Kommentar

Er likegyldighet det beste Norge kan tilby romfolket? | Helene Skjeggestad

  • Helene Skjeggestad
    Korrespondent i Russland

Siv Jensen på vei til fra Finansdepartementet til Stortinget for å legge frem statsbudsjettet i 2015. Bjørge, Stein

Det er blitt stille rundt fattige tilreisende. På godt og vondt.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Øynene hans er bare en strek når han smiler. Og smiler gjør han som regel der han sitter med bena i kors utenfor Rema 1000. To tynnslitte puter skiller asfalten og mannen der han sitter med en, som regel, nesten tom kopp foran seg.

I hvert fall mener jeg å huske at han har bena i kors. Når jeg tenker meg om, er det lenge siden jeg har sett ham. Eller har jeg bare glemt å se etter?

Problemet som stilnet

Som osloborger er jeg blitt så vant til synet at jeg nesten ikke legger merke til dem lenger. Kvinnen som sitter i Akersgata og strikker sokker. Mannen som går med en krykke, rister med koppen og smiler – selv om han bare så vidt kan gå med ett ødelagt ben.

De fattige tilreisende fra Romania, dem vi kaller «romfolket», er så visst her også denne sommeren. Men det har blitt merkverdig stille rundt dem.

  • Da romfolket ble presset ut av bybildet, fant de et annerledes overnattingssted: Mellom digre steiner under Sinsenkrysset. Midt på vinteren. Her er historien: Et steinhardt liv

Et høyst uvitenskapelig søk på søketjenesten Retriever viser at ordet «romfolk» ble brukt 450 ganger i fjor fra 1. januar til 1. september. Det var i perioden der debatten om tiggeforbud gikk for fullt.

Hvis en ser på 2012, året da det virkelig var debatt om denne gruppen, er tallet 1460.

Tilsvarende søk fra 2016 viste 200 treff. Det kan rett og slett virke som den tidligere polariserende gruppen er blitt kjedelig stoff.

Ikke alle går forbi. Bjørn Asgeirsson flyttet ut på gaten i en uke for å prøve å bli bedre kjent med tiggerne han stadig passerte på gaten.

Inn i kirkevarmen

Derfor var det interessant å bli minnet om dilemmaene under gudstjenesten til Fagerborg menighet søndag. På diakoniens dag, dagen for nestekjærlighet, var fattige tilreisende invitert til å delta med musikk, sang og bønn. Utdrag fra Bibelen ble lest på romani, mens en trio med gatemusikanter spilte under nattverden.

Prest Sunniva Gylver preket om hvordan de tilreisende utfordrer oss, og hvordan nordmenn ofte leter etter hva som er galt, istedenfor å høre på utfordringene og hjelpe.

Ikke A4

Personlig må jeg innrømme at jeg ikke blir helt klok på de fattige tilreisende og hvordan det norske samfunn skal reagere.

På det overordnede plan representerer gruppen et levesett som ikke passer inn i «den norske modellen». Det gjelder også delvis den gruppen av romfolk som er bosatt i Norge. Forsøk på å gi dem fast bopel og utdannelse, har mildt sagt, varierende resultater.

Mange av dem har rett og slett valgt å leve på en måte som ikke passer inn i vårt system. Og hva kan da det norske velferdssamfunnet gjøre når noen ikke ønsker hjelp på den måten man ønsker å gi hjelp på?

Konkret politikk

Våre naboland har valgt forskjellig. Danmark har innført tiggeforbud – et forbud også oslopolitiet ønsker seg. Sverige har valgt å koordinere de ulike hjelpetiltakene i et lavterskeltilbud.

I Norge har politikken båret preg av høy temperatur. Forslag om overnatting og toaletter ble først vedtatt etter langvarige diskusjoner og dragkamp om konsekvensene. Vil ikke det åpne døren for massiv tilstrømning? Og er de ikke organisert i en mafiastruktur? Og hvor fattige er de - egentlig?

Forskning fra FAFO sier at fattigdommen er reell, og at det ikke finnes noen bevis for bakmenn. Forskningen er omstridt, men den ser likevel ut til å ha stagget de vanligste katastrofeteoriene.

Noen eksplosjon i tilstrømningen har det heller ikke vært. Kirkens Bymisjon melder om et stabilt antall de siste to–tre årene.

Overlatt til de frivillige

Så da har kanskje litt mer kunnskap samt år med eksponering gjort at diskusjonene om romfolket ikke er så aktuelle lenger.

Omsorgen er overlatt til de frivillige og ideelle organisasjonene. I politikken er det helt stille. De aller fleste får tigge i fred og får dekket et minimum av de mest grunnleggende behovene.

Dette er jo en positiv utvikling, og det er lov å glede seg over de fremskrittene som er gjort. Men det må være lov å spørre, som presten i Fagerborg: Er likegyldigheten det beste vi får til?

Andre problemer?

For selv om kanskje debatten har stilnet, og forholdet mellom de tilreisende og oss andre er blitt mindre hatsk, er realiteten at de faktiske forholdene ikke har forandret seg noe særlig. Det finnes fremdeles store utfordringer.

Også i år ser vi eksempler på sanitære forhold som er helt uakseptable. Tidligere har bilder fra Sognsvann fått stor oppmerksomhet. I år har det vært bråk om funn av piller og avføring i Botanisk hage – til sjenanse og frustrasjon for naboer.

I sommer kunne også oslopolitiet fortelle om hvordan tilreisende fra Romania spiller en stadig mer sentral rolle i den norske narkotikahandelen.

De frivillige ønsker seg fremdeles mer hjelp til å kunne dekke de mest grunnleggende behovene, som mulighet til å tilby dusj mer enn én gang i uken.

I bakgrunnen lurer også det irriterende og gnagende spørsmålet: Har vi som medmennesker og samfunn forsøkt å hjelpe så godt vi kan?

Eller fikk vi bare andre og større problemer?

helene@aftenposten.no

Snapchat: Skjeggesnap

Instagram: Skjeggegram

Mer fra samme kommentator? Da kan du lese disse:

Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Frivillighet
  2. Politiet
  3. Romfolket
  4. Tiggeforbud
  5. Debatt
  6. Politikk

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    I 2013 stanset Høyre Aps forslag om tiggeforbud. Nå gjør Ap det samme mot Høyre.

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Tiggeforbud er ingen løsning

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Tigging må fortsatt være lov

  4. KOMMENTAR

    «Forbudsdebatten går på tomgang. Jeg har en løsning på tiggerproblemet.» | Andreas Slettholm

  5. OSLOBY

    Større pågang av bostedsløse: – Sulten kan vi leve med. Frosten, den er verre.

  6. LEDER

    Aftenposten mener: «Folk er folk» misbruker romfolk