Kommentar

Sorry, syklister, dere må skjerpe dere

  • Joacim Lund
    kommentator

Oslo er i ferd med å tilrettelegge bedre for syklistene. Det byen trenger nå, er ansvarlige syklister. Signe Dons

Det er ti ganger farligere å sykle i Oslo enn i København. Og syklistene har først og fremst seg selv å klandre.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

OK, først en innrømmelse: Jeg har stått for min del av idiotsykling i Oslo. Jeg har aldri brukt hjelm. Aldri brydd meg om enveiskjøring. Jeg har syklet rundt på bakhjulet i fylla. Hoppet opp og ned av fortauet som det har passet. Sladdet, stupt over styret, gått på trynet i grusen. Jeg har fått kutt i hodet og skrubbsår fra ankelen til hoften. Kollidert med biler. You name it. For et par år siden ble jeg til og med bøtelagt for å sykle på rødt lys. Etter det har jeg oppført meg ganske bra. Mer om det senere.

Evolusjonært overlegent

Forleden syklet jeg rundt i København en helg. Det er enormt mange syklister der, men ikke én eneste gang så noen som oppførte seg slik jeg gjorde i mitt tidligere, syndige liv. I Oslo ser jeg flere ganger daglig frådende syklister som åpenbart har mistet forstanden.

For en Oslo-beboer oppleves det å sykle inn i København som å komme til en mer avansert kultur, omtrent slik neandertalerne må ha opplevd møtet med Homo sapiens: En god del er gjenkjennelig, men mye er annerledes – og evolusjonært helt overlegent.

Det mest påfallende er at syklistene i København tar hensyn til hverandre. De gir tydelig tegn både når de skal stanse og når de skal svinge. Skal de ta til venstre i et lyskryss, blander de seg ikke med bilene, men går av sykkelen og bruker fotgjengerfeltet. Til gjengjeld tar bilistene hensyn til syklistene. Ingen pressing, farlige forbikjøringer eller parkeringer i sykkelfeltet. Syklingen foregår riktignok ikke helt uten aggresjon. Opptrer du egoistisk, bryter trafikkreglene eller glemmer å gi tegn, får du huden full av kjeft – av de andre syklistene.

Det er rett og slett en enorm kulturforskjell. Det er dessverre ikke den eneste forskjellen mellom Oslo og København når vi snakker om sykling.

Mye farligere å sykle i Oslo

Omtrent like mange syklister blir skadet i København som i Oslo hvert år. Men det er en vesentlig forskjell: I Oslo blir bare 5 prosent av reisene i byen gjennomført på sykkel. I København blir 30 prosent det. Tar vi folketallet med i beregningen, betyr det at det er omtrent ti ganger farligere å sykle i Oslo enn i København. Hva kommer det av?

Les også

Som syklist i Oslo er du ti ganger mer utsatt for ulykker enn i København

Ifølge Transportøkonomisk institutt (TØI) og Trygg Trafikk er de aller fleste sykkelulykkene såkalte eneulykker, altså uhell der ingen andre er involvert. Disse uhellene kan skje for eksempel når du bremser og forhjulet sklir på grusen, har for høy hastighet og dundrer ut av en sving eller sykler i trikkeskinnen. Tre av fire ulykker sorterer inn under kategorien eneulykker. Den siste fjerdedelen er kollisjoner, og av dem er mer enn en tredjedel kollisjoner med andre syklister eller fotgjengere.

Det betyr at hele 84 prosent av sykkelulykkene skjer uten at det er en bil involvert overhodet. Målet må selvsagt være at det tallet skal bli 100, men det viser at motsetningsforholdet mellom syklister og bilister ikke er så heftig som en kan få inntrykk av i sykkeldebatten.

Jeg vil tro at mange av både eneulykkene og kollisjonene kunne vært unngått dersom sykkelkulturen i Oslo hadde vært lik den i København. Hvorfor er den ikke det?

Dårligere tilrettelagt

Rent topografisk er det store forskjeller mellom Oslo og København. København er flat som en pannekake, i Oslo føles det som å stå ved foten av alpene når du skal sykle fra sentrum til Tveita eller Nordberg. Elsykkelen vil nok endre det, men sånn har det i alle fall vært. København er også litt lysere og varmere enn Oslo og har sjelden snø.

En annen årsak til Københavns rike sykkelkultur, er at byen har et godt utbygd nettverk av sykkelstier og flere egne trafikklys for syklistene, for å nevne noe. Det føles enkelt og trygt å komme seg fra ett sted til et annet. Oslos manglende satsing på sykkelnett er en lang og sørgelig historie. I fjor ble det riktignok utvidet med en mil eller så, og det er store planer for de neste ti årene. Det vil løse mye, og forhåpentlig gjøre det attraktivt å sykle også for alle som ikke føler en pervers glede ved å stirre døden i hvitøyet på vei til jobben.

En tiltaksplan som funker

Ønsker vi å bygge en god sykkelkultur og redusere antallet ulykker også her, er det fire opplagte ting som kan gjøres:

  1. Fortsette å tilrettelegge for syklister.
  2. Gi grunnskoleelevene opplæring i trygg bruk av sykkel, slik læreplanen krever, og styrke opplæringen i ungdomsskolen.
  3. La svina få høre det. Ser du noen som sykler uansvarlig, gi dem en skyllebøtte de aldri glemmer.
  4. Gi bøter så det svir. Det funker – selv på tilsynelatende fortapte sjeler som meg.

Les mer om

  1. Kommentar Joacim Lund
  2. Sykkel
  3. Sykling
  4. Trygg Trafikk
  5. Oslo
  6. København
  7. Elsykkel

Kommentar Joacim Lund

  1. KOMMENTAR

    Noen bløffer om dyrevennlig kylling

  2. KOMMENTAR

    En halv milliard i bøter for ulovlig samarbeid? Hva hvisker og tisker de om i tussmørket på Sehesteds plass, egentlig?

  3. KOMMENTAR

    Sannsynligvis er du overvektig. Det er et politisk problem.

  4. KOMMENTAR

    Kjønnsdebatten i Norske Selskab styrker mistanken: Mange av dagens medlemmer var til stede under stiftelsesmøtet i 1772

  5. KOMMENTAR

    Dette bildet oppsummerer helvetesåret for amerikansk vin

  6. KOMMENTAR

    Det er bedre å feste i en bar enn i en bunker. Det er bankers.