonen kommer opp stadig vekk, og folkeavstemninger er som regel inne i bildet: Kosovos løsrivelse fra Serbia startet med en folkeavstemning i 1991, men ble realitet først etter en krig. Krims løsrivelse fra Ukraina ble bekreftet av en folkeavstemning i 2014, under oppsyn av russiske okkupanter.

I den fredelige enden av skalaen fikk skottene i 2014 lov av den britiske regjeringen til å gjennomføre en folkeavstemning om uavhengighet fra Storbritannia, men et flertall stemte nei.

Paradokset er at hvis den spanske regjeringen hadde latt den opprørske katalanske gjennomføre sin folkeavstemning i ro og mak, kunne det ha blitt et neiflertall også der. Eventuelt kunne det ha blitt et ja-flertall så lite at det – litt avhengig av valgdeltagelse – ikke ville hatt særlig slagkraft.

Spanske myndigheter ville ha vist demokratisk sinnelag, uten egentlig å risikere stort. Avstemningen ville uansett ha vært ulovlig, så det hadde ikke ligget noen forpliktelse i utfallet.

Les også

Kampen for løsrivelse kan ende i mindre selvstyre. Her er fire scenarioer for Catalonia etter folkeavstemningen.

Vekker minner om Franco

I stedet valgte regjeringen å henge seg opp i nettopp folkeavstemningens ulovlighet. Retorikken fra Madrid var nesten hysterisk i forkant. Til slutt ble væpnede sikkerhetsstyrker sendt ut for å hindre folk i å stemme. Det endte i opptøyer. Hundrevis av mennesker ble skadet.

Katalanske nasjonalister kan nå spille på den historiske erfaringen fra det fascistiske Spania, da diktator Francisco Franco gjorde slutt på tidligere forsøk på uavhengighet. Under Franco var undertrykkelsen omfattende. Blant annet var offentlig bruk av språket – katalansk – forbudt.

Bildene av spanske sikkerhetsstyrker som bruker gummikuler, tåregass og køller mot folk som vil stemme, blir en kraftig trøkk for Spanias internasjonale anseelse. I går var det spanske diplomatiet i gang med å prøve å rette opp skaden.

Rajoys doble bommert

Statsminister Mariano Rajoy burde skjemmes, ikke bare for viljen til å bruke vold mot en fredelig prosess, men også for å begå en så grov politisk-taktisk bommert.

De offisielle tallene viser at nesten 90 prosent stemte for uavhengighet, med en valgdeltagelse på 42 prosent. Hvis tallene stemmer, er fremfor alt fremmøtet imponerende, slik situasjonen var.

90 prosent «ja» høres mye ut, særlig gitt tidligere meningsmålinger. Men for å si det slik: Ved synet av sentralmyndighetene reaksjon, ville selv jeg på søndag ha stemt for katalansk uavhengighet.

Hva som nå vil skje, er uklart. Catalonias regjeringssjef Carles Puigdemont erklærer at «vi har vunnet retten til en uavhengig stat.»

Les også

Spanias statsminister: – Det har ikke vært noen folkeavstemning i Catalonia

Fare for mer vold

Det katalanske parlamentet har tidligere vedtatt at en uavhengighetserklæring vil følge i løpet av 48 timer etter en eventuell ja-seier i folkeavstemningen.

Spanias statsminister Mariano Rajoy er plutselig blitt opptatt av dialog, sier han, men «innenfor lovens rammer». Regjeringen vil åpenbart gjøre det den kan for å stanse katalanerne, kanskje med mer vold. Den vil muligens også gjøre Catalonias høye grad av selvstyre mindre enn nå, som en slags straff.

Rajoys problem er, som Simon Tisdall skriver i The Guardian, at han ved bruke vold for å stanse folks fredelige forsøk på å utøve sin rett til selvbestemmelse, forteller dem at fredelige metoder ikke vil lykkes. Vold kan nå fort bli møtt med vold – i fredelige og velstående Catalonia.

Les mer om

  1. Kommentar Frank Rossavik
  2. Folkeavstemning
  3. Catalonia
  4. Mariano Rajoy