Kommentar

Viktigst å se virkningene av 22. juli-kommisjonens rapport | Per Anders Madsen

  • Per Anders Madsen
    Redaktør

Beredskapstroppens daværende leder, Anders Snortheimsmoen, møter pressen fem dager etter terrorangrepet 22. juli 2011. Morten Holm Scanpix

Gjørv-kommisjonens rapport har fått stor premissmakt over utviklingen av norsk politi. Kanskje for stor.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Om bord i den røde gummibåten satt 11 spesialtrente tjenestemenn fra beredskapstroppen. Ingen måtte fortelle dem at det hastet.

Den stanset etter fire minutter. Mannskapene måtte over i andre båter.

Bildet av den overlastete båten er blitt symbolet på alt som gikk galt 22. juli. Det er sannelig ikke rart at politiet, og særlig de toppmotiverte politifolkene som deltok i aksjonen, har behov for å gi sin egen, ufiltrerte versjon av historien.

I Malin Stensønes’ bok På vår vakt tar de et voldsomt oppgjør med 22. juli-kommisjonens fremstilling av deres egen situasjonsforståelse. De var overbevist om at det var tre til fem gjerningsmenn, ifølge boken. Ikke bare én.

Les også

Les vår nyhetssak om politifolkenes versjon:

Ikke nytt

Spørsmålet er ikke nytt. Det behandles grundig i kommisjonens rapport. Lydfiler, logger og teletrafikkdata gir ikke grunnlag for å hevde at politiet på noe tidspunkt før Anders Behring Breivik ble pågrepet trodde at det var flere gjerningsmenn, fremholder kommisjonsleder Alexandra Bech Gjørv.

Les hele kommisjonsrapporten her.

Kommisjonens konklusjon er klar: «Politiet kan derfor ikke ha aksjonert med dette [at det skulle være flere enn en gjerningsperson] som grunnlag.»

Samtidig heter det i rapporten at flere av de involverte politifolkene tenkte seg muligheten av at det kunne være flere. Det opplyses også at det ikke finnes opptak av beredskapstroppens samband.

Disse opplysningene kommer i et nytt lys nå som beredskapstroppen tar bladet fra munnen. Kommisjonens konklusjon virker for kategorisk.

Aldri hele fasiten

Da Gjørv-kommisjonen la frem sin rapport i august 2012, ble den mottatt med en slags befrielse. Den var ærlig og usminket. Offentligheten fikk en grundig analyse av hele 22. juli-komplekset.

Men ingen kommisjon sitter med den hele og fulle sannhet, ingen rapport gir et endelig fasitsvar. I dag, snart seks år etter 22. juli, får rapporten størst verdi ved at det stilles kritiske spørsmål til den.

Og ikke minst til de store ettervirkningene rapporten har fått.

En av hovedkonklusjonene sved hardt for norsk politi: «En raskere politiaksjon var reelt mulig. Gjerningsmannen kunne ha vært stanset tidligere 22.7.»

Denne konklusjonen står seg fortsatt. Men det er verdt å huske at det ikke er beredskapstroppen som får hardest medfart. Det mest kritiske søkelyset rettes mot organisering, ressursfordeling og ledelse.

Avgjørende premiss

Utøya-terroren havnet i fanget på et av landets minste og mest sårbare politidistrikter, Nordre Buskerud. I 2013 kom Politianalysen. Der ble det foreslått å redusere antall politidistrikter fra 27 til seks. «Robust» er uten samenligning det viktigste honnørordet.

De smertelige 22. juli-erfaringene er en helt avgjørende premiss for de målene som er satt for endringene av politiet. Samling av ressurser. Raskere respons. Større slagkraft når det trengs.

Men til hvilken pris? At vi får et beredskapspoliti for de store, men heldigvis sjeldne anledninger? At hverdagspolitiet blir svekket?

Linjen fra Gjørv-kommisjonens rapport til dagens opphetede debatt om nærpolitireformen begynner å bli lang. Men den er fortsatt lett å se.

  1. Les også

    Kritisk fase for politireformen | Per Anders Madsen

  2. Les også

    Det rullende politi

Les mer om

  1. 22. juli
  2. Alexandra Bech Gjørv
  3. Politiet
  4. Terrorberedskap

Relevante artikler

  1. NORGE

    I nesten seks år har de vært tause. Nå forteller politifolkene for første gang om de avgjørende minuttene i den omstridte Utøya-aksjonen.

  2. NORGE

    Gjørv om kritikken: Én eller flere gjerningsmenn påvirker ikke plikten til umiddelbar inngripen

  3. NORGE

    Forsker: 22. juli-kommisjonens Utøya-analyse er motstridende og uklar. Vurderinger ble gjort på feil grunnlag

  4. NORGE

    Politiet gir opp målet om terrorstyrke på 1200 politifolk

  5. KRONIKK

    Forsvaret kunne gjort mer 22. juli 2011

  6. NORGE

    Sentralbordassistenten skjønte hun hadde fått vite noe av enorm betydning. Men det forsto ikke politisjefene