Kommentar

Polens nye gullalder

  • Ingrid Brekke
    Ingrid Brekke

Det er i hovedstaden Warszawa veksten har vært sterkest. Brutto nasjonalprodukt pr. innbygger er tre ganger høyere her enn i landet som gjennomsnitt. Det forhatte kulturpalasset (til høyre) var en gang en "gave" fra Moskva, men får konkurranse i bybildet av stadig flere skyskrapere. Foto: KACPER PEMPEL

Polens økonomi blomstrer, og landets internasjonale innflytelse øker. For Ukraina er det Polen mer enn Vest-Europa, som er forbildet.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Å besøke Polen kan føles som å ta del i en godt bevart hemmelighet. I Norge lever bildet av et grått og fattigslig land i beste velgående, kanskje holdt ved like av at Polen fortsatt er en kilde til billig arbeidskraft.

Men det Polen som åpenbarer seg når man ankommer Warszawa, Gdansk eller Krakow, er langt fra trist: Skinnende nyrenoverte gamlebyer og staselige kulturbygninger, velfungerende kollektivtrafikk, en byggeboom som virker endeløs og ikke minst landets største ressurs: Vennlige og høyt utdannede innbyggere.

Det er 25 år siden landene i øst kvittet seg med det kommunistiske åket og gikk inn i en ny tid. Når status gjøres opp, er det utvilsomt Polen som har taklet de mange vanskelighetene på veien aller best.

I dag er det vanlig å si at Polen ikke har hatt det så bra på 300 år, og at naboskapet med Tyskland ikke har vært så godt på 1000 år. I en spesialrapport om Polens nye gullalder skriver The Economist hvordan både OECD og PricewaterhouseCoopers tror veksten vil fortsette i flere tiår fremover.

Sterk posisjon i Europa

Polen har lavere statsgjeld enn de fleste europeiske land og var det eneste i Europa der økonomien vokste gjennom hele finanskrisen. Den økonomiske styringen har imponert innad i det kriserammede EU, og Polens politiske posisjon er blitt tyngre mens land som Frankrike, Italia og Spania sliter, og Storbritannia spiller seg selv ut på sidelinjen.

Polen regnes gjerne som et av de viktigste landene i EU

I dag handler Tyskland mer med Polen enn med Russland, og Polen regnes gjerne som et av de viktigste landene i EU. Den typen internasjonal anerkjennelse skyldes ikke bare den kjøttvekten innbyggertall og økonomi utgjør, men handler om målbevisst arbeid.

I en årrekke har Polen gjort leksene i EU og ikke minst vært engasjert også for å hjelpe andre videre i utviklingen – spesielt Ukraina, den store og nå konfliktherjede naboen i øst. Kontrasten mellom de to er et krystallklart eksempel på to helt ulike europeiske skjebner.

Ukrainernes drømmeland

For 25 år siden var de to nabolandene Polen og Ukraina nemlig på samme økonomiske nivå. Ukraina har siden stått på stedet hvil, herjet av korrupsjon og med elendig økonomi. Kontrasten mellom de to var slående også før den pågående konflikten i Ukraina begynte.

Ukraina har med sine 45 millioner innbyggere flere innbyggere enn Polen, men Polens økonomi er nå nesten tre ganger så stor som den ukrainske.

Forskjellene skyldes selvsagt delvis historien: Ukraina var en sovjetrepublikk, og ble selvstendig først i 1991. Polen var selv i kommunisttiden aldri noen entydig lydig undersått av Moskva. Det private initiativ hadde et visst spillerom, og fagbevegelsen Solidaritet viste med all tydelighet at det polske folk hadde et eget driv.

Polen har klart å utnytte hver zloty av EU-midlene

Polens store fremgang er fysisk synlig i det man passerer grensen mellom Polen og Ukraina. Det skyldes ikke minst at Polen har klart å utnytte hver zloty av EU-midlene, tydelig i form av nyrenoverte, vakre gamlebyer og god veistandard.

Da jeg besøkte Lviv vest i Ukraina i fjor, var det også sterkt å høre hvordan ukrainere betraktet Polen som målestokk for fremtiden.

— Polen kan bli viktigere i Europa enn Tyskland, sa en sosiolog til meg, med stjerner i øynene.

Det går neppe i oppfyllelse, men sier noe om Polens posisjon i denne delen av Europa. Da kommunismen falt, var det gjerne USA som var drømmelandet øst i Europa – og skuffelsen over det man senere oppnådde tilsvarende høy. Polsk standard er nå forbildet, kanskje også fordi det er et mer realistisk mål.

Trøbbel truer

Ifølge The Economist har 80 prosent av polakkene det bedre enn under kommunismen. Men det er langt mer enn 20 prosent som er misfornøyde med tingenes tilstand.

Det handler ikke minst om det beinharde arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten er på ti prosent, og millioner jobber på såkalte søppelkontrakter, underbetalt og med elendige sosiale betingelser. Derfor fortsetter unge polakker å flytte til utlandet for å jobbe.

Befolkningen eldes, fødselsraten er lav og bitterheten er stor blant unge nyutdannede som forventes å jobbe steinhardt for småpenger.

Hvis Polen vil fortsette fremgangen må de klare å holde på de unge og talentfulle.

Akkurat nå er det nok likevel noe annet som først og fremst opptar polakkene: Situasjonen i Ukraina avgjør angstnivået i dette landet som gjennom århundrene er blitt herjet med av stormakter både fra øst og vest.

Twitter: @ingridbrekke

Les også

  1. Polen mener Russland ligger foran NATO militært

  2. Opptur i Polen - og Norge er med

Les mer om

  1. Kultur
  2. Murens fall