Kommentar

Det utføres for mange helseundersøkelser av friske personer | Helene Skjeggestad

La oss prøve noe nytt: Det er ikke alltid bedre med en helsetest for mye enn en for lite.

  • Helene Skjeggestad
    Korrespondent i Russland

«Vi sykeliggjør selve livet», skrev legen Gisle Roksund i et debattinnlegg i Dagbladet tidligere i år. Den frittalende spesialisten i allmenn- og samfunnsmedisin slår videre fast at det norske helsevesen har et overforbruk av enkelte helsetjenester.

At nordmenn tilbys for mye helsehjelp, snur opp ned på i hvert fall denne kommentatorens ryggmargsrefleks; nemlig at en bedring av helsevesenet må bety at flere får tilgang til bedre og et større utvalg av tjenester.

Men Roksund sier ofte det motsatte. Det gjør også Legeforeningen, sist i rapporten «For mye, for lite eller akkurat passe?»: Det er for mange helseundersøkelser av friske personer i Norge.

På den sikre siden?

Debatten fortjener å bli løftet opp igjen i forbindelse med lanseringen av et nytt helseatlas. Helseatlasene har som mål å kartlegge geografisk variasjon i bruken av helsetjenester, denne gang til eldre. Konklusjonen er at tjenestene varierer altfor mye. Bergens Tidende gjør som vi i pressen som regel gjør. De lager en sak på at det finnes en tjeneste som flere burde få, i dette tilfellet tilbud om en hjerteoperasjon. Det er en god sak.

Men det er også mulig å tenke motsatt og spørre hvorfor eldre utredes 11 ganger så ofte for demens i indre Oslo som i Telemark?

Legeforeningen skriver om tidlig diagnostisering av demens at «dersom en person som føler seg frisk, får vite at hun har forandringer i hjernen som kan ses hos pasienter med demens, vil det antageligvis kun føre til bekymring og sykeliggjøring i flere år før en eventuell debut av sykdommen.»

Med andre ord, det er ikke nødvendigvis et dårlig tilbud i Telemark. Det kan like godt være at det er tilbudet i indre Oslo som det må gjøres noe med. Det er i hvert fall en interessant diskusjon.

Det vanligste eksempelet på overforbruk er likevel blodprøver, røntgen- og andre bildeundersøkelser. Dette er prøver man tar «for å være på den sikre siden». Det høres ufarlig og fornuftig ut, men er det egentlig det?

  • KOMMENTAR OM OVERFORBRUK AV ANTIBIOTIKA: Fremveksten av bakterier som ikke kan behandles, er i ferd med å bli en av helsevesenets største utfordringer.

Negative konsekvenser

Det vanligste argumentet mot personer som advarer mot overforbruk, er at det bare handler om å spare penger. Personlig mener jeg at det er et veldig viktig argument, og at man i helsevesenet må bruke mer penger på de sykeste og mindre på friske. Ser man likevel bort fra dette argumentet, kommer undersøkelser begrunnet med «for sikkerhets skyld» med flere negative konsekvenser.

Alle virksomme medikamenter kan gi bivirkninger. Kombinasjonsbruk av flere medisiner kan gi enda flere. For eksempel vet man at mange eldre på sykehjem, tar svært mange medikamenter hver dag. Dessverre er det fremdeles mange leger som synes det er mer risikabelt for en pasient å slutte med en medisin enn å begynne på en ny.

Ytterligere undersøkelse kan også føre til skader. For eksempel vil en forhøyet PSA-verdi (ikke nødvendigvis kreft) etter en prostata-undersøkelse kunne føre til ytterligere biopsi som kan ende med en unødvendig operasjon eller en alvorlig infeksjon.

For å sette det litt på spissen: Hvor mange friske bryster skal man operere bort før det rettferdiggjør at man tar bort ett der det finnes celleforandringer som trolig vil utvikle seg til kreft?

Sterke krefter

En årsak til overforbruk er den enkeltes leges bekymring for å gjøre feil. Her spiller også mediene en rolle. Når leste du sist en kritisk artikkel om en lege som undersøkte for mye?

Grenseverdier for hva som anses å være en sykdom, flyttes også hele tiden slik at flere trenger medisin og behandling. For eksempel er grensene redusert for kolesterolnivå, diabetes, astma, hjerteinfarkt, hjertesvikt, osteoporose og kronisk nyresykdom.

Det er all grunn til å være skeptisk til hvem som tjener på at slike grenser blir flyttet på.

Redde for døden

Generelt er overforbruk av helsetjenester i Norge også et tegn på at selv om vi som folk stort sett er friske, er mange veldig bekymret.

Troen på at tidlig diagnostikk skal redde oss fra døden, er imidlertid sterkt overdrevet i den offentlige debatten.

Å teste ut noe «for sikkerhets skyld» setter også ofte i gang en uheldig tankeprosess med mye unødvendig bekymring – noe som heller ikke er bra for helsen.

Det er all grunn til å advare mot en økende medikalisering av naturlige menneskelige erfaringer som fødsel, aldring og smerte.

Livet er jo som kjent et livsfarlig prosjekt, men bekymringer for døden bør ikke ta oppmerksomheten fra det å leve. «Vi tester, for sikkerhets skyld» bør oftere byttes ut med «Nei, for Guds skyld, dette trenger du ikke!»

Les mer om

  1. Kommentar Helene Skjeggestad
  2. Legeforeningen
  3. Legemiddelindustrien
  4. Test
  5. Medisin
  6. Helene Skjeggestad

Kommentar Helene Skjeggestad

  1. KOMMENTAR

    «Velkommen til de sommerlige sensurleker!»

  2. KOMMENTAR

    « Nå blir «nei» det viktigste ordet for skolen »

  3. KOMMENTAR

    «Sett flomlyset på seksåringene»

  4. KOMMENTAR

    «Lærere klager mye. Det har de god grunn til. »

  5. KOMMENTAR

    «Den moderne og uavhengige kvinnen blir også slått.»

  6. KOMMENTAR

    Nok er nok. På tide å teste ut senere skolestart for gutter. | Helene Skjeggestad