Derfor blir ikke stormaktene enige om Syria

Et FN-mandat om en militæroperasjon i Syria er både viktig og uviktig. Det er viktig for å samle verdenssamfunnet om ett tiltak. Men det er uviktig fordi noen av stormaktene kommer til å slå til på egenhånd - uansett og uten å bli straffet for det.

Tidligere denne uken virket bildet klart, statsleder etter statsleder sto frem med klare utsagn om at tiden er inne for å gjøre noe med Syria. Angrepet med kjemiske våpen i forrige uke var dråpen som fikk retorikken til å renne over.

For det er fortsatt bare ord, ingen vet i dag sikkert hva som faktisk blir utfallet av den siste tidens krisemøter verden rundt.

De siste dagene har retorikken kræsjet med spesielt to ting: FN-sporet og innenrikspolitikk. Det er helt klart at Russland og Kina ikke vil stille seg bak et FN-mandat om bruk av militærmakt mot Syria. For de to landene sitter det svært langt inne å blande seg inn i det som kalles et lands «indre anliggender».

Russland hevder seg også nærmest lurt sist gang verdenssamfunnet sto foran en lignende avgjørelse, nemlig Libya i 2011. Da gikk Russland med på en operasjon for å redde sivilbefolkningen, men mener at mandatet ble misbrukt til å få drept Muammar al-Gadafi.

Stormakt-rivaliseringen mellom USA, Russland og Kina må heller ikke undervurderes. De to sistnevnte ser seg ikke tjent med å fremstå som nikkedukker for USA. Og nødvendigheten av å måtte «gjøre noe» i Syria oppleves mye mindre påtrengende i Russland og Kina, som ikke har noe tilsvarende press fra opinion og medier. Dermed må Vesten gå utenom FN, om de vil gå til aksjon. Men Vesten er selvfølgelig heller ikke en samlet enhet. Land som USA, Storbritannia og Danmark sier de er klare, men innenrikspolitisk er det kontroversielt. Meningsmålinger i USA og Danmark avslører en delt befolkning. Opposisjonen i Storbritannia har trukket i bremsene.

I tillegg har du land som Norge, som fortsatt følger et FN-spor som er dødt. Men også her er det politisk uenighet om hva som er det riktige å gjøre.

Konsekvensen av alt dette er alenegang. Det virker svært sannsynlig at USA vil gå til aksjon. Når, i hvilket omfang og sammen med hvem, er derimot uklart.