Kommentar

Hvorfor så vanskelige møter?

  • Aase Tveito

Foreldremøtekulturen er under lupen på Nationaltheatret. Her er publikum side om side med skuelpillerne Stine Mari Fyrileiv (t.v.) og Kai Remlov i stykket der en barnehage er scene. LISE ÅSERUD

Foreldremøtekulturen er under lupen i A-magasinet og på Nationaltheatret. Hvorfor er det så vanskelig å arrangere det gode foreldremøtet?

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg tror dette skyldes to forhold: Manglende konkretisering av hensikten med møtet og uheldig valg av informasjonskanal for generell informasjon fra skolen til foreldrene.

Hensikten med møtet

Gode møter forutsetter at alle deltagere forstår hensikten med møtet og hvilken rolle de selv har. Det er sjelden tilfelle i foreldremøter. Dermed blir de ubehagelige pliktløp både for skolen og foreldrene, selv om viljen er god på begge sider. De viktige diskusjonene er for sårbare for fellesmøter, og det uvesentlige diskuteres av møteplagerne.

På ungdomstrinnet hadde vår skole et rusforebyggende opplegg som involverte både foreldre og elever. Det ble arrangert to foreldremøter som en del av opplegget, og her svingte det av møtene! Det var også de eneste to foreldremøtene som startet med setningen: «Målet med dette møtet er...».

Skriftlig informasjon

De færreste lærere ser ut til å ha tillit til at foreldre kan lese, så det kommer mye muntlig informasjon i løpet av foreldremøtet. Mer informasjon bør formidles skriftlig i forkant av møtet. Det gjør det mulig å stille godt forberedt og det frigjør tid i møtet til mer konstruktive gjøremål. De som ikke evner eller gidder å lese informasjon som deles ut, vil uansett ikke huske det som blir sagt.

Skolen, som den profesjonelle part, bør kommunisere klart og tydelig hva som skal oppnås i hvert møte. Spørsmålet er: Hvordan vil dette møtet gjøre skolen vår til en bedre skole? Det må være klart for alle deltagere hvordan de kan bidra til det.

Landsbyfellesskap

Elin Ørjasæther skrev foreldremøter at det eneste hun hadde til felles med de andre tilstedeværende var at de bodde i samme skolekrets og hadde fått barn samme år. Det er for snevert. De fleste foreldre har det til felles at de ønsker best mulig lærings— og oppvekstmiljø for sine barn. Det er viktig å kjenne foreldrene til barnas klassekamerater. Da kan vi være en ressurs for hverandre. «It takes a village to raise a child», og foreldremøtene kan være en god arena for å skape «landsbyfellesskap». Likevel settes det sjelden av tid til at foreldrene kan bli kjent.

Hvordan ville skolen vært dersom vi ikke hadde organisert foreldrearbeid, og foreldrene ikke gjorde annet enn å være gode foreldre til sitt eget barn? Hva skal foreldremøtene egentlig bidra til, for hvem? Har vi svaret på det, vil færre grue seg til foreldremøtene.

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. NORGE

    Skole i særklasse: Har egne foreldremøter på somali

  2. DEBATT

    Det er ikke uvanlig at egenandelen for deltagelse i Norway Cup ligger på 7000 – 8000 kroner

  3. DEBATT

    Hvor er de viktigste foreldrene?

  4. NORGE

    Foreldre på Stavanger-skole må krysse av for hvilke julesanger barna deres får synge

  5. FAMILIE OG OPPVEKST

    Fem tips til foreldre ved skolestart

  6. FAMILIE OG OPPVEKST

    Mobbeekspert om halloween: – For mange barn er det nok en bekreftelse på at de ikke er ønsket