Kommentar

Østerrike kan bli det nye Ungarn | Frank Rossavik

  • Frank Rossavik
    Frank Rossavik
    Kommentator

30-åringen Sebastian Kurz kan bli Østerrikes sterke mann. Foto: LEONHARD FOEGER, REUTERS/NTB SCANPIX

Kryper det illiberale demokratiet vestover? En ung stjerne og et valg i oktober kan gi svaret.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Valget i stormakten Tyskland ser ut som høstens viktigste i Europa, men alt tyder på at det ikke endrer stort. Kanskje blir regjeringskoalisjonen ny, men Angela Merkel fortsetter som kansler.

Da er det mer interessant hva som skjer i det andre landet som styres av en kansler, Østerrike.

På samme måte som i Berlin, regjerer en storkoalisjon mellom sosialdemokrater (SPÖ) og konservative (ÖVP) også i Wien, her med sosialdemokraten Christian Kern som kansler.

Men koalisjonen har brutt sammen, og nyvalg holdes 15. oktober.

30-åring endrer alt

Oppmerksomheten er rettet mot utenriksminister Sebastian Kurz (30), som nylig overtok lederskapet av ÖVP og er i ferd med å omdanne det gamle partiet. Hvordan det nye ser ut, blir ikke klart før etter at han eventuelt er blitt kansler.

Foreløpig stiller partiet til valg som «Liste Sebastian Kurz – die neue Volkspartei».

Kurz ble kjent over hele Europa for sin takling av flyktningebølgen (primært fra Syria) høsten 2015. Etter først å ha sett 90.000 søke asyl i Østerrike i løpet av få høstmåneder, forhandlet utenriksminister Kurz – som også har medansvar for asylpolitikken – raskt frem en avtale med Ungarn og et knippe Balkan-land for å stenge av den såkalte Balkan-ruten til Europa.

For Kurz var saken grei: Landet fikk en plutselig tilstrømming av asylsøkere det ikke hadde apparat til å ta imot. EU evnet ikke å takle utfordringen. Østerrike måtte gjøre det selv.

Les også

30-åringen refser EU og vil stanse migrantstrømmen. Om få måneder kan han styre et land.

Satte seg i respekt

Det skjedde til protester fra Europakommisjonen, Tyskland og andre, men Kurz viste at det gikk å gjøre ting annerledes. Han satte seg i respekt. «De så hva som fungerte,» sa Kurz til Time.com i mars i år, «og de forsto det».

I dag er hans linje EU-politikk. Balkan-ruten er stengt, mens EU betaler Tyrkia for å ta seg av flyktninger på sitt territorium.

Det kontroversielle ved Sebastian Kurz er ikke at han strammet til i asylpolitikken. Det har mange maktpartier gjort, og Kurz gjorde det tross alt med en sosialdemokratisk kansler som sjef.

Østerrike er heller ikke blitt «stengt». Landet tok imot 42000 asylsøkere i 2016, hvorav drøyt halvparten har fått opphold i landet.

Interessant er måten det skjedde på, ikke minst i samarbeidet med nabolandet Ungarn. De to var tidligere én stat, keiserdømmet Østerrike-Ungarn.

Fristende ungarske erfaringer

Ungarns leder Viktor Orbán har også gått egne veier i flyktningepolitikken. I tillegg har han omdannet det tidligere liberalkonservative partiet Fidesz til et autoritært nasjonalistisk høyreparti.

Ungarn har gått fra å være et demokrati etter vestlig mønster til å bli et land som fortsatt holder valg, men der regjeringen har endret valglovene til sin gunst og tatt nakketak på domstoler og medier, slik at det er tvilsomt om Fidesz noen gang mister makten.

Alt dette har Orbán fått lov til av EU, som i praksis – viser det seg – ikke kan hindre medlemsstater i å bli autoritære, selv om dette er i strid med verdiene EU er grunnlagt på.

Den ungarske modellen sprer seg til andre land, ikke minst til Polen. Det er jo ikke så rart. Hvem vil ikke ha all makt for all fremtid? Hvis det er lov innenfor EU, er det vel bare å kjøre på.

Les også

Derfor vant ikke høyrepopulisten denne gangen

Kurz under mistanke

I østerriksk debatt hersker en viss mistanke om at Sebastian Kurz har noe lignende i tankene for Østerrike. I så fall kryper det illiberale demokratiet – eller demokraturet, som noen kaller det – inn i Vest-Europa.

 «Vi må slutte å dele opp i gode og onde, og med den moralske overlegenheten», sa Kurz om forholdet til Orbán og Ungarn i et intervju med Süddeutsche Zeitung nylig.

Konteksten var sikring av EUs yttergrenser, men mange østerrikere mener med rette at en liberal demokrat ikke bør omtale en autoritær leder slik.

Kurz sier ikke at han vil styre Østerrike autoritært, men det sa heller ikke hans ungarske venn før han ble valgt.

Presses av sterkt FPÖ

Bildet blir ikke muntrere av den innenrikspolitiske konteksten: Nyorienteringen til Kurz og ÖVP kommer som reaksjon på at Frihetspartiet (FPÖ) på ytre høyre fløy er så sterkt. I fjor var FPÖ-kandidaten Norbert Hofer nær ved å bli valgt til landets president.

Inntil nylig var FPÖ iblant størst på meningsmålingene. Kurz har endret bildet, slik at ÖVP (eller hva man skal kalle partiet) nå ligger klart i tet med 32–35 prosent. SPÖ og FPÖ er cirka jevnstore med 23–25 prosent.

30-åringen er den klart mest populære kanslerkandidaten.

Det er ventet at han etter valget danner regjering med Frihetspartiet. ÖVP og FPÖ har regjert sammen før, men da med en tradisjonell ÖVP-leder som kansler. Samarbeidet var høyst kontroversielt likevel. Sebastian Kurz virker snarere utradisjonell, så her er det bare å følge med.

Les mer om

  1. Europa
  2. EU
  3. Ungarn
  4. Østerrike
  5. Europakommisjonen