Kommentar

Alle de nordiske ble vraket. Resultatet er likevel godt nytt for Norge. | Øystein K. Langberg

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Kommentator

Ursula von der Leyen er blitt nominert som den første kvinnelige kommisjonspresidenten noensinne. Markus Schreiber / TT NYHETSBYRÅN

To av de mektigste stillingene i EU kan for første gang bli fylt av kvinner. Det er på høy tid.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er allerede blitt kalt «gamle Europa på sitt verste». Prosessen som ledet frem til nominasjonen av EUs nye lederteam var i alle fall alt annet enn forutsigbar. Ingen av dem som så ut til å være blant favorittene tidligere i uken, var blant de fire som inngikk i kompromissløsningen som ble hamret ut tirsdag.

Og til tross for at flere nordiske kandidater denne gangen var med i kampen om toppvervene, nådde ingen av dem opp. EUs danske konkurransekommissær Margrethe Vestager får ikke den mektige jobben som kommisjonspresident. I stedet gikk den til Tysklands erfarne forsvarsminister Ursula von der Leyen.

Erkki Liikanen and Olli Rehn, begge kandidater til å bli president for den europeiske sentralbanken (ECB), måtte se seg slått av franske Christine Lagarde, som frem til nå har vært sjef for Det internasjonale pengefondet (IMF).

Den belgiske statsministeren Charles Michel blir president i EU-rådet, mens Spanias utenriksminister Josep Borrell blir unionens utenrikssjef.

Les også

Boris Johnson er ikke en britisk Trump. Ennå. | Øystein K. Langberg

Får kritikk

Sammensetningen kan kritiseres for flere ting. De store EU-landene dominerer, og land i nord og i øst er ikke representert. Utvelgelsen bryter dessuten med det såkalte spisskandidatsystemet, der partiene i EU-parlamentet selv fremmer kandidater for kommisjonsposten. Fortsatt gjenstår det å se om parlamentet godkjenner kompromisset.

Det er imidlertid også positive sider ved løsningen. For første gang i historien ligger en kvinne an til å få jobben som president for EU-kommisjonen.

Von der Leyen har dessuten en imponerende bakgrunn. Syvbarnsmoren vokste opp i Brussel, er utdannet lege og snakker både tysk, fransk og engelsk flytende. Hun har sittet i Angela Merkels regjeringer sammenhengende siden 2005 – som den eneste i tillegg til Merkel selv.

Godt forhold til Norge

Som forsvarsminister har hun fått flere riper i lakken, og von der Leyen er ikke populær hjemme i Tyskland. Når det er sagt har hun med sine nær seks år i jobben overlevd vesentlig lenger i det tradisjonelt så skandalepregede forsvarsdepartementet enn de fem siste forgjengerne.

For Norge er nominasjonen av von der Leyen godt nytt av flere grunner. Hun kommer fra et land som er blant Norges viktigste allierte i Europa og som deler mange av de samme oppfatningene om unionens utvikling.

Men enda viktigere er det at von der Leyen har et godt forhold til den norske regjeringen og især utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Det kan være av stor betydning for et land som forsøker å påvirke utviklingen i en klubb det ikke er med i, men like fullt må akseptere lover og regler fra.

Von der Leyen er for eksempel blant EU-politikerne som har argumentert hardest for at utenforland som Norge skal kunne få delta i EUs forsvarssamarbeid. Dette er også et tema som opptar USA og andre NATO-land.

Les også

NATO lever greit med diktaturer. Tyrkias medlemskap trues av noe helt annet. | Øystein K. Langberg

Seier for Sør-Europa

Det er også positivt at en kvinne for første gang skal lede den europeiske sentralbanken. Lagarde er, i likhet med USAs sentralbanksjef, ikke økonom, men har bakgrunn som advokat. Lagarde har imidlertid vært finansminister i fire år og vært sjef for IMF i åtte.

For landene i Sør-Europa var det helt sentralt at posten ikke gikk til en tysker. Tyskland har gjennom hele eurokrisen har ønsket å føre en mindre ekspansiv pengepolitikk enn det den utgående sentralbanksjefen Mario Draghi la opp til.

Pengetrykkingen og de rekordlave rentene viste seg imidlertid å være helt nødvendig for å få økonomien i eurosonen opp og stå igjen, og det at Europa kom så sent i gang med dette, bidro sannsynligvis til å forlenge krisen.

Draghi har gjennom sin åtte år vist hvor mye makt som ligger i sentralbanksjefens hender, og det er liten tvil om at stillingen Lagarde nå tar over, er en av de viktigste i EU-systemet.

Både Lagarde og von der Leyen får store utfordringer i fanget og kan fort trå feil. Laber økonomisk vekst og en uavklart situasjon rundt brexit, er bare to av EUs mange hodepiner.

Men det at EU endelig får godt kvalifiserte kvinner i to av de mektigste stillingene, er en seier i seg selv. Det burde selvfølgelig ha skjedd for lenge siden.

https://api.schibsted.tech/proxy/content/v3/publication/ap/multimedias/b521c056a67ad69c8fb410a41807e27a/Spelt%3A%20Langberg? 1554730941485

Les mer om

  1. EU
  2. EU-parlamentet
  3. EU-kommisjonen
  4. EØS
  5. Tyskland
  6. Internasjonal politikk
  7. IMF

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Lederkabalen i EU klar: Dette er kvinnen som skal lede den mektige EU-kommisjonen.

  2. VERDEN

    Vinnerne, taperne og hemmeligheten Merkel tiet om. Slik var kampen om EUs lederkabal.

  3. LEDER

    Von der Leyen er et godt valg for Europa – og Norge

  4. KOMMENTAR

    EU lar seg ikke stoppe av brexit

  5. VERDEN

    Ursula von der Leyen blir første kvinne i EUs gjeveste toppjobb

  6. VERDEN

    Da «sushiforslaget» viste seg å være uspiselig, kokte det over Macron. I dag gjør EU-toppene et nytt forsøk på å bli enige.