Kommentar

Etterretningssjefen ba om en dans. Nå må han danse. | Joacim Lund

  • Joacim Lund
    Joacim Lund
    kommentator

Foto: Inge Grødum

Stiller du ikke til debatt, blir du ikke hørt. Du trenger ikke romavlytting for å avsløre det.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Etterretningstjenestens ydmyke bønn om å få overvåke mer, er omtrent som mensen: Et tilbakevendende fenomen. Den kommer ikke hver dag, men regelmessig nok til at noe er på tok når den uteblir.

Storebror er tilbake

I kveld er det duket for en ny runde i debatten om overvåkning på Litteraturhuset i Oslo, i regi av Datatilsynet og Nasjonal institusjon for menneskerettigheter. Timingen er neppe tilfeldig. Det er ikke mer enn et par uker siden etterretningssjef Morten Haga Lunde enda en gang foldet sine hender små i bønn om større adgang til å overvåke data og nettrafikk. Det er mer terror i Europa, sa Haga Lunde og minnet om at planleggingen av ugjerningene ofte foregår på nettet. Og det har han selvsagt helt rett i. Trusselbildet er endret.

Betyr det at vi samtidig må vinke farvel til privatlivet?

Les også

Borgarting advarer etterretningssjefen: «Dommerne må ikke oppfattes som E-tjenestens forlengede arm»

Etterretning er viktig ...

Den grundigste gjennomgangen av feltet så langt ble levert av det såkalte Lysne II-utvalget. De mener at Haga Lundes frykt er begrunnet.

«Vi er vitne til en kraftig eskalering av cybertrusler mot Norge og norske interesser, både i volum av angrep og i angrepenes kompleksitet», skrev utvalget i sin rapport. Utvalget pekte i tillegg – som etterretningssjefen – på en økende trussel fra internasjonal terrorisme.

Dette er selvsagt reelle trusler. Vi har alle sett terroren. Etterretning er et effektivt våpen i kampen for å sikre nasjonen og folket, for å være litt svulstig. Og akkurat det er viktig å forstå: Vi må ha etterretning. Ingen er uenig i det.

Spørsmålet er hvor grensen skal gå, i dobbelt forstand.

Lysne II-utvalget vil flytte denne grensen. De anbefaler å innføre et digitalt grenseforsvar (DGF) som gir etterretningssjefen det han ber om: Innsyn i datastrømmene over landegrensene. På grunn av den teknologiske utviklingen innebærer det også kommunikasjon mellom nordmenn i Norge, fordi datastrømmene uansett krysser landegrensene. Med andre ord vil PSTs og E-tjenestens fullmakter sauses sammen, og vi vil kunne havne i en situasjon der E-tjenesten overvåker egne borgere. Sånt blir det dårlig stemning av.

... og farlig.

Lysne II-utvalgets rapport har fått juling av høringsinstansene. At Datatilsynet friket ut var som forventet. Men de var ikke alene. Også Den norske dommerforening, Den internasjonale juristkommisjon og Tekna (Teknisk-naturvitenskapelig forening) sluttet seg til kritikken. Men på ett punkt er de alle skjønt enige med Lysne II-utvalget: «DGF er et potensielt svært personverninngripende virkemiddel».

De to første av de tre nevnte er naturlig nok mest opptatt av jusen, og mener at forslaget bryter med de grunnleggende krav til person- og kommunikasjonsvern alle borgere har etter Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjon og EU-/EØS-retten. Det betyr at det er lite sannsynlig at Regjeringen vil fremme et lovforslag etter Lysne II-utvalgets anbefalinger. Men også teknologisk er det vrient å overvåke de som overvåkes bør.

Alle kan kommunisere hemmelig

De siste årene er krypterte meldingstjenester blitt allemannseie. Selv Facebook Messenger har en hemmelig-innstilling som gjør at enhver Facebook-bruker enkelt kan dukke under etterretningssjefens radar, selv om han skulle få fullmaktene han ønsker seg. Andre slike tjenester er WhatsApp, Signal og Telegram. Felles for dem alle er såkalt ende til ende-kryptering, som betyr at meldingen kodes hos avsenderen med en «nøkkel» (dette skjer automatisk, brukeren trenger ikke tenke på det), og låses opp igjen med en annen nøkkel hos mottageren. Det gjør det vanskelig å overvåke. Både britiske og amerikanske statsledere har ønsket et forbud mot krypterte meldingstjenester, uten å få det gjennom. Mange kan ha et legitimt ønske å beskytte seg mot overvåking fra andre enn myndighetene.

Eg ser at du er trøtt

Den teknologiske utviklingen dundrer videre – og samfunnet med den. Gamle etterretningsmetoder blir utdatert, og nye må komme til. I den kommende regjeringsperioden vil det komme endringer, om enn ikke nødvendigvis i tråd med Lysne II-utvalgets anbefalinger.

«Vi må diskutere menneskerettighetene og personvernet nøye. Dette satt opp imot ønsket om å beskytte befolkningen i forhold til den enkeltes individuelle behov når det gjelder personvern og menneskerettigheter», sa etterretningssjef Morten Haga Lunde til NRK tidligere denne måneden. Han, av alle, etterlyste debatten vi trenger. Det er prisverdig. Men han takket nei da han ble invitert til kveldens debatt på Litteraturhuset.

Stiller du ikke til debatt, blir du ikke hørt. Du trenger ikke romavlytting for å avsløre det.

Disse tjenestene skaper hodebry for etterretningstjenesten:

Facebook Messenger er den vanligste av alle meldingstjenestene med ende til ende-kryptering. Når du skal sende en ny melding, kan du velge «hemmelig» og hvor lenge den skal være synlig før den slettes. Foto: Joacim Lund

WhatsApp er enormt populær utenfor Norge. Gratis meldinger, telefonsamtaler, videosamtaler og overføring av dokumenter. Foto: Joacim Lund

Signal er visstnok Edward Snowdens favoritt. Omtrent samme funksjoner som WhatsApp, men har i tillegg en innebygd ekstra sikkerhetsfunksjon som skal forhindre at noen sniker seg inn i midten. Foto: Joacim Lund

Telegram ble laget av Durov-brødrene, som også står bak Russlands største sosiale nettverk, det svært Facebook-lignende Vkontakte, også kalt VK. Ifølge brødrene selv lagde de Telegram for å kunne kommunisere uten å bli overvåket av de russiske sikkerhetstjenestene. Foto: Joacim Lund

Les mer om

  1. Kommentar Joacim Lund
  2. Teknologi
  3. Overvåking
  4. Etterretning
  5. Personvern
  6. Data
  7. PST