Kommentar

Löfvens ydmykhet | Therese Sollien

  • Therese Sollien
    Therese Sollien
    Kommentator

Foto: Marvin Halleraker / marvin@marvin.no

Ulf Kristersson (M) mislyktes i å danne regjering. Han kan trøste seg med at det ikke blir noe lettere for Stefan Löfven (S).

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Søndag kunngjorde Ulf Kristersson, lederen for Moderaterna (M), at han ga opp etter å ha forsøkt i to uker å danne regjering.

Forutsetningene var ikke til stede for å få igjennom Alliansens førstevalg, det vil si en borgerlig regjering som i så fall ville måtte innebære samarbeid med Sverigedemokraterna (SD) på et eller annet vis. Det kunne hverken Jan Björklund (Liberalerna) eller Annie Lööf (Centerpartiet) gå med på.

Kommentarfeltet under Facebook-posten der Kristersson redegjorde for at han nå ga opp, var nådeløst – helt til noen i partiapparatet røktet ordskiftet og slettet de mest infame kommentarene. Annenhver kommentar lød «gå av» eller «nyvalg», dertil var kommentarfeltet krydret med skjellsord som «tøffel» eller emotikons med klovnefjes.

Et godt stykke ned i kommentarfeltet dukket det opp en fornuftens røst: «Dere som skriver at han bør gå av, hva vil dere ha i stedet?»

Spørsmålet var betimelig, for Kristerssons største problem er at alle partilederne gjør som de lovet før valget. Kristersson kan ikke trylle. Skal kabalen gå opp, må noen melde overgang til motsatt side av den de flagget tilhørighet til før valget eller vise vilje til å inkludere SD.

Les også

Sverige prøver å skaffe en regjering. Dette skjer nå.

Samlingsregjering bare i krise

En konstellasjon som Liberalerna derimot kunne tenke seg å støtte, er den tyske varianten av en storkoalisjon, der Moderaterna samarbeider med Socialdemokraterna.

En samlingsregjering med Moderaterna og Socialdemokraterna er likevel slett ikke på ønskelisten til Kristersson. «Samlingsregjeringer synes jeg man skal spare til man er i krig eller nasjonal krise», sa han. Ordvalget var neppe tilfeldig. Forrige gang Sverige hadde en slik regjeringskonstellasjon, var nettopp under annen verdenskrig. At hverken Moderaterna eller Socialdemokraterna er villig til å oppgi statsministerposten, kan neppe sies å være en krise i samme størrelsesorden.

For Stefan Löfven (S) er heller ikke forberedt på å oppgi statsministerrollen uten videre. «Det er slik at det største partiet, som dessuten leder den største blokken, rimeligvis bør ha statsministerposten», sier Löfven.

Et blokkoverskridende samarbeid vil kreve ydmykhet, mener lederen for Socialdemokraterna. Men det får tydeligvis være grenser for ydmykhet også.

Den største fisken i en stor dam

Teknisk sett har Löfven rett i at Socialdemokraterna er det største partiet, og at hans blokk er størst. Men dersom man regner det sosialkonservative og nasjonalistiske Sverigedemokraterna inn under den borgerlige blokken, som man rimeligvis bør gjøre – til tross for at de andre konservative partiene fremdeles ikke vil ta i SD med ildtang – tapte Löfven dette valget med god margin. Syv av ti velgere oppfatter SD som et høyreparti. Bare én av ti oppfatter SD som et sentrumsparti.

Löfven ble kort og godt avsatt i høstens riksdagsvalg, men noen særlig ydmykhet for hans del kan man vanskelig spore. Tvert om vil han beholde statsministerposisjonen og ha Centerpartiet, og kanskje også Liberalerna og Miljøpartiet, med på sitt prosjekt.

Riktignok hevder han at han er villig til å gå med på en del konsesjoner, blant annet innenfor arbeidsretten, for å skape mer fleksibilitet for bedriftene og få dem til å tore å ansette flere.

– Vi skal søke etter løsninger der alle parter kan vinne på et samarbeid. Vi sosialdemokrater er fullt klar over at tiden da vi hadde egen majoritet, for lenge siden er forbi, sier han.

Annie Lööf (C) ble ikke uten videre imponert.

– Det er jo interessant at Löfven er interessert i å snakke politikk når det virker som om han skal få sonderingsoppdraget, sa hun til Sveriges Radio.

Kan få flertall

Dersom Lööf går i regjering med den rødgrønne blokken til Löfven, får regjeringen nøyaktig 175 mandater (144+31) og dermed det minste mulige flertallet av 349 mandater totalt.

Tirsdag morgen møtte Löfven likevel Kristersson, for ordens skyld. Møtet ble unnagjort på 20 minutter.

Det må man tolke som at ingen av dem synes landet er i virkelig krise ennå. Det kan bli lenge til Sverige får en ny regjering.

Les mer om

  1. Therese Sollien
  2. Socialdemokraterna
  3. Stefan Löfven
  4. Moderaterna
  5. Sverige

Flere artikler

  1. KOMMENTAR
    Publisert:

    Ulf Kristersson mislyktes i å danne regjering. Han kan trøste seg med at det ikke blir noe lettere for Stefan Löfven.

  2. VERDEN
    Publisert:

    KORT FORKLART: Stefan Löfven er avhengig av at noen tar «en Hareide» for å fortsette som statsminister.

  3. VERDEN
    Publisert:

    Svensk høyreside er splittet – knuser Kristerssons drøm

  4. VERDEN
    Publisert:

    Centern vil stemme nei til Kristersson

  5. VERDEN
    Publisert:

    Centerpartiet og Liberalerna støtter regjering med Löfven

  6. VERDEN
    Publisert:

    Svensker bosatt i utlandet kan avgjøre valget