Siste oppdateringer:
Kommunevalget 2015 er blitt karakterisert som en løypemelding for Regjeringen. Det er første gangen at velgerne har hatt anledning til å gi en skikkelig tilbakemelding på det blå prosjektet. Jo da, velgerne har stemt på lokale saker og lokale navn og ansikter. Men i de store byene, der kampen har vært ekstra tøff, tapte Solbergs Høyre. Ikke som i en liten justering. Nei, som i et ras av velgere, ikke minst i hjembyen Bergen.
Statsminister Erna Solberg har mye å tenke på når hun innleder det som kan bli hennes to siste regjeringsår
Statsminister Erna Solberg har mye å tenke på når hun innleder det som kan bli hennes to siste regjeringsår. Her er syv grunner til Solbergs bekymring:
1. Høyre tapte Norge
Etter en klassisk stein på stein oppbygning av velgermassen de siste åtte årene, med valgfesten for fire år siden som et høydepunkt, må høstens valg være en nedtur. Inntrykket er at Høyre ikke har lyttet til lyden fra velgerne, og kanskje er fremgangen til Senterpartiet et tydelig symptom på det. Regjeringen har satt i gang reform etter reform, det har gått fort – men det ser ikke ut for at Solberg har velgerne med seg i tilstrekkelig grad.
2. Høyre tapte Oslo og Bergen
Med en Høyre-leder fra Bergen og en Ap-leder fra Oslo fikk bykampen en ekstra snert. En av de to kunne ydmyke den andre ved å vinne på hjemme— OG bortebane. Støre fikk gleden. Arbeiderpartiet feide alle av banen i Bergen og kommer til å bygge et byråd.
Les mer:
I Oslo har ikke partiet like stor grunn til å være fornøyd. Høyre tapte terreng, men det gjorde Ap også. Det er ikke eiendomsskatten, men Miljøpartiet De Grønne som eventuelt sikrer Raymond Johansen makten. I så fall har Arbeiderpartiet to sterke baser å kjøre valgkamp fra frem mot 2017.
3. Frp er i fritt fall
Et Frp på under 10 prosent har vært et slags ordtak, et kodespråk for at nå sier noen stopp. Ikke ved å forlate Regjeringen, men ved å kreve en helt annen type politisk gjennomslag. Riktignok har Frp i både Bergen og Oslo fungert på måter som har vært direkte destruktivt for Frp nasjonalt. Men slike nedturer åpner lett lukene, slik at de interne diskusjonene om prisen for regjeringsdeltagelse siver ut.
Hvem skulle trodd at Miljøpartiet De Grønne på så kort tid skulle begynne å dulte borti Frp på målingene, med kurs på vei mot posisjonen som landets tredje største parti?
Dessuten: Hvem skulle trodd at Miljøpartiet De Grønne på så kort tid skulle begynne å dulte borti Frp på målingene, med kurs på vei mot posisjonen som landets tredje største parti?
Flyktningsaken ligger i tillegg an til å gi Frp flere nederlag enn seire i tiden fremover, og selvransakelse kan bli starten på en diskusjon som ikke gagner ideen om regjeringsdeltagelse.
Derfor stemte de slik de gjorde:
4. Støttepartienes dilemma
Stortingsvalget var en skuffelse, kommunevalget er en mulighet. Mens det så begredelig ut tidlig på kvelden, tok det seg opp etter hvert. KrF har ikke utløst et valgskred med søndagshandel og flyktninger, men har heller ikke tapt terreng.
Venstre gikk på en smell i Oslo, og trenger bedre gjennomslag for å markere seg også nasjonalt.
Skal både KrF, Venstre og Frp redde stumpene ved hjelp av større gjennomslag i regjering frem mot neste valg, er det ingen dristig spådom at samarbeidet blir tyngre. Og i midten står Høyre og megler, fremfor å få frem egen politikk.
5. Arbeiderpartiet kan teste nye samarbeid
Den rødgrønne regjeringen var en ny type samarbeid, og den blå regjeringen, med støttepartier på utsiden, var det samme.
Frem mot stortingsvalget i 2017 kan vi få se et Arbeiderparti som eksperimenterer ytterligere med ulike samarbeidskonstellasjoner. Jonas Gahr Støre har aldri lagt skjul på at han ønsker å komme tettere på KrF, for eksempel.
6. Muligheter i Bergen
Ap i Bergen har vist sine «venner» til venstre en kald skulder, men har vært desto mer pågående overfor sentrum. KrF har vært på glid. Ap kan snakke med både MDG og kanskje til og med Venstre i byen mellom de syv fjell.
Nytt byråd blir det, på en eller annen måte. I Bergen kan Ap til og med styre alene, i mindretall, slik det ser ut mandag kveld.
Les mer om dette:
7. Spenningen fortsetter i Oslo
I Oslo har Raymond Johansen gjort som Erna Solberg gjorde i 2013 – han har gått til valg på et skifte og signaliserer at han kan samarbeide med alle.
Uansett hvilket samarbeid det blir – og særlig hvis han likevel skulle greie å bygge noe med sentrum etter hvert – kan erfaringene peke frem mot 2017.
Byrådene som nå sannsynligvis får fyken i de to største byene har vært modeller for den regjeringen vi har i dag. Kampen om sentrum er på ingen måte over. Den har så vidt begynt.
Hør