Kommentar

PSTs vage ordbruk

  • Per Anders Madsen
    Per Anders Madsen
    Tidligere kulturredaktør i Aftenposten
Politidirektør Odd Reidar Humlegård og PST-sjef Benedicte Bjørnland etter en pressekonferanse i sommer om den daværende angivelig akutte terrortrusselen mot Norge.

Ny trusselvurdering. Politiets sikkerhetstjeneste må være så konkret, tydelig og sannferdig som mulig. Det motsatte er i seg selv en sikkerhetsutfordring.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

«PSTs trusselvurdering for 2014 er fortsatt gjeldende». Dette er første setning i den nye trusselvurderingen fra PST tirsdag. Hvorfor kommer den da?

Fordi PST mener de er i stand til å gi en tydeligere, spissere, vurdering av trusselbildet, samtidig som statsminister Erna Solberg (H) sa det eneste riktige, det eneste mulige, fra Stortingets talerstol: Vi kan ikke la oss diktere av terrororganisasjoner. De politiske beslutningene om militært engasjement i Irak ligger fast.

Hva er nytt?

I PSTs åpne trusselvurderingen fra mars het det at terrortrusselen mot Norge var skjerpet. Den største trusselen kommer fra et multietnisk, ekstremt miljø på Østlandet.

I dag betones det sterkere at radikalisering skjer uavhengig av dette miljøet, at aktiviteten er nettbasert og at de viktigste pådriverne opererer utenfor Norge. Tydeligere enn i mars understrekes den faren IS representerer, mens Al-Qaida ikke nevnes i den oppdaterte analysen fra PST. Det betyr at Syria-farere er sterkere i søkelyset enn noen gang.

PST viser også til at islamistisk terror i Europa de siste årene har vært lite komplekse, gjennomført med enkle våpen som det er lett å få tak i.

Ifølge politidirektør Odd Reidar Humlegård er trusselen bare skjerpet mot politiet selv, og situasjonen kan ikke sammenlignes med det som skjedde i juli. PST bygger på den talen som ble holdt av en IS-topp i september der sympatisører i vestlige land blir oppfordret til å angripe militært personell, politifolk og politikere.

Budskapet blir likevel tvetydig

Altså: Den typiske, symboltunge terroraksjon PST nå ser for seg, er en hjemvendt Syria-kriger som med kniv går løs på en statsråd, en politi— eller forsvarstopp, eventuelt personer lenger ned i hierarkiet hvis lederne er for vanskelig å ta. En slik aksjon ligger innenfor rammene av det bildet som ble tegnet i mars. Men PST mener at dette trusselbildet er skarpere nå.

Likevel blir budskapet blir tvetydig: For befolkningen generelt er situasjonen uendret, men vi i politiet må passe bedre på oss selv. Farligere, men ikke grunn til mer uro for deg og meg. Som før, men ikke helt.

LES OGSÅ:

Les også

Terrortrussel i sommer kostet 77,5 millioner

Hva betyr «sannsynlig»?

Kommunikasjonen er utydelig også på et mer grunnleggende plan. «Dette er et etterretningsprodukt,» sier PST-sjef Benedicte Bjørnland om analysen. «Det er ikke sikker viten, ingen eksakt vitenskap.»

Det er selvfølgelig sant. Men hva betyr det egentlig når PST skriver at «innenfor de kommende 12 månedene er det sannsynlig at det kan trues med, og bli forsøkt utført, terrorangrep i Norge.» Mener PST at det er sannsynlighetsovervekt? Eller 20 prosent sannsynlig? 70 prosent?

En så vag begrepsbruk gir inntrykk av at det like gjerne kunne stått «mulig» som «sannsynlig». At det kan skje et terrorangrep har vi visst lenge.

Aldri klare svar

Det foreligger ikke konkrete opplysninger om økt terrorfare i Norge, i motsetning til situasjonen i sommer, var politiets budskap tirsdag. Men det er grunn til å huske hvordan Bjørnland også ordla seg et par uker etter at situasjonen da var blitt normalisert igjen. Hun innrømmet at Norge trolig aldri vil få svar på hvor reell terrortrusselen var.

«Det er vanskelig nå i ettertid å si noe om troverdigheten til den informasjonen som tilfløt oss,» sa hun.

PST prøver å tolke samfunnet, forstå viktige utviklingstrekk, ellers hadde vi ikke gjort jobben vår, sa Benedicte Bjørnland tirsdag.

Men PST er ikke noe vanlig seminar heller. Når Politiets sikkerhetstjeneste går ut med et oppdatert, skjerpet trusselbilde bare et halvt år etter den åpne trusselvurderingen — samme dag som statsministeren redegjør for Norges militære engasjement i Irak - skaper det en viss oppmerksomhet. For å si det forsiktig.

PSTs kommunikasjon til samfunnet må være så konkret, tydelig og sannferdig som overhodet mulig. Det motsatte vil på sikt undergrave etatens troverdighet, noe som i seg selv svekker samfunnssikkerheten.

Twitter: @perandersmadsen

Les også:

Les også

  1. Anundsen holder døra på gløtt for masse-overvåking

  2. Varsler forsøk på terror mot Norge

  3. Ap: Trusselen endrer ikke norsk Irak-bidrag

  4. «Vi må vente at flere terrorplaner blir utført i Norge»

Les mer om

  1. Kultur
  2. PST